Tiltakene som tar fra oss lyspunktene i livet – som å treffe andre over en kopp kaffe eller en øl – er det som sliter mest på folk under pandemien.
Tiltakene som tar fra oss lyspunktene i livet – som å treffe andre over en kopp kaffe eller en øl – er det som sliter mest på folk under pandemien.

Forskere advarer om at folk begynner å bli lei noen av koronatiltakene

Nordmenn forstår godt at vi må ha tiltak som munnbind, en meters avstand til andre og hjemmekontor. Det som plager oss mest er at koronalivet er blitt så fullt av kjedelige hverdager.

Vi savner å ta en kopp kaffe eller noe mat og en øl med venner og familie.

Vi vil så gjerne kunne oppleve kultur og feriereiser igjen.

Er skjenkestopp egentlig lurt?

Både Erna Solberg (H) og Jonas Gahr Støre (AP) har uttrykt stor forståelse for at vi alle nå er slitne og lei av koronatiltakene.

Men er det egentlig et godt tiltak når Norge som ifølge VG er eneste land i Europa som har innført full skjenkestopp av alkohol?

Og er det egentlig så lurt når vi stenger grensene våre mer ettertrykkelig enn de fleste andre land?

Noen brudd i hverdagen

En gruppe med psykologer og helseforskere ved Universitetet i Bergen har studert hvilke koronatiltak som sliter mest på folk. De har spurt et representativt utvalg med 2.200 voksne nordmenn. Spørsmålene ble stilt i begynnelsen av 2021, men forskerne tror at svarene ville ha blitt omtrent de samme nå som pandemien har pågått i enda et år til.

– Vi ble litt overrasket over at det ikke er de mange konstante irritasjonsmomentene i hverdagen som sliter mest på folk, sier professor Bjørn Sætrevik ved UiB til forskning.no.

– Munnbind og andre dagligdagse tiltak synes de fleste at det går greit å holde ut med.

Det flertallet opplever som særlig belastende er at de ikke kan få gjøre mer av det som bryter opp hverdagen.

Bjørn Sætrevik er med i forskningsprosjektet PANDRISK ved Institutt for samfunnnspsykologi på UiB. Her følger forskerne med på hvordan vi opplever pandemien og koronatiltakene. Forskningsresultatene kan gjøre oss bedre forberedt til neste pandemi.
Bjørn Sætrevik er med i forskningsprosjektet PANDRISK ved Institutt for samfunnnspsykologi på UiB. Her følger forskerne med på hvordan vi opplever pandemien og koronatiltakene. Forskningsresultatene kan gjøre oss bedre forberedt til neste pandemi.

De mest inngripende koronatiltakene

– Det folk plages mest av er at de ikke kan gå ut og spise middag og ta en øl med venner. Eller kanskje gå på en konsert eller reise bort utenlands på ferie, sier Sætrevik.

– Vi skulle kanskje tro at ting som ikke inntreffer så ofte, var lettest å klare seg uten. Men slik later det ikke til å være.

– Studien vår viste at nordmenn opplever begrensninger på slike aktiviteter som de mest inngripende koronatiltakene.

Lystbetonte aktiviteter

Sætrevik understreker at koronatiltakene rammer folk forskjellig.

For barnefamilier har stengte skoler og barnehager vært spesielt belastende. Men ellers har også folk i denne gruppen ganske like meninger som andre.

Mange av tiltakene myndighetene har satt i verk, forstår altså folk veldig godt. Som munnbind, avstand til andre og at vi noen ganger må i karantene.

Det vi er blitt mer lei av er å bli nektet lystbetonte aktiviteter og livsutfoldelse som gir oss et avbrekk fra hverdagen.

Vi vil så gjerne gå ut og treffe andre mennesker, treffe slekt, venner eller fremmede.

Vi vil oppleve kultur, mat og drikke, og feriereiser.

Vi tåler godt koronatiltak som oppleves som rutine, som munnbind, enmeteren og albuedumping.
Vi tåler godt koronatiltak som oppleves som rutine, som munnbind, enmeteren og albuedumping.

Anbefaling til myndighetene

Sætrevik og kollegene sin anbefaling til regjeringen og helsemyndigheten er at de i så stor grad som mulig satser på å bruke de koronatiltakene som folk oppfatter som minst belastende.

– De mer sjeldne anledningene for lystbetonte aktiviteter bør beskyttes så langt det lar seg gjøre.

Psykologiprofessoren advarer om at dersom den samlede mengden eller varigheten av koronatiltakene blir for utmattende eller overveldende på folk, så kan det gå ut over folks mentale helse og velvære.

Konsekvensen kan også bli at folk ikke lenger er villige til å følge tiltakene.

Stengte skoler og barnehager

Også FHI (Folkehelseinstituttet) har spurt folk om hvilke koronatiltak de har opplevd som mest inngripende.

FHI sin undersøkelse fant også at lite sosial kontakt med andre og reduserte muligheter for reiser og fritid, var det flest opplevde som de verste tiltakene. I tillegg fant FHI-studien at mange mislikte karantene.

Heller ikke i denne studien ble munnbind pekt på som spesielt ille.

FHI-studien fant at for barn, ungdom og barnefamilier var stengte skoler og barnehager det klart verste tiltaket.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS