null (Foto: James Gathany/Wikimedia Commons)
Hvem fant opp nyset?
JEG BARE ELSKER FORSKNING: Nysing er helt genialt. For virus.
Atsjo.
Nyset.Tilsynelatende like vanlig og ukomplisert som fis og fotsvette. Men ikke la deg lure.
Den spesielle aerodynamikken i nyset sprer ørsmå dråper – med tilhørende virus og djevelskap – mye lenger enn tidligere antatt, ifølge ny forskning.
Dermed presser spørsmålet seg fram:
Hvem er det egentlig nyset tjener mest? Oss eller dem?
Fysikere fotograferte nys
Det er jo vanligvis medisinere som pleier å analysere saker og ting som kommer ut av de menneskelige kroppsåpningene.
Men denne gangen er det altså fysikere. Nærmere bestemt et team av MIT-forskere med fluidmekanikk som spesialitet.
De har fotografert femti nys med intet mindre enn ni høyhastighetskameraer. Og resultatene, sammen med konklusjonene fra et lignende arbeid i fjor, er ikke særlig oppløftende.
200 ganger lenger enn ventet
Nyset slenger ut skyflak av slim og gugg, som så bryter opp i tråder og dråper. Den høyturbulente utblåsningen fortsetter å danne nye kaskader av stadig mindre dråper, selv etter at den har forlatt munnen.
Resultatet er en spredning av dråper opptil 200 ganger lenger enn tidligere antatt. Dråpene har dessuten en spesiell tendens til å holde seg svevende. Lenge. Mer enn lenge nok til å finne ventileringssystemet i taket og suse av sted til nye jaktmarker.
Hvilket altså kan vekke en snikende mistanke:
Hvem var det egentlig som kom på at det skulle nyses så mye?
Virus i genene
Jada, jada, det er klart at nyset er en svært effektiv måte å hive diverse drit ut av luftveiene. De av våre fjerne forfedre som nøs, overlevde sikkert oftere enn de som beholdt støv og smitte i nesa.
Jeg bare elsker forskning:
Vitenskapen har gitt oss svar på noen av livets store spørsmål.
Takket være forskningen lever vi lenger, kommuniserer over enorme avstander, reiser ut i rommet og vet mye mer om oss selv og det andre livet på jorda.
Men forskningen er også gøy, rar, sprø, teit og morsom.
På vår jakt etter de viktige forskningssakene gjennom tidsskrifter, pressemeldinger og tips snubler vi over mye rart.
Vi skriver kanskje en liten nyhet om det, eller dykker dypt ned i stoffet med kritiske journalistbriller.
Men noen ganger har vi bare lyst til å vise frem hvor utrolig rar, spennende og fjollete forskningen kan være. Fordi vi bare elsker forskning.
Her finner du alle sammen: Jeg bare elsker forskning.
Men likevel.
Nyset er også en forferdelig praktisk måte for virus og andre uhumskheter å spre seg til gud og hvermann.
Mistenkelig praktisk, faktisk.
Om det ikke akkurat var virusene som oppfant nyset, så er det i hvert fall relevant å spørre:
Hvem var det som bestemte at det skal klø så infernalsk i snyteskaftet hver gang det tilfeldigvis er fullt av virus med reisefeber?
Vi bare minner om det ørlille faktum at åtte prosent av det menneskelige genomet består av virus-DNA.
Og studien som viste at forkjølelsesvirus tar over styringa av genene i de infiserte nesecellene.
Det er imidlertid ett lyspunkt i det hele: Du trenger ikke akkurat høyteknologi for å forpurre virusenes lumske luftspredningstaktikk.
Det er bare å nyse i et lommetørkle.
Referanser:
A. Techet, B. Scharfman & L. Bourouiba presenterte nye resultater på 68th Annual Meeting of the APS Division of Fluid Dynamics, november 2015. Sammendrag.
L. Bourouiba, E. Dehandschoewercker & J. W. M. Bush, Violent expiratory events: on coughing and sneezing, Journal of Fluid Mechanics, 2014, doi:10.1017/jfm.2014.88.
