Rundt halvparten av alle svensker hjelper venner og kjente på regelmessig basis uten å ta seg betalt. Engasjementet har økt betraktelig siden 1990-tallet.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Eldre menn og kvinner er ofte mottakere av uformell hjelp, men de er også svært aktive i å hjelpe andre. (Foto: Colourbox.com)
Befolkningen i Skandinavia er blant de eldste i verden, og den gråhårete fremtiden betyr sannsynligvis store utgifter for de nordiske velferdsstatene.
Budsjettkutt kan bli nødvendig.
Derfor spår forskere at ubetalt hjelp og omsorg av venner, naboer og bekjente kommer til å spille en stor rolle i tiårene fremover.
I Sverige har omfanget av slik hjelp og omsorg økt betrakelig i løpet av de siste 20 årene, og det er gode nyheter for søta bror. I 2011 var 19 prosent av befolkningen 65 år eller eldre, mens nesten ni prosent var minst 75 år gammel.
- Om ti til femten år så tror jeg nok at man som borger må regne med å få mer ansvar, sier Magnus Jegermalm ved Ersta Sköndal högskola og Högskolan i Jönköping, som ledet en ny studie av uformell og ubetalt hjelp og omsorg i Sverige.
Stor økning i regelmessig hjelp og omsorg
Jegermalm og kollegaen Eva Jeppsson Grassman sendte ut spørreundersøkelser til tusenvis av personer på fire ulike tidspunkt på 1990- og 2000-tallet.
Deltakerne ble spurt om i hvilken grad de regelmessig hjalp naboer, familiemedlemmer, venner, kolleger, eller andre personer utenfor husholdningen. De ble også spurt om de regelmessig hjalp personer i hjemmet.
Forskerne definerer hjelp og omsorg som aktiviteter som transport, hagearbeid, husarbeid, barnepass og pleie av syke personer. Frivillig arbeid og organiserte aktiviteter som bøssebæring er ikke regnet med.
Resultatene var klare. På 1990-tallet var om lag 30 prosent av befolkningen engasjert i regelmessig hjelp og omsorg, mens det hadde økt til omtrent 50 prosent på 2000-tallet.
I den samme perioden var det også en økning i antall timer brukt på hjelp og omsorg. På 1990-tallet brukte personer som hjalp andre 12 timer per måned, i snitt, mens timeantallet økte til 14 på 2000-tallet.
Eldre hjelper til
Eldre menn og kvinner er ofte mottakere av uformell hjelp, men de er også svært aktive i å hjelpe andre.
Studien antyder også at folk er blitt flinkere til å hjelpe andre enn sine nærmeste. På 1990-tallet var to tredjedeler av mottakerne slektninger, mens på 2000-tallet var folk utenfor familien mottakere omtrent halvparten av tiden.
Magnus Jegermalm er forsker ved Ersta Sköndal högskola. (Foto: Gabriella Jegermalm)
Når det kommer til ulike typer hjelp og omsorg fant forskerne flere kjønnsforskjeller. Menn og kvinner er omtrent like involvert i å hjelpe folk utenfor husholdningen, men menn er mer engasjert i praktiske oppgaver, for eksempel transport, og kvinner er mer engasjert i omsorg, som pleie av syke venner eller familiemedlemmer.
Velferdsstaten
Kritikere av velferdsstaten har hevdet at et slik system gjør folk mindre villige til å hjelpe personer i nød, fordi de tenker at “det er statens oppgave”.
- Det er mange politikere som har det som argument, at vi må få bort velferdsstaten fordi den trykker unna alt av engasjement, sier Jegermalm.
Annonse
- Men med denne studien kan man si at det stemmer ikke.
Funnene viser at uformell hjelp er svært utbredt i Sverige. Allerede før den store økningen fra 90-tallet til 00-tallet hjalp hele 30 prosent av befolkningen hverandre på regelmessig basis, og det er mye, forklarer forskeren.
En redusert velferdsstat
Den store økningen kan likevel ha noe å gjøre med strukturelle endringer i den svenske velferdsstaten.
Sveriges økonomi var i krise i begynnelsen av 1990-årene, og det utløste betraktelige kostnadskutt i velferdssystemet.
Jegermalm forklarer at den utbredte bruken av uformell hjelp og omsorg i årene etter kan ha vært en konsekvens av dette, fordi det ble hull å fylle.
- Men jeg tror også at det omfattende engasjamentet skjer fordi mennesker har relasjoner mellom hverandre, man gjør det basert på moral og etikk og andre prinsipper som ikke har noe med velferdsstaten å gjøre, sier han.
- Vi vet ikke så mye om dette, i og med at dette er en befolkningsstudie, men vi antar at det er for enkelt å forklare det store engasjementet ut ifra endringer i velferdsstaten.
Ikke mer hjelp i fremtiden
Jegermalm tror ikke svensker kommer til å hjelpe hverandre enda mer i fremtiden, ettersom det er så mye av det allerede.
- Med tanke på hvordan befolkningen blir eldre så tror jeg presset på at vi må prioritere eldreomsorg kommer til å være stort, og man kan godt tenke seg at presset for at uformell hjelp og omsorg skal være stort kommer til å øke, men jeg tror ikke man kan regne med at det skjer, sier han.
- Vi kan ha nådd et “breaking point”, avslutter han.
