– Vårt mål er å slå ned epidemien så langt vi kan, sa fungerende assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad på en pressekonferanse tirsdag om tiltak rundt koronautbruddet.

– Vår ambisjon er å slå ned viruset, sa også helseminister Bernt Høie.

Statsminister Erna Solberg brukte uttrykket stanse viruset.

Derfor viderefører regjeringen de strenge tiltakene med stengte skoler, karantene, og reiserestriksjonene i samfunnet i tre uker til, frem til og med 13. april. I første omgang.

Kan viruset slås ned, eller er det umulig å stoppe?

«Å slå ned viruset, å slå ned epidemien, å stanse viruset», står tilsynelatende i kontrast til hva Geir Bukholm i Folkehelseinstituttet sa til forskning.no i går:

– Vi tror ikke det er mulig å stoppe epidemien, sa Bukholm, som er områdedirektør i avdeling for ledelse og stab for smittevern, miljø og helse ved Folkehelseinstituttet.

– 40 til 60 prosent av befolkningen kan bli smittet i Norge, sa han.

Les saken her: Vi tror ikke det er mulig å stoppe epidemien

Ingen motsetning

– Det er ikke noen konflikt i de to budskapene, endepunktet er nok at det må ende opp med en immunitet i befolkningen, sier Bukholm i en kommentar til forskning.no tirsdag kveld.

Tiltakene vi har satt inn, skal forsinke epidemien akkurat nå. Det har vi sagt hele tiden og det er det enighet om, sier Bukholm.

Vi må få et nivå på smittespredningen slik at helsevesenet kan rekke å ruste opp, slik at det kan ta seg av både covid-19-pasienter og alle de ordinære pasientene, sier han.

Immunitet kan enten oppnås ved at halve befolkningen blir naturlig immune eller at vi får en vaksine. En vaksine tar minst et år fra nå.

Omtrent samme budskap

– Det er litt rart at Bukholm sier det hos dere i går, og regjeringen gir inntrykk av at det kan kontrolleres bedre gjennom pressekonferansen i dag, kommenterer immunolog og professor i medisin Anne Spurkland til forskning.no.

Men hun tror egentlig dette er omtrent samme budskap, bare med bestefalls utfall og verstefalls utfall.

– Bukholm beskriver utfallsrommet for pandemien, regjeringen snakker om bestefalls utfall.

Kjøper seg tid

Og sannsynligvis vil vi ende et eller annet sted i midten, helst nærmest mulig at vi faktisk får ganske brukbar kontroll på dette, skriver hun i en epost til forskning.no.

Tiltakene vil nok ikke stoppe smitten fullstendig til etter påske, men vi kjøper oss tid, slik at det vil være mulig å begynne å slippe litt opp på hverdagslivet igjen.

Da kan helsemyndighetene i stedet drive med intensiv smitteoppsporing og isolering av smittede, skriver Spurkland.

Tiltakene har ikke slått inn ennå

Bukholm i FHI forklarer at de må ha mer tid til å se om tiltakene som er satt inn til nå, virker.

– Vi har laget en modell hvor vi kan predikere hvordan dette vil utvikle seg de neste ukene. Vi har matet den med data frem til i dag, men tiltakene som ble iverksatt 12. mars, har ennå ikke slått inn.

Vi trenger altså noen dager til før vi ser effektene av tiltakene.

Og hva skjer i tiden fremover?

– Da må vi se på om vi om vi kan styre smittespredningen med tiltakene, og eventuelt skifte ut noen av dem med andre tiltak.

Han kan ikke si hvor lenge vi må leve med epidemien.

Vi er bare i fase 2 av 5 faser

Ifølge Line Vold i Folkehelseinstituttet er vi foreløpig bare i fase 2 av covid-19-epidemien, litt før hovedbølgen av epidemien. Vold er avdelingsdirektør for smittevern og beredskap.

Ifølge FHIs nettsider kommer hovedbølgen i fase 3, hvor det vil skje utstrakt spredning i samfunnet.

– Vi må forsinke epidemien mest mulig fremover, og få en lavest mulig topp, sa hun på pressekonferansen.

Men de vet ennå ikke når toppen kommer.

I fase 4 er det full epidemi, og stor belastning på helsesektoren. I fase 5 får vi synkende antall tilfeller.

Se FHI s risikorapport for koronavirus her.

Kurven flater ut om hver smittet, smitter under én ny

Hovedfokus nå er å begrense smittetallet, det vil si antall personer som smittes av hver enkelt smittet person.

– Reproduksjonstallet R, eller smittetallet, er gjennomsnittlig antall personer som smittes av én smittet, sa Vold.

I starten av utbruddet var R på 2,4, det vil si at hver person med covid-19, smittet 2-3 nye personer.

Hvis det nå er på 1,3, er det en bedring, men vi har ennå ikke nok data til å vite om tiltakene har hatt effekt.

Det beste er om vi får presset det ned til 0,9, forklarte Vold. Dette får vi ned ved å begrense kontakten mellom folk, blant annet.

Da vil vi se at antall nye smittede flater ut.

Må beskytte risikogrupper

– Hver person må smitte færrest mulig, da vil vi vinne tid, sa fungerende assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad på pressekonferansen.

– Da kan vi forbedre testkapasiteten, innhente mer erfaringer fra andre land og satse mer på vaksiner.

– Vi må sørge for at helsevesenet rekker å ruste opp sin kapasitet, slik at de får kapasitet til å behandle også de pasientene som ikke er koronasmittet.

Vi må også beskytte risikogrupper.

– Det kan hende vi må sette inn ekstra tiltak for personer som tilhører risikogrupper, sa Nakstad.

Les også:

Hva vet vi egentlig om koronaviruset nå?