Dette er en gate i den italienske byen San Fiorano, som har vært i karantene i mer enn to uker. Bildet er tatt av en lokal lærer.
Dette er en gate i den italienske byen San Fiorano, som har vært i karantene i mer enn to uker. Bildet er tatt av en lokal lærer.

Hva gjør karantene med folks psyke?

Og hvordan kan det gjøres bedre? I forbindelse med korona-utbruddet har forskere gått gjennom tidligere forskning på karantener.

Publisert

Å bli satt i karantene er et mye brukt virkemiddel i forbindelse med årets koronavirus-utbrudd. For eksempel ble 83 nordmenn som hadde vært i Nord-Italia satt i karantene etter å ha kommet med fly 7. mars, ifølge VG.

Folkehelseinstituttet anbefaler hjemmekarantene for folk som har vært i nærkontakt med et bekreftet sykdomstilfelle, og for de som har vært i områder med utbredt spredning. Alle anbefalingene kan leses hos FHI.

De som er i karantene kan fortsatt gå ut av huset, de skal bare ikke gå på jobb eller andre steder hvor folk samles, for eksempel offentlig transport.

Karantene er ikke det samme som isolering. Hjemmeisolering skjer når man mistenker smitte, eller er bekreftet smittet. Da kan man ikke gå ut, ifølge FHI.

Men hvilke psykologiske konsekvenser får egentlig en karantene på folk som havner i en?

En forskergruppe har raskt gått gjennom rundt 25 studier på tidligere tilfeller hvor karantene av enkeltpersoner har blitt brukt som virkemiddel for å hindre spredning av sykdommer.

Dette skjedde blant annet under SARS-utbruddet i Asia og i Canada i 2003-2004, hvor mye helsepersonell havnet i karantene. Da var den anbefalte karantene-tiden på ni dager.

Forskerne kommer også med en rekke råd til hvordan karantene-bruk under det nåværende koronavirus-utbruddet kan bli bedre.

Studien er publisert i tidsskriftet The Lancet.

Sinne, depresjon

Studiene forskerne har gått gjennom er både basert på intervjuer med folk som har vært i karantene og spørreskjema blant folk i karantene og med oppfølging over lengre tid.

Resultatene er ofte sammenlignet med folk som ikke har vært i karantene i den samme perioden.

Mange rapporte om økte symptomer på psykologisk stress. Dette kunne være depresjon, stress, irritabilitet, søvnmangel og mer sinne.

I en kinesisk studie, publisert i tidsskriftet The Canadian Journal of Psychiatry, fant forskere også ut at karantene kunne henge sammen med større risiko for å utvikle post-traumatisk stress-symptomer i lengre tid etterpå, hos helsepersonell som havnet i karantene etter SARS-utbruddet.

Flere studier konkluderer også med økt angst blant de som havnet i karantene. En studie på helsepersonell etter SARS-utbruddet viste at visse effekter kunne vedvare etter karantenen, det forskerne kaller unnvikelsesoppførsel.

Det kan være å minimere kontakt med andre mennesker, eller droppe å gå på jobb.

Råd fra forskerne

Basert på studiene, mener forskerne bak den nye samlestudien at visse grep kan tas for å gjøre karantene til en bedre opplevelse, etter forholdene.

Flere studier viste at lengre karantener, i mer enn ti dager, kan henge sammen med dårligere mental helse. Derfor anbefaler de å holde karantenen så kort som mulig, innenfor det som er medisinsk forsvarlig.

Selv en kort forlengelse av karantenen kan oppleves som svært frustrerende, ifølge forskerne. Karantene uten noen tidsramme kan være mer frustrerende enn karantene med klare rammer.

De anbefaler også å gi så mye informasjon som mulig. Forskerne viser til at folk i karantene ofte er redde for å bli syke eller smitte andre, og at denne frykten kan bli verre av manglende informasjon.

Dermed burde folk få så god informasjon som mulig om sykdommen det gjelder.

Et annet karantene-problem handler om å få nok forsyninger, vann, mat og medisinsk utstyr ut til folk, og flere studier viste at dette hadde vært et problem under forskjellige typer utbrudd. Dette krever mye koordinering fra myndighetene.

Å være i karantene kan være svært kjedelig og isolerende, noe som kan påvirke psykisk helse. Forskerne mener folk i karantene burde få råd til hvordan de skal holde kjedsomheten på avstand, og hvordan de skal takle isolasjonen. For folk som ikke er i hjemmekarantene, men i karantene et annet sted, anbefaler forskerne å gi dem tilgang til mobiltelefoner, ladere, internett og muligheten til å være i kontakt med kjente.

Forskerne understreker at dette er et hastearbeid, siden samlestudien har blitt raskt satt sammen på grunn av koronavirusets spredning.

Forskerne er også opptatt av å formidle at karantene fortsatt må brukes, selv om det kan ha negative effekter på folk. Men de er også klare på at karantene burde håndteres riktig, for å gjøre det så skånsomt som mulig.

Referanse:

Brooks mfl: The psychological impact of quarantine and how to reduce it: rapid review of the evidence. The Lancet, 2020. DOI: 10.1016/ S0140-6736(20)30460-8