Statsepidemolog Anders Tegnell, en av lederene i den svenske Folkhälsomyndigheten, har stor innflytelse på Sveriges valg av strategi for å kjempe mot koronaviruset. Politikerne spiller annenfiolin sammenliknet med i Norge.
Statsepidemolog Anders Tegnell, en av lederene i den svenske Folkhälsomyndigheten, har stor innflytelse på Sveriges valg av strategi for å kjempe mot koronaviruset. Politikerne spiller annenfiolin sammenliknet med i Norge.

Svenskene stoler på ekspertene sine i koronakrisen

I Norge rister mange på hodet av svenskene om dagen. Men i Sverige er det stor oppslutning om landets korona-eksperter, kan en fersk undersøkelse tyde på.

Publisert

Mens vi stenger ned det meste av samfunnet, lever de nesten som vanlig rett over grensen.

Heller ikke i det medisinske tidsskriftet Lancet har svenskenes strategi gått ubemerket hen.

Redaktørene i det som kanskje er et av verdens mest anerkjente forskningstidsskrifter, rapporterer om voksende sinne i den svenske befolkningen mot svenske ledere som ikke har sørget for nok testutstyr, smittevernutstyr eller respiratorer til sykehus hvor kapasiteten er sprengt.

Men er nå det riktig?

En ny opinionsundersøkelse fra svenske Vetenskap & Allmännhet tyder ikke på det.

Der spør forskerne et tilfeldig utvalg svensker hvem de har mest tillit til under koronakrisen. Svaret kan muligens overraske noen.

Overveldende flertall har tillit

Et overveldende flertall på 91 prosent sier at de har ganske mye eller stor tillit til leger og sykehuspersonell.

Forskere som uttaler seg om koronakrisen i mediene er det 87 prosent som har stor tillit til blant de spurte.

I alt 60 prosent har ganske mye eller stor tillit til personer ansatt i offentlige tjenester.

Betydelig lavere tillit har folk til politikere (33 prosent) og journalister (17 prosent).

– Politisk handlekraft er å stole på ekspertene

forskning.no får tak i den svenske medieforskeren Marina Ghersetti mens hun sitter i bilen på vei til hytta (i Sverige) fredag ettermiddag.

– Når landet blir utsatt for en trussel, som man kan si at dette koronaviruset er, så har politikere en trang til å vise seg handlingskraftige. Det kan de være uansett hva ekspertene sier, påpeker hun.

Marina Ghersetti tror at kritikken kan komme til å øke mot den svenske strategien.
Marina Ghersetti tror at kritikken kan komme til å øke mot den svenske strategien.

Men de svenske politikerne skiller seg her klart fra de norske.

For i Sverige er det ikke politikerne, men Folkhälsomyndigheten med statsepidemeolog Anders Tegnell i spissen, som styrer skuta.

Universitetslektoren i journalistikk, medier og kommunikasjon ved Universitetet i Gøteborg har vokst opp i Norge og hjelper oss gjerne med å prøve å forstå forskjellen på oss og svenskene:

– I Sverige sier myndigheter og politikere at man må skille mellom det som er folkehelsemyndighetenes ekspertise og det som er et behov for å vise politisk lederskap.

– De sier at politisk handlekraft nå går ut på å stole på ekspertene og ikke fatte beslutninger bare for å vise at man kan, sier Ghersetti.

Passer med annen forskning

Hun mener at det som kommer fram i Vetenskap & Allmännhet sin undersøkelse passer godt med hennes egne erfaringer fra tidligere studier om kriser.

Svenskene har allerede i utgangspunktet veldig høyt tillit både til politikere og myndigheter, sammenliknet med andre land.

– Når det er en krise, så slutter folk opp om myndighetene. Det har man også sett ved tidligere kriser. Etter hvert, når folk begynner å ane hvordan det vil utvikle seg og ende, da kommer kritikken. Da kan også tilliten svekkes, mener hun.

Tror kritikken vil øke

Også det meste av svensk presse støtter i stor grad opp om folkehelsemyndighetens strategi, mener Ghersetti.

– Det finnes absolutt kritikk mot strategien og det finnes krav om et sterkere politisk lederskap. Blant annet har dette kommet fra Peter Wolodarski, redaktør i Dagens Nyheter. Men den kritikken har også fått mye motbør. Det finnes også oppfatninger i svensk presse om at politikere ikke er eksperter, og at de derfor må stole på vitenskapen.

Tror du kritikken kommer til å øke når tallet på smittede og døde i Stockholm nå er så store?

– Ja, jeg tror det blir flere krav om at noe må gjøres hvis dette fortsetter. Det skal bli spennende å se hvordan dette utvikler seg, for forskerne skal følge opp denne studien med nye målinger.

Studien er gjort av Vetenskap og Allmänhet i samarbeid med Karolinska Institutet og Södertörns högskola.

Forskerne spør i den samme undersøkelsen også svenskene om hvilke nyhetsmedier de har mest tillit til under koronakrisen.

Sveriges Televison (SVT) kommer høyt med 72 prosent. Privateide TV4 oppnår 47 prosent. Også de store svenske avisene Dagens Nyheter, Aftonbladet, Expressen og lokalavisene ligger høyt.

– Ikke overrasket

Harald Hornmoen, professor i journalistikk ved OsloMet, er ikke overrasket over at de tradisjonell nyhetsmediene er så sentrale i Sverige.

– I krisesituasjoner har de store nyhetsmediene stor tillit i de nordiske landene.

Harald Hornmoen mener at norske journalister er ganske gode på å dekke stoff om koronaviruset.
Harald Hornmoen mener at norske journalister er ganske gode på å dekke stoff om koronaviruset.

– Denne undersøkelsen bekrefter mye av det som er gjort av forskning på dette i Sverige tidligere, sier Hornomen. I en bredt anlagt studie som så på fem ulike kriser i Sverige viser forskningen at publikum i Sverige henvender seg til dagspressen, radio og tv når det er en krise.

Særlig er disse nyhetsmediene sine nettsider er en foretrukket informasjonskilde.

– Pussig nok er det ikke slik bare blant de eldre i befolkningen. Også den yngre befolkningen, som vanligvis er mye på sosiale medier, oppsøker disse nyhetsmediene fordi de har mer tillit til dem. Sosiale medier får mindre betydning i kriser.

Ganske god mediedekning

Det samme tror Hornmoen også gjelder i Norge, selv om vi ikke har noen lignende undersøkelse under koronakrisen her.

– Nyhetsmediene her har økt sin dekning voldsomt. De oppdaterer kontinuerlig og er mer kreative i sin presentasjon av stoffet. Av og til får de karakter av å være det svenske forskere kaller en «sambandssentral» for krisekommunikasjon.

Med noen unntak har koronadekningen vært ganske god i norske medier, mener den norske medieforskeren.

– Den har gjenspeilet realiteten i situasjonen, nemlig at det fins mange ekspertstemmer med ulike syn på hva som er riktig der ute.

Det ville også vært fullstendig feil hvis ikke journalistikken viste fram de ulike meningene, mener han.

– I krisekommunikasjon anbefales det å være åpen om denne type usikkerhet. Det er med på å styrke tilliten til ekspertenes uttalelser.

Mediene er mindre servile

Hornmoen har tidligere forsket på den norske mediedekningen av svineinfluensaen i 2009 og ebola i 2014. Da fant han at mediene var ganske servile overfor myndighetene.

– På et eller annet tidspunkt under svineinfluensaen visste myndighetene at viruset ikke ville forårsake så store skader. Men likevel fortsatt de med det jeg mener var en ganske alarmistisk tone.

– Og det gjorde også mediene, sier Hornmoen. Som mener at mediene kanskje kunne ha dempet seg litt når det viste seg at svineinfluensaen ikke var så farlig.

Mediene er mindre servile overfor myndighetene nå, tror medieforskeren ved OsloMet.

De bygger opp om myndighetenes anbefalinger. Samtidig undertrykker de ikke usikkerheten om hvordan dette kommer til å utvikle seg.

– Jeg tror at det er en større bevissthet i mange redaksjoner nå om å innhente et bredest og best mulig kildegrunnlag, enn det var i 2009.

– Med dette viruset er det faktisk viktig å være litt alarmerende, legger Hornmoen til. Det gjelder ikke bare smittefareen, men også de enorme samfunnsmessige konsekvensene vi ser.