Statsepidemolog Anders Tegnell har hatt støtte i den svenske befolkningen under koronakrisen. En mann gikk så langt som til å tatovere ham på armen. Vil han angre?
Statsepidemolog Anders Tegnell har hatt støtte i den svenske befolkningen under koronakrisen. En mann gikk så langt som til å tatovere ham på armen. Vil han angre?

Hva skjer med den svenske tilliten under koronakrisen?

Svenskene hadde høy tillit til sine korona-eksperter i starten av pandemien. Dette er i ferd med å endre seg, kan en fersk spørreundersøkelse tyde på.

Publisert

Mens kritikken fra utlandet har haglet, har svensker flest lenge gitt støtte til sine korona-eksperter.

En pågående undersøkelse fra det svenske Vetenskap & Allmännhet tar temperaturen på svenskenes tillit.

De følger nå nøye med på hva som skjer med svenskenes tillit til til ulike yrkesgrupper under koronakrisen, som helsepersonell, politikere, myndigheter, forskere og journalister.

Deres siste spørreundersøkelse kan tyde på at det skjer en endring i opinionen nå.

Endring fra mars til mai

Jevnlig spør de et panel med rundt 1000 tilfeldig utvalgte svensker hvem de har mest tillit til. Dette gjør de i samarbeid med forskere ved Karolinska Institutet og Södertörns högskola.

Da de gjorde en spørreundersøkelse blant tilfeldige svensker i slutten av mars og i begynnelsen av april kunne mye tyde på at befolkningen sluttet opp om myndighetenes strategi.

90 prosent oppga i begynnelsen av april at de hadde ganske mye eller stor tillit til forskere. I midten av mai var tilliten sunket til 82 prosent.

Tilliten til politikere hadde sunket fra 43 prosent til 28 prosent. Også tilliten til offentlige ansatte hadde gått noe ned.

Færre har også tillit til journalister enn for halvannen måned tidligere. Tilliten til denne yrkesgruppen sank fra 26 prosent til 18 prosent i perioden.

Tilliten til leger og helsepersonell har imidlertid holdt seg stabilt på rundt 90 prosent.

Generelt høy tillit i Sverige

Svenskene hadde i utgangspunktet veldig høyt tillit både til politikere og myndigheter før koronakrisen, sammenliknet med andre land. Det er derfor interessant for forskerne å følge med på hva som skjer med denne tilliten under koronakrisen.

Sverige har som kjent valgt en annen strategi i møtet med koronaviruset enn Norge og de fleste andre land. De har ikke stengt ned samfunnet så mye som vi har gjort.

Det har nå vist seg at tallet på døde i Sverige ligger langt høyere enn de fleste andre naboland.

Litt større uenighet

Forskerne spør også panelet om de oppfatter at de ulike yrkesgruppene som håndterer pandemien står fram som enige innad.

I målingen i mai er det flere som mener at forskere er uenige om hvordan viruset skal håndteres, sammenliknet med i mars.

Panelet oppfatter det også som om uenigheten blant politikeren har blitt noe større.

De spurte har også mistet noe tro på de store nyhetsmedienes rapportering om koronaviruset. I april hadde 83 prosent tillit til rapporteringen fra Sveriges Televisjon (SVT). I mai hadde dette falt til 75 prosent.

Kritikken kommer nå

Da de første tallene fra denne undersøkelsen kom i begynnelsen av april intervjuet forskning.no den svenske medieforskeren Marina Ghesetti. Hun er universitetslektor i journalistikk, medier og kommunikasjon ved Universitetet i Gøteborg.

Hun sa den gang:

– Når det er en krise, så slutter folk opp om myndighetene. Det har man også sett ved tidligere kriser. Etter hvert, når folk begynner å ane hvordan det vil utvikle seg og ende, da kommer kritikken. Da kan også tilliten svekkes, mener hun.

På spørsmål om hun trodde kritikken kom til å øke når tallet på smittede og døde i Stockholm økte, svarte hun:

– Ja, jeg tror det blir flere krav om at noe må gjøres hvis dette fortsetter. Det skal bli spennende å se hvordan dette utvikler seg, for forskerne skal følge opp denne studien med nye målinger.