Eugene Obiora døde da han ble pågrepet i Trondheim i 2006. Etterpå har politiet arbeidet mye med riktig arrestasjonsteknikk.

Men hvor gode er polititjenestemenn til å pågripe uten å ty til unødig maktbruk?

Eldre presterer dårligere

Politimenn med mer enn fem år i tjenesten presterer svakere enn yngre polititjenestemenn. Det viser en sammenligning av to politidistrikter som fagleder Aun Hunsager Andresen ved Politihøgskolen i Stavern har gjort.

• Les også: Politiet surfer på andres tillit

Rapporten fra Politihøgskolen er en av svært få studier der en politimann har forsket på politiets egne operative ferdigheter. 

Andresen undersøkte om trening på riktig bruk av fysisk makt har effekt og målte ferdighetene hos politimennene før og etter trening.

Spørreskjemaer ble også brukt i rapporten som er basert på Andersens masteroppgave.

Pyramide av maktbruk

Ifølge våpeninstruksen skal politiet skal pågripe arrestanter uten unødig maktbruk. Det er fordi risikoen for skader øker når hardere maktmidler brukes. Først skal man prøve å overtale. Hvis det ikke hjelper, kan man bruke fysisk makt for å legge arrestanten i bakken før håndjern settes på.

Når det ikke nytter og situasjonen kommer ut av kontroll, kan hardere midler som pepperspray og batong brukes.

– De aller fleste pågripelser skjer udramatisk, ved at politimannen overtaler personen til å overgi seg, sier Andresen. Han understreker at erfarne polititjenestemenn gjerne er mer drevne enn nyutdannede til dette. 

Se hvordan faglederen demonstrerer riktig pågripelsesteknikk på en kollega: 

(Musikk - Flatwoods - The long goodbye CC)

Utrygge og stressede

Den eldste gruppen tjenestemenn har i gjennomsnitt et ferdighetsnivå i pågripelser som ikke er forsvarlig i operativt politiarbeid, konkluderer Aun Hunsager Andresen i sin masteroppgave. 

Flere oppgir at de er utrygge på på riktig bruk av pågripelsesteknikker. De føler seg mindre i stand til å etterleve retningslinjene om forholdsmessig maktbruk, enn den yngste gruppen.

• Les også: Politipatruljer jakter risiko

De eldre tjenestemennene oppnådde ikke minstemålet for ferdigheter, mens de yngre lå godt over.

Forskjellene var også tydelige mellom de to politidistriktene som ble undersøkt. Testpersonene fra det ene politidistriktet, som har en høy andel eldre tjenestepersoner, ligger under grensen for hva som er forsvarlig på skalaen over arrestasjonsferdigheter. Selv etter gjennomført, pålagt treningsmengde.

Hvor gode ferdigheter de selv mener de har, varierer også med erfaring. De som har lang erfaring, oppgir at de har under middels gode ferdigheter, mens de som har lite tjenesteerfaring, oppgir at de har over middels gode ferdigheter. 

Mannskapene i distriktet med høyest snittalder mener selv at de i mindre grad er i stand til å etterleve retningslinjene for bruk av makt. De opplever også mer stress i forbindelse med pågripelser.

Flere brukte batong og pepperspray

Ulikt ferdighetsnivå kan ha betydning for hvordan makten utøves, ifølge studien.

Over halvparten av polititjenestemennene med det laveste ferdighetsnivået oppgir at de bruker pepperspray og batong hyppigere.

• Les også: Politifolk varsler om kollegers overtramp

Hver tredje av politimennene med best ferdigheter opplyste at de hadde brukt batong eller pepperspray fordi de var utrygge på pågripelsesteknikker.

Bruk av pepperspray er i seg selv ikke uforsvarlig. Peppersprayen er ikke skadelig, men smertefull. Derfor skal den bare brukes mot dem som ikke lar seg påvirke uten at politimannen utsettes for skade eller kommer i særlig faresituasjon, ifølge våpeninstruksen. 

Mange slet med å sette på håndjern

I det ene distriktet klarte under halvparten å sette på håndjern på en korrekt måte. I det andre var det bedre, men også her slet mange med å gjøre det uten at det gjorde vondt for arrestanten.

Færre av tjenestemennene i distriktet med lavest ferdigheter, oppga at de var i stand til å gjennomføre forsvarlig og forholdsmessig bruk av makt. 

• Les også: – Åpenhet kan hindre politifeil

I tillegg til ferdighet i pågripelsesteknikk, ble gruppene testet i påsetting av håndjern og i sideleie, som er en kontrollteknikk. De som ikke maktet å utføre dette riktig, fikk fradrag i poengsummen.

For dårlig grunnopplæring?

Grunnopplæringen kan ha vært mangelfull for dem som ble uteksaminert før 2006. Etter den tid satte nemlig Politihøgskolen av mer tid til riktig arrestasjonsteknikk.

Se Andresen demonstrere hvordan politiet pågriper når arrestanten yter motstand: 

Andresen mener at vedlikeholdstreningen til de som ble utdannet før 2006, ikke har vært tilstrekkelig til å bøte på at opplæringen de fikk, kan ha vært mangelfull.

Det er også begrenset hvor mye erfaring kan tilføre. 

- Når en gjennomsnittspolitimann har én pågripelse i måneden, sier det seg selv at det er lite trening å få i praktisk tjeneste, sier han. 

Fremgang fra trening

Alle politimennene som var med i studien hadde fremgang av at de trente.

Treningen gikk ut på å pågripe en arrestant på en forsvarlig måte uten unødvendig bruk av fysisk makt, enten alene eller med en kollega.

De yngre tjenestemennene som jobbet i distriktet som hadde lavest ferdigheter, presterte dårligere enn kolleger med jevnlang erfaring. Det så altså ut til at de kunne ha blitt «smittet» av eldre kolleger.

Andresen fant at dette kan skyldes at lederne i det beste distriktet ble oppfattet som betraktelig mer opptatt av hvordan de ansatte brukte makt enn det lederne i det andre distriktet.  

• Les også: Politiet nøler ved familievold

Aun Hunsager Andresen kan ikke si om distriktene han testet, skiller seg fra andre politidistrikter.

– Men siden distriktene er såpass forskjellige, tyder det på at det er vanskelig å anslå hva ferdighetsnivået ligger på i et typisk norsk politidistrikt, sier Andresen.

Referanse:

Aun Hunsager Andresen, Politiets trening på bruk av fysisk makt, PHS Forskning 2014:1