Svenske barn skjuler fattigdommen sin så godt at de blir usynlige.
BrittEmbryfrilansjournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: Colourbox.com)
Definisjon av fattigdom:
Hvor fattigdomsgrensen ligger blir av Redd Barna og EU vurdert ut i fra gjennomsnittlige levevilkår i hvert enkelt land.
I Sverige måles derfor fattigdomsgrensen ifølge Redd Barna i forhold til lav inntekt og behov for økonomisk bistand fra staten.
EU anser at en familie er å regne som i så kalt «risiko for fattigdom» om disponibel inntekt er under 60 % av medianinntekten i et land.
Basert på disse beregningene var det i 2009 rundt 250 000 barn som levde i økonomisk utsatte husstander i Sverige, altså i familier med veldig lav inntekt eller som mottok økonomisk bistand.
I Sverige kan man disponere nok penger til at hvert medlem i husstanden er sikret tak over hodet, mat og det mest essensielle for overlevelse og funksjon i et velferdssamfunn, men likevel falle inn under kategorien fattig.
Antallet fattige barn i Norge økte fra 4 prosent i perioden 1996–1998 til 8 prosent i årene 2007–2009. I perioden 2009-2011 ble antall fattige barn ut i fra EUs beregningsmetode (risiko for fattigdom) beregnet til 73 000 barn, og i følge OECDs beregningsmetode til 50 000 barn.
Forholder man seg utelukkende til antall barn i familier som mottar sosialhjelp var antallet fattige barn per 2011 i følge Statistisk Sentralbyrå 36 000, eller om lag 3 prosent av alle norske barn.
Forholder man seg til EU sin «risiko for fattigdom»-målestokk, er antallet fattige barn i Norge, oppunder 8 prosent, betraktelig lavere enn i Sverige, som i perioden 2007-2009 lå på rundt 15 prosent.
Likevel er Norge og Sverige blant de landene i verden som har minst barnefattigdom.
Fattige svenske barn tar ansvar hjemme ved å ikke spørre om penger. De føler seg utenfor og annerledes på skolen fordi de må skjule at de ikke har penger.
Sosiologen Stina Fernqvist har intervjuet 17 svenske barn i alderen 6 til 18 år. Barna lever i familier som mottar økonomisk bistand.
Barna forteller om strategiene de bruker hjemme, på skolen og blant venner for å takle og skjule sin vanskelige økonomiske situasjon.
Fernqvist har forsket på økonomisk utsatthet i barndommen, i sitt doktorgradsarbeid i sosiologi på Uppsala Universitet.
Fattige barn ekskluderer seg selv
Studien viser at situasjonen for et fattig barn i møte med andre barn - og med voksne - er vanskelig.
Hjemme vil et fattig barn gjerne ta mer ansvar ved å prøve å håndtere og lette familiens økonomiske situasjon. De maser ikke om penger og advarer foreldrene i god tid om det er noe de behøver penger til.
Sammen med andre vil barnet ofte ekskludere seg selv.
Sverige har likestilling som ideal, også økonomisk. Idealet lever godt i den svenske skolen, gjennom at barn og lærere forventer at utgangspunktet er likt for alle barn.
- Det snakkes lite om fattigdom på skolen. Det er ikke alltid så enkelt å gjenkjenne at noen er fattige, og fattigdom oppleves som avlegs.
- De fleste kjenner skam over å være fattig. Strategier for å skjule tegn på fattigdom blir derfor viktige, forklarer Fernqvist.
Barna forteller at det å ikke ha råd til bussbilletter eller merkeklær er ofte mindre viktig enn hva pengemangelen gjør med forholdet deres til andre barn.
Fattige barn blir ikke i særlig grad mobbet, utestengt eller stigmatisert fordi de er fattige. Men problemene oppstår fordi de fattige barna ofte ekskluderer seg selv sosialt, for å skjule at de ikke har penger. Det kan andre barn oppfatte som kjedelig eller merkelig, mener Fernqvist.
- Koblingen mellom skambelagt unnvikelse og fattigdom ser ikke ut til å være innlysende for andre enn de fattige barna selv, forklarer Fernqvist.
De usynlige barn
Fordi de fattige barna skjuler sin økonomiske situasjon på flere måter, blir det vanskelig for andre barn, voksne, skolen og for myndighetene å gjenkjenne tegnene på fattigdom.
- Vi må være bevisst på problemet. Om for eksempel lærere ikke forutsetter at alle elevene lever under likeverdige økonomiske vilkår, tror jeg ville lette på situasjonen for mange barn og unge, sier Fernqvist.
I Sverige har flere familier anket sosialtjenestens avslag om økonomisk bistand til forvaltningsdomstolen.
Annonse
I saksforløpet framstilles barna ikke som særlig trengende, til tross for at foreldrene ofte argumenterer for sin sak gjennom å henvise til barnas behov.
Dobbelt utsatt
Fernqvist mener at det svenske fokuset på arbeid øker barns usynlighet.
Barna er ikke på arbeidsmarkedet, oppfyller ikke arbeidslinjas krav, og blir enda mer usynlig for myndighetene.
Dette betyr at de fattige barna i Sverige marginaliseres på to områder: både fordi de er barn, og fordi de er fattige.
Stina Fernqvist foreleser ved Uppsala Universitet og har gjort doktorgrad i sosiologi med fokus på fattige svenske barn. (Foto: Uppsala Universitet)
Fernqvist sier det er vanskelig både å identifisere og håndtere barnefattigdom. Om svenske myndigheter i tillegg ikke ønsker å vedkjenne seg at barnefattigdom er et reelt problem, men heller et spørsmål om ulike vilkår innenfor velferdsstaten, vil fattige barn fortsette å vandre usett gjennom barndommen.
I forbindelse med intervjuene ble barna bedt om å tegne to tegninger; av et barn som har godt med penger, og av et barn som har lite penger.
- Tegningene var fulle av symboler for overflod og velstand versus økonomisk knapphet - fra designerklær, paraplydrinker og palmer, til knuste vinduer og figurer med triste ansikter, forteller Fernqvist.
Et rikelig fokus på barna
I Norge er det gjort flere studier på barnefattigdom, om hvor mange barn som lever i en økonomisk sårbar situasjon, hvilke barn det er som har størst risiko for å oppleve fattigdom, og hvilke tiltak som bør innføres.
Men Tone Fløtten, instituttsjef ved Fafo Institutt for arbeidsliv- og velferdsforskning, forteller at det forskningen ikke viser om barnefattigdom i Norge i seg selv skaper særskilte sosiale utfordringer.
- Det foreligger noen enkeltstudier der noen få barn er intervjuet, men det er vanskelig å si noe generelt om hvordan barnefattigdom påvirker barns identitet og deres forhold til andre barn. Dette avhenger av hva som er årsakene til at barnets familie er fattig.
Annonse
- For å sette det på spissen: skyldes familiens lavinntekt at foreldrene er selvstendige næringsdrivende som er i en oppbyggingsfase i sin virksomhet, skyldes det at foreldrene er langtidsledige på grunn av psykiske problemer, eller skyldes det at familien er nyankomne flyktninger som har problemer med å finne sin plass i det norske samfunnet? spør Fløtten.
Hun mener at hvordan fattigdom påvirker et barn sin identitetsutvikling og forhold til andre barn og voksne, også avhenger av fattigdommens varighet, hvilke andre ressurser som er tilgjengelig for barnet via familie, venner og nabolag, og om foreldrene klarer å holde fattigdommen skjult for barna.
I Norge har det ikke vært gjennomført forskning som har sett spesifikt på hvordan rettstjenestens og sosialtjenestens ivaretar barns behov.
- Den store offentlige oppmerksomheten om barnefattigdom i Norge har antakelig gjort at sosialtjenesten ofte er oppmerksomme på barns situasjon. Det finnes også egne tilskuddsordninger for fattige barn som administreres av sosialtjenesten, avslutter Fløtten.
