Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Selv om sosialhjelp er ment å være en midlertidig hjelp gjennom en vanskelig periode, viser Hyggens avhandling at mange unge sosialhjelpsmottakere sliter med å få innpass i arbeidslivet som voksne. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"
Fakta om sosialhjelp:
Økonomisk sosialhjelp ytes til personer eller familier som ikke har andre muligheter til å forsørge seg selv.
For at sosialkontoret skal kunne avgjøre en søknad, må søkerens situasjon dokumenteres.
I 2008 var det i alt 109 300 sosialhjelpsmottakere i Norge.
Antallet mottakere nådde en topp på nesten 165 000 i 1993, og siden har det gått ned år for år helt til den flatet nesten helt ut mellom 2007 og 2008.
I 2008 lå sosialhjelpsutbetalingene på til sammen 4,3 milliarder kroner.
De mellom 20 og 29 år utgjør en tredel av alle sosialhjelpsmottakere i landet, og er den største gruppen.
Hver fjerde sosialhjelpmottaker er i alderen 30-39 år.
Sett i forhold til folketallet er det dobbelt så mange sosialhjelpsmottakere i Finnmark som i Akershus.
Sosialhjelpstilfellene er klart dyrest i Oslo, med en utbetaling per tilfelle som er nesten dobbelt så høy som i Nord-Trøndelag.
Kommunenes sosialhjelpssatser varierer som følge av at kommunene står fritt til å bestemme satsene selv.
- At dette bestemmes etter skjønn er nok en arv fra den gamle fattighjelpen hvor det var noen som satt i ulike komiteer og skulle bestemme hvem som hadde rett på hjelp, sier Christer Hyggen.
For 2006 rapporterte Solund kommune i Sogn og Fjordane at deres sats for en enslig person uten barn er 3170 kroner.
Vadsø i Finnmark oppga at de ga 9434 kroner, eller over tre ganger så mye, ifølge en kartlegging av kommunale sosialhjelpsatser gjort av Telemarksforskning i 2008.
Et argument for at kommunene selv skal få bestemme satsene, er at satsene skal kunne tilpasses lokale forhold og kostnadsnivå.
- Sosialhjelpen ligger litt i utkanten av velferdsapparatet vårt, og er på mange måter velferdsstatens sorte får, sier Christer Hyggen, forsker ved Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning.
Sosialhjelpen er nemlig ikke en universell rettighet, og kommunene står fritt til å bestemme satsene selv.
I Hyggens doktoravhandling kommer det også frem at det å motta sosialhjelp tidlig i karrieren kan ha uheldige langtidsvirkninger med hensyn til tilknytning til arbeidsmarkedet.
"Christer Hyggen sier de offentlige debattene rundt sosialhjelp har lett for å få moralske undertoner. (Foto: FAFO)"
To arbeidsmarkeder
Grunnlaget for Hyggens studie er data fra undersøkelsen Arbeid, Livsstil og Helse (ALH), som er en panelundersøkelse som har fulgt et representativt utvalg av folk som ble født mellom 1965 og 1968 helt frem til 2005.
Han sier det gjøres mye forskning på sosialhjelp og velferd her i landet, men at det er lite forskning som kobler en type kvantitativ tilnærming med å følge folk over tid slik han selv har gjort.
Selv om det har skjedd store endringer i den norske velferdsstaten de siste årene, mener han at mange av innvendingene fortsatt er aktuelle.
- Tidligere var det et sterkere skille mellom den kommunalt baserte sosialhjelpen og de statlige dagpengene og ledighetstrygden. Dette skillet finnes også i dag, og sosialhjelpsmottakere har ikke tilgang på det samme arsenalet av tiltak som fantes i gamle Aetat.
- Som ung sosialhjelpsmottaker er man inne i systemet, men i et annet system enn det generelle NAV-systemet.
Han forteller at årsakene til at folk havner på sosialhjelp er mange og sammensatte, og at mange av mottakerne ender opp i et arbeidsmarked som krever mindre kompetanse, blant annet fordi det norske arbeidslivet krever så høy kompetanse og effektivitet at det ikke er plass til dem som trenger mer tilpassing.
I avhandlingen skriver han at dette arbeidsmarkedet ofte er preget av midlertidige stillinger og få utviklingsmuligheter, og at mange dermed ender opp med å gå frem og tilbake mellom midlertidige stillinger og offentlige støtteordninger.
- Det er særlig viktig å få de unge innenfor arbeidslivet slik at de får tilgang på de godene det er å være i arbeid.
- Det er ikke bare lønna, men også en del andre fordeler ved å være i jobb, blant annet en følelse av tilhørighet, et sosialt fellesskap, rytme i livet, og en følelse av makt.
- Feil fokus
Hyggen mener debatten rundt sosialhjelpsytelser altfor ofte fokuserer på å få folk vekk fra ytelsene, og ikke på å hjelpe folk inn i arbeidslivet.
- Dette er en debatt som ofte får moralske undertoner uten at vi egentlig vet veldig mye om hva som styrer sosialhjelpmottakernes beslutninger.
Annonse
- Man antar for eksempel at hvis man kan leve like godt på offentlige overføringer uten å jobbe, så vil man velge det. I avhandlingen min finner jeg derimot at det ikke er noe som tyder på det.
Han sier dette synet henger sammen med den litt enkle økonomiske tanken som sier at folk veier økonomiske fordeler og ulemper rasjonelt, og at man har full oversikt over hva gevinstene ved å være i arbeid er.
- Vi vet jo at vi ikke er slik, men likevel utformer man politikken som om økonomiske insentiver i veldig stor grad styrer folks handlinger.
- Jeg tror vi må ha noen instrumenter for å fange opp hva det er som faktisk skjer, og hva effektene av å være uten jobb og ha dårlig råd i etableringsfasen egentlig er over tid, avslutter han.
Er sosialhjelp arvelig?
Thomas Lorentzen, forsker ved Rokkansenteret i Bergen, har studert sosialhjelp og andre velferdsordninger i en årrekke.
"Thomas Lorentzen mener styresmaktene må se på hvordan tiltak gjennomføres og vurderes. (Foto: UiB)"
I sin doktoravhandling fra 2006 kom Lorentzen blant annet frem til at en ikke ubetydelig andel av sosialhjelpsmottakere havner i gruppen med langvarig mottak eller gjentatte mottaksperioder.
Dette til tross for at sosialhjelpen i utgangspunktet er ment som en midlertidig ytelse.
Lorentzen sier han er 100 prosent enig med Hyggen i at debatten rundt sosialhjelp ofte får feil fokus, og at det å tenke på sosialhjelp som en fattigdomsfelle som lærer opp yngre generasjoner til å motta sosialhjelp er en tankegang som har styrt mye av velferdstenkingen både i USA og hele OECD-området.
- Problemet er ikke sosialhjelpen
Lorentzen holder selv på med en rapport som ser på om sosialhjelp virkelig går i arv. Den er ikke publisert ennå, men Lorentzen sier resultatene foreløpig ikke tyder på at det er slik.
Annonse
En studie gjort ved Høgskolen i Oslo viser at de som mottar sosialhjelp over lenger tid likevel skiller seg sterkt fra normalbefolkningen på en rekke områder.
For eksempel er hele 39 prosent domfelt, halvparten bor alene, og tre ganger så mange er skilt sammenlignet med resten av befolkningen.
I tillegg har en tredel under seks måneders arbeidserfaring og mange har bare grunnskoleutdanning.
- Ofte er det jo ikke sosialhjelpen som er problemet, og dermed fjerner man ikke årsakene til problemene ved å sparke folk ut av sosialhjelpen, sier han til forskning.no.
Politisk betent
I tillegg mener Lorentzen at politikken kan gjøre både forskningen på og gjennomføringen av ulike velferdstiltak vanskeligere.
- Det slår meg at evalueringen av tiltak som fattigdomssatsingen aldri blir gjort før de er gjennomført, og det er aldri slik at man tester om noe virker før man gjennomfører det i full skala.
- Dermed blir vurderingene fryktelig betente fordi det ligger så mye prestisje og penger fra styresmaktene i det, avslutter han.
