Ikke ett eneste barn under ti år har til nå dødd av koronaviruset. Barn rammes trolig sjeldnere og de får klart mildere symptomer av viruset. Dette er så langt et mysterium. Finner forskere svaret, kan det hjelpe oss i kampen mot viruset.
Ikke ett eneste barn under ti år har til nå dødd av koronaviruset. Barn rammes trolig sjeldnere og de får klart mildere symptomer av viruset. Dette er så langt et mysterium. Finner forskere svaret, kan det hjelpe oss i kampen mot viruset.

Hvorfor rammes ikke barn like hardt av koronaviruset?

Hvorfor smittes barn så lite og hvorfor blir de så lite syke? Vi vet ikke. forskning.no har likevel spurt fem norske forskere om hva de tror forklaringen kan være.

Publisert

Ingen barn i verden under ti år er så langt døde av Covid-19.

Av rundt 1500 bekreftet koronasmittede i Norge til nå, så er bare 12 barn under ti år.

Barn og unge er mer utsatt for virussmitte enn voksne. De blir oftere forkjølet – og hver vinter smittes de tre-fire ganger så ofte av den vanlige sesonginfluensaen.

Men bare noen få barn og relativt få ungdommer later til å ha blitt smittet av SARS-CoV 2-viruset.

Og blir de smittet, så er symptomene mildere enn hos voksne.

Museunger slapp også unna

I et laboratorium på Universitetet i Texas gjorde forskeren Vineet Menachery for en tid siden et forsøk. Det er nå brått blitt veldig aktuelt.

Sammen med kolleger smittet han unge og godt voksne mus med koronaviruset fra SARS-epidemien i 2003 (SARS CoV-1). Dette viruset har gener som ligner mye på SARS CoV-2-viruset som nå herjer.

Eldre mus fikk ødelagt både lungene sine og andre kroppsdeler. Forskerne så at immunforsvaret deres overreagerte. Det gikk alt for aggressivt til angrep på på koronaviruset.

De unge musene ble kvitt virusinfeksjonen.

– Det var den aggressive overreaksjonen fra immunsystemet hos de voksne musene som tok knekken på dem, mer enn selve infeksjonen fra viruset.

– Det var som om hele beredskapsstyrken hos politiet kom stormende fullt bevæpnet inn gjennom døra for å ta en småforbryter, sier Menachery til avisa Washington Post.

Hvorfor skjedde ikke det samme hos musungene?

– Det er jo fantastisk

– Det er jo fantastisk at barn later til å rammes så lite av denne pandemien, sier Hasse Melbye, professor i allmennmedisin ved UiT – Norges arktiske universitet.

Melbye minner om at barn også kan ha alvorlige underliggende sykdommer som kan gjøre dem mer utsatt enn andre ved en viruspandemi. Det kan være barn med sykdommer som cystisk fibrose eller medfødt hjertefeil.

– Om heller ikke disse barna er spesielt utsatt for koronaviruset, så er jo det veldig bra!

Når forskning.no ber Melbye om å spekulere rundt en forklaring, peker han på at barn blir mindre syke enn voksne også når de får influensa.

– Så det er ikke så overraskende at det også kan gjelde koronavirus.

Hasse Melbye er professor ved universitetet i Tromsø.
Hasse Melbye er professor ved universitetet i Tromsø.

Barn har mindre utviklet immunforsvar

Når forskning.no spør Fredrik Müller, professor i mikrobiologi ved Universitetet i Oslo (UiO), så svarer han:

– Vi vet at barn lettere smittes av virus enn voksne.

– Men en aktuell hypotese er at immunforsvaret hos voksne overdriver forsvaret sitt i møtet med dette nye koronaviruset. Det er en kjent sak at ved mange infeksjoner, så skaper immunforsvarets reaksjon større problemer enn selve sykdommen.

– Kanskje handler dette om at immunforsvaret hos barn er mindre utviklet, foreslår Müller.

Susanne Dudman, også medisinsk forsker ved Universitetet i Oslo, peker på bindingsstedene for virus i luftveiene våre som en mulig forklaring.

– Barn har mindre av disse bindingsstedene i nedre luftveier enn voksne, forteller hun.

Dudman trekker som Melbye og Müller, i tillegg fram at voksne og eldre kan ha en immunrespons på virus som er mindre hensiktsmessig enn hos barn.

Vanlig influensa rammer spesielt de yngste og de eldste. De yngste fordi de har et lite utviklet immunforsvar og de eldste fordi de har et svekket immunforsvar. Hvorfor rammer koronaviruset annerledes?
Vanlig influensa rammer spesielt de yngste og de eldste. De yngste fordi de har et lite utviklet immunforsvar og de eldste fordi de har et svekket immunforsvar. Hvorfor rammer koronaviruset annerledes?

Immunforsvaret hos voksne er «fullt»

Anne Spurkland, professor i molekylær immunologi ved UiO, har også spekulert på om forklaringen kan være så enkel som at barn slipper lettere unna mange sykdommer enn voksne.

– At barn får ganske milde symptomer mens voksne blir dårligere, er jo et kjent fenomen.

– Får for eksempel voksne en barnesykdom som kusma eller meslinger, så blir de gjerne mye sykere enn det barn gjør. Barnesykdommer hos voksne kan bli riktig ille, sier Spurkland.

Hun forteller at en av grunnene til dette kan være at den delen av immunforsvaret vårt som tilpasses oss opp gjennom livet, blir «fylt opp».

Etter hvert som vi stifter bekjentskap med stadig flere virus og bakterier, så får vi stadig flere erfarne lymfocytter hos de hvite blodlegemene som strømmer rundt i kroppen vår på jakt etter skadelige inntrengere.

Disse erfarne lymfocyttene «husker» tidligere infeksjoner. De kan kjenne igjen virus og bakterier vi har møtt tidligere.

Men vi har bare plass til et begrenset antall av de vanligvis så gode hjelperne.

Anne Spurkland forsker på immunforsvaret ved Universitetet i Oslo.
Anne Spurkland forsker på immunforsvaret ved Universitetet i Oslo.

Tenk på det som et melkeglass

– Tenk gjerne på immunforsvaret vårt som et melkeglass, foreslår Spurkland.

– Hos godt voksne og eldre er dette melkeglasset fylt nesten helt opp til kanten, det er ikke plass til særlig mye mer.

– Hos barn er det fortsatt god plass.

– Derfor er det ikke noe problem for barns immunforsvar å håndtere stadig nye infeksjoner som dukker opp.

På toppen av dette blir voksne og eldres immunforsvar slitent. På samme måte som håret gråner og huden blir tynnere og mindre elastisk, blir også immunforsvaret vårt eldre og mindre smidig etter som årene går.

– Dette kan forklare at eldre blir sykere, foreslår Spurkland.

Immunforsvaret deres er ikke like raskt som hos barn og oppdager ikke virus like kjapt. Derfor klarer det heller ikke å begrense skadevirkningene av viruset like bra.

Oppdager vi ikke smittede barn?

Olav Hungnes forsker på influensa hos Folkehelseinstituttet.

– Dette er et tema hvor mangelen på kunnskap er stor, minner han om.

Og peker på at det kanskje kan være en helt annen forklaring på hvorfor vi finner færre barn som er smittet av koronaviruset:

– Vi må jo først bli sikre på at det virkelig er slik. Kan hende er det bare sånn at mange barn går under radaren, fordi de blir mindre syke av viruset enn voksne.

– Kanskje oppdager vi bare ikke de koronasmittede barna. Vi kan ikke utelukke at mange barn blir smittet, uten at vi vet det.

Dette er iallfall noe helsemyndighetene – inntil videre – må anta.

Spesielt alvorlig kan dette bli om barn bringer viruset bak Covid-19 videre til eldre og syke. Smittevernforskere vet fra før at barn er svært effektive spredere av influensaviruset.

Finner det samme i Kina og USA

Barn kan altså bli smittet av koronaviruset.

Men blant de nesten 45 000 bekreftede smittetilfellene i Kina fram til 11. februar, var det som nevnt ingen barn under ti år som døde. Bare 1 person under 20 år døde.

Blant voksne og eldre døde til sammenligning 1022 personer. Dette framkommer i en stor kinesisk studie som du kan lese mer om her:

Verdens helseorganisasjon (WHO) sin utsendte forskergruppe til Kina rapporterer at bare 2,4 prosent av dem som ble registrert smittet fram til 20. februar, var barn og unge under 18 år.

WHO-forskerne har intervjuet flere familier hvor noen er blitt smittet. De har ikke fått høre om ett eneste tilfelle der noen mistenker at barn har smittet voksne.

Likevel understreker også WHO-forskerne at det fortsatt er for tidlig å si sikkert hvilken rolle barn spiller i sammenheng med koronasmitte.

Også i delstaten Washington i USA der mange er rammet av koronaviruset, ser forskere et lignende mønster: Barn kan bli smittet av koronaviruset og de kan bli syke, men færre barn smittes og færre blir alvorlig syke enn blant voksne.

Ny kinesisk studie med tilsvarende funn

En helt ny studie fra Kina som nettopp er blitt publisert i forskningstidsskriftet Nature, bekrefter også den at barn og unge i liten grad smittes.

Studien finner heller ikke at barn blir alvorlig syke.

Denne studien har sett på til sammen 745 barn og unge som enten har vært i nærkontakt med smittede personer eller som bor i familier hvor noen er smittet av SARS-CoV 2-viruset.

Av disse testet bare ti barn og unge (1,3 prosent) positivt på viruset.

Av 3 174 voksne som også hadde vært i kontakt med de samme smittede i byen Wuhan i Kina, var det 111 personer (3,5 prosent) som testet positivt.

Ingen barn alvorlig syke

De ti barna og ungdommene som hadde fått viruset var i alderen 2 måneder til 15 år. Alle ble innlagt på et sykehus i Wuhan for undersøkelser.

Der fastslo forskerne at syv av barna hadde feber (ikke høy), fem av dem hostet, fire hadde sår hals, tre hadde diaré og to hadde tett eller rennende nese.

Men ingen av disse barna hadde Covid-19 symptomer vi etter hvert vet er vanlige hos voksne. Dette er symptomer som å føle seg utmattet og ikke minst tungpustethet.

Da barnas lunger ble undersøkt på sykehuset, så fant forskerne mindre endringer i lungene hos fem av barna og ingen endringer hos de fem andre. Ingen hadde utviklet lungebetennelse. Ingen hadde heller behov for noen form for intensivbehandling.

Når barn blir syke av koronaviruset, er symptomene de får ganske lik forkjølelse. De kan få feber og hoste.
Når barn blir syke av koronaviruset, er symptomene de får ganske lik forkjølelse. De kan få feber og hoste.

Advarer om avføring

De kinesiske forskerne bak denne studien konkluderer også med at barn og unge i mindre grad enn voksne smittes av koronaviruset.

Og de som smittes later til å utvikle mildere symptomer enn voksne.

Samtidig advarer også disse forskerne om at de mildere symptomene hos koronasmittede barn og unge, kan gjøre det vanskeligere å oppdage dem som er bærere av viruset.

Et muligens interessant funn i den samme studien i Nature er at viruset ble funnet i endetarmen hos åtte av de ti barna. De kinesiske forskerne oppdaget også at viruset trolig kan opptre i avføringen hos barna en stund etter at det ikke lenger er mulig å finne det i nesen deres. Avføring kan altså være en mulig smittevei for Covid-19 fra barn til andre.

Men det vet vi ikke sikkert.

Ligger forklaringen i immunsystemet?

En svært aktuell forklaring på hvorfor musebarn og menneskebarn blir mindre syke av koronavirus, er altså immunforsvaret.

Musebarn og menneskebarn har et lite utviklet immunforsvar.

Hos voksne er immunforsvaret velutviklet – og risikerer å reagere alt for kraftig på viruset.

Det sender inn hundre «politifolk» på en gang for å ta det som muligens bare er en småforbryter. Alt oppstyret disse tungt bevæpnede politifolkene lager nede i lungene våre, skaper mye mer trøbbel enn det forbryteren selv klarer å gjøre.

Og som om ikke det var nok, later det til at immunforsvaret hos voksne og eldre også kan reagere på sin egen overreaksjon. Fordi det blir så mye oppstyr nede i lungene, så gir alarmsentralen beskjed om å sende inn enda flere hundre politifolk, også de med beskjed om å rydde opp.

Masse døde celler blir liggende igjen på slagmarken nede i lungene. De blokkerer luftveiene hos pasienten. Dermed blir det vanskelig for offeret å puste.

Tungpustethet er vanlig hos Covid-19-syke voksne, men ikke hos barn.

En cytokin-storm

Forskere har et navn på det du leser om her. De kaller det en cytokin-storm.

I en artikkel hos tidsskriftet The Lancet den 16. mars oppfordrer en gruppe britiske forskere helsepersonell til å være ekstra oppmerksom på det som heter cytokin-storm-syndrom. Alle pasienter som er blitt alvorlig syke av Covid-19 bør kontrolleres for dette, oppfordrer de. Flere legemidler kan være aktuelle for å hjelpe dem.

Pardoksalt nok kan det altså være det uferdige immunforsvaret som gjør at barn slipper lettere unna Covid-19.

De slipper å få alle politifolkene på besøk.

Under de to tidligere koronavirus-epidemiene i 2003 (SARS) og 2012 (MERS) så forskere akkurat det samme: Barn ble langt mindre rammet enn voksne.

SARS i 2003 kostet 774 mennesker livet.

Ikke en eneste av disse var barn.

Referanser og kilder:

Yi Xu m.fl: «Characteristics of pediatric SARS-CoV-2 infection and potential evidence for persistent fecal viral shedding», Naturemedicine, 13. mars 2020. Artikkelen.

WHO: «Report of the WHO-China Joint Mission on Coronavirus Disease 2019 (COVID-19)», 16-24 februar 2020.

Washington Post: «Coronavirus is mysteriously sparing kids and killing the elderly. Understanding why may help defeat the virus.», 10. Mars 2020. Artikkelen.