Flokkimmunitet har blitt diskutert i forbindelse med ulike strategier mot koronaepidemien.

Den britiske regjeringens ledende vitenskapelige rådgiver, Sir Patrick Vallance, har tidligere sagt til Sky News at det trolig er nødvendig at 60 prosent smittes for å oppnå flokkimmunitet.

- Målet vårt er å prøve å redusere toppen, utvide toppen, men ikke undertrykke den helt. Fordi de aller fleste mennesker får en mild sykdom, så vil det bygges opp en slags flokkimmunitet slik at flere mennesker er immune mot sykdommen og vi reduserer overføringen, sa han til BBC Radio 4, ifølge buzzfeed.com.

Storbritannias helseminister Matt Hancock har senere presisert at flokkimmunitet ikke er deres mål eller politikk. Nå har også Storbritannia stengt skoler og innført strenge tiltak.

- Trodde de spøkte

Gideon Meyerowitz-Katz er epidemiolog i Sydney, Australia. Han skriver også en blogg om helse og forskningskommunikasjon.

I en meningsartikkel som er publisert på ScienceAlert, skriver han at vi fremdeles hele tiden må evaluere det vi vet om koronaviruset.

Men en ting hadde han ikke sett komme, skriver han: en diskusjon om flokkimmunitet.

- Det kom så ut av det blå, at første gang en journalist spurte etter min mening om hvorvidt det var effektivt for koronaviruset, lo jeg bokstavelig talt høyt. Jeg antok at de spøkte, skriver Meyerowitz-Katz.

Ikke et forebyggende tiltak

Gideon Meyerowitz-Katz mener at flokkimmunitet, i enkelte artikler på nett, feilaktig har blitt fremstilt som et beskyttende tiltak mot en «flodbølge» av smittede.

- Dette er tull. Flokkimmunitet uten vaksine er per definisjon ikke et forebyggende tiltak, skriver han.

Flokkimmunitet brukes oftest om hvor mange i en befolkning som må være vaksinerte for at resten er beskyttet mot en smittsom sykdom. Enkelte kan ikke ta en vaksine på grunn av helse, alder eller nedsatt immunforsvar. Dersom nok personer ellers i befolkningen er vaksinerte, så vil eventuelle sykdomsutbrudd likevel stoppe raskt fordi smittestoffet ikke får spredd deg videre.

Hvor mange som bør være immune, kommer an på sykdommens reproduksjonstall (R0). Dette tallet er hvor mange en person smitter i gjennomsnitt, dersom det ikke gjøres tiltak.

Hvis en person i gjennomsnitt smitter to andre, vil epidemien spre seg omtrent på denne måten: 1, 2, 4, 8, 16, 32, 64, 128, 256, og så videre.

Meslinger er veldig smittsomt. En person med meslinger kan smitte mellom 15 og 17 andre. For å oppnå flokkimmunitet må 92 - 95 prosent i befolkningen være vaksinerte.

Det samme gjelder kikhoste. De fleste sykdommer vi vaksinerer mot krever at 80-95 prosent er immune.

Opp til 70 prosent

Flokkimmunitet mot koronaviruset krever ikke at like mange er immune. Det er fordi det er mindre smittsomt.

Hvor mange som må være immune kan regnes ut ved å vite reproduksjonstallet til sykdommen. For at et epidemisk utbrudd skal begynne å avta, må hver person i gjennomsnitt smitte mindre enn 1 nye.

Man kan regne ut omtrent hvor høy prosent av befolkningen som bør være immune med denne ligningen: 1 – (1/R0)=%, forklarer Gideon Meyerowitz-Katz i en annen artikkel.

For meslinger blir det: 1 -(1/18) ≈ 0,95, eller 95 prosent.

Estimatene er fremdeles usikre, men man regner med at koronaviruset har et reproduksjonstall på mellom 2 og 3. Hvis det er så høyt som 3 så betyr det at viruset trolig vil slutte å spre seg videre når cirka 70 prosent har hatt sykdommen, dersom det får herje fritt.

- Hvis 70 prosent av befolkningen er smittet med en sykdom, så er det per definisjon ikke forebygging. Hvordan kan det ha seg? De fleste i landet ditt er syke, skriver Gideon Meyerowitz-Katz.

Han tror heller ikke det er mulig å påse at det kun er de unge som smittes.

- Hvis bare unge mennesker er immune, vil du ha klynger av eldre mennesker uten immunitet i det hele tatt, noe som gjør det utrolig risikabelt for alle over en viss alder å forlate huset.

Forskjellig risiko

Risikoen for å dø av sykdommen kan være over 1:10 hos de eldste, under 1:1000 hos unge voksne og under 1:10 000 hos barn, skriver Folkehelseinstituttet i sin nyeste risikovurdering.

Samtidig er det også blant de yngre tilfeller av alvorlig sykdom med sykehusinnleggelse. En rapport fra USA viser at 20 prosent av innlagte pasienter var mellom 20 og 44 år. En ukontrollert spredning, også bare blant unge, vil dermed kunne overbelaste sykehusene.

- Det triste faktum er at flokkimmunitet (uten vaksine) ikke er en løsning på våre pandemiske lidelser. Ja, det kan til slutt skje uansett, men å håpe at det redder oss alle er ikke realistisk, skriver Gideon Meyerowitz-Katz.

- Tiden for å diskutere flokkimmunitet er når vi har utviklet en vaksine, og ikke ett sekund tidligere, mener han.

- Bare høy nok immunitet kan gi varig beskyttelse

Men flokkimmunitet må trolig bli enden på visa på den ene eller andre måten.

- Vi tror ikke det er mulig å stoppe epidemien, sa Geir Bukholm, områdedirektør i avdeling for Ledelse og stab for smittevern, miljø og helse ved Folkehelseinstituttet tidligere til forskning.no.

Reproduksjonstallet for koronaviruset kan være lavere og nærmere 2. Folkehelseinstituttet skriver at antallet nordmenn som kan få sykdommen før den brenner ut er mellom 40 og 70 prosent.

- Et viktig premiss er at bare høy nok befolkningsimmunitet kan gi en varig beskyttelse mot nye, store utbrudd. Immunitet i befolkningen oppnås gjennom vaksine eller gjennomgått sykdom, skriver Folkehelseinstituttet i sin siste risikovurdering.

Spørsmålet er hvordan det vil skje. Folkehelseinstituttet har skissert tre scenarioer i rapporten.

Slippe, bremse eller undertrykke

I rapporten nevnes et scenario der epidemien slippes løs. Den vil da fare gjennom den norske befolkningen med et reproduksjonstall på cirka 2,4 og smitte 40 til 70 prosent, skriver Folkehelseinstituttet.

- Det vil føre til katastrofale belastninger på sykehusene siden så mange alvorlige tilfeller kommer samtidig, står det i rapporten.

- Denne tilnærmingen anser vi som uaktuell og omtales ikke videre. Den er omtalt kort her siden den har vært nevnt i den offentlige debatten. Immunisering av deler av befolkningen vil skje uansett hvilken strategi som velges, skriver de videre.

De to andre strategiene omtales som «brems» og «undertrykk».

«Brems» handler om å holde smitten på et lavt nivå slik at sykehusene ikke overbelastes. Spredningen må reduseres gjennom tiltak som gjør at det effektive reproduksjonstallet (RE) senkes til omtrent 1,3.

- Som en konsekvens av epidemiens gang, gjennomgår mange mennesker infeksjonen, de fleste uten problemer, og det bygges immunitet i befolkningen, skriver de.

«Undertrykk» er den strategien regjeringen har gått for. Denne går ut på å kvele epidemien med sterke tiltak og holde den nede til en vaksine er klar. Det er tidligst mulig i 2021, eller til man har en effektiv medisin, skriver Folkehelseinstituttet. RE må da være 0,9 eller lavere, slik at epidemien ebber ut. Med denne strategien vil omtrent 5 til 10 prosent av befolkningen få sykdommen.

Få nordmenn blir immune og det vil være stor fare for at epidemien skal blusse opp igjen. Det betyr at det må langvarige og sterke restriksjoner til, med negative konsekvenser for samfunnet.

Enden på epidemien

Det er ikke enda klart hvor lenge man blir immun etter å ha hatt COVID-19.

I et innlegg på UiTs helseblogg, skriver professor i medisinsk mikrobiologi, Ørjan Olsvik at data fra blant annet Kina, viser at det å ha gjennomgått sykdommen gir immunologisk beskyttelse.

- Det er derfor lite sannsynlig at friske mennesker skal kunne bli smittet og få sykdom med dette viruset flere ganger. Det lover godt, også for arbeidet med å utvikle en vaksine, skriver han.

Folkehelseinstituttet tror det må ende med immunitet i befolkningen på den ene eller andre måten. Enten ved at flere og flere smittes langsomt over tid, eller ved at rundt halvparten av befolkningen til slutt vaksineres.

- Endepunktet er nok at det må ende opp med en immunitet i befolkningen, sa Bukholm tidligere til forskning.no.

Bukholm i FHI sa da at de må ha mer tid til å se om tiltakene som er satt inn til nå, virker.

– Fremover må vi se på om vi om vi kan styre smittespredningen med tiltakene, og eventuelt skifte ut noen av dem med andre tiltak.

Han kan ikke si hvor lenge vi må leve med epidemien.