Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: iStockphoto)
Svenske forskerne har regnet på hvor mye forekomsten av slag og hjerteinfarkt må falle i årene og tiårene fremover for å gjøre opp for de økte utgiftene knyttet til en eldre befolkning.
Resultatene viser at samfunnets kostnader ikke nødvendigvis blir så mye høyere enn de er i dag, selv om snittalderen kommer til å være betraktelig høyere.
- Når risikoen for sykdommene går ned, så kompenserer det for at befolkningen vokser og blir eldre, sier Karin Modig ved Karolinska institutt, som ledet studien.
Data fra fortiden forutser fremtiden
Modig og kollegaene hennes så på forekomsten av hjerneslag og hjerteinfarkt i den svenske befolkningen i løpet av de siste tiårene. Tallene viser at risikoen for å utvikle sykdommene har falt år etter år. I 2012 var den lavere enn noensinne.
Selv om fedme og andre faktorer spiller inn og potensielt kan ødelegge den positive utviklingen, tror Modig at folkehelsa kommer til å bli stadig bedre. Det er fordi vi lever sunnere og har tilgang til bedre medisiner og behandlinger.
- Vi ser ingenting som tilsier at vi er nær ved å møte veggen, sier Modig.
- Vi blir friskere og sunnere på mange måter, fortsetter hun, og nevner blant annet røykevaner, kosthold, og blodtrykkmedisiner.
Sveriges innbyggertall på 9,5 millioner forventes å vokse til nesten 12 millioner innen 2050. I den samme perioden vil også gjennomsnittsalderen øke betraktelig.
Forskere anslår at en fjerdedel av den svenske befolkningen kommer til å være 65 år eller eldre i 2050
Hjerneslag
Over 27 000 svensker ble rammet av hjerneslag i 2008. Hvis risikoen forblir den samme i de kommende tiårene kommer mer enn 43 000 personer få slag i 2050.
Men risikoen for hjerneslag har falt dramatisk de siste ti årene, med en gjennomsnittlig nedgang på 1,65 prosent per år for kvinner og 1,72 per år for menn. Denne positive utviklingen er ventet å fortsette.
Modig og kollegene hennes regnet ut hvor mye risikoraten må falle for å kompensere for effekten av en voksende og aldrende befolkning. De fant at risikoen i snitt må reduseres med 1,3 prosent per år for menn og 1 prosent for kvinner.
Hjerteinfarkt
Karin Modig er forsker ved instituttet for miljømedisin ved svenske Karolinska Institutet. (Foto: Anna Persson)
Nesten 31 000 svensker ble rammet av hjerteinfarkt i 2008. Hvis risikoen for å få hjerteinfarkt i 2050 er den samme som i dag vil antallet øke med 56 prosent.
Men hvis folkehelsa bedrer seg og risikoen for å få hjerteinfarkt får en årlig nedgang på 1,2 prosent for menn og 0,9 prosent for kvinner i tiårene fremover, vil det totale antallet holde seg noenlunde stabilt, selv om befolkningen blir gråere i håret.
Annonse
Det siste tiåret har nedgangen vært 0,6 prosent per år for menn, mens risikoen faktisk har økt med 0,26 prosent for kvinner per år.
Kreft
Modig og kollegene hennes så også på kreft, og her er bildet mer komplisert. Siden tallene fra de siste ti årene er blandet, er det er vanskelig å forutse endringer i denne sykdomsgruppen.
Statistisk sett har risikoen for å få enkelte kreftformer økt, mens den har falt for andre typer. Men økningen av kreftpasienter skyldes delvis at leger har blitt flinkere til å oppdage og diagnostisere kreft, og sykdommen er ikke nødvendigvis en større trussel i dag enn tidligere.
59 295 svensker ble diagnostisert med kreft i 2008. Hvis risikoen for å utvikle kreft forblir den samme som i dag, mens befolkningen eldes og vokser i størrelse, vil over 75 000 personer få kreft i 2050, en økning på 27 prosent.
For at pasientgruppens størrelse ikke skal vokse på grunn av aldringen av befolkingen må forekomsten av sykdommen falle med om lag 1 prosent for menn og 0,6 prosent for kvinner per år.
Tall fra de siste ti årene viser at forekomsten av kreft har økt med 1,7 prosent per år for menn, og 1,23 per år for kvinner.
En global trend
Det er ikke bare Skandinavia som eldes. Dette er et globalt fenomen, og utfordringen med økte helsekostnader er stor i flere land.
Den gode nyheten er at nedgangen i hjerneslag og hjerteinfarkt har også blitt observert internasjonalt, og Modig mener den positive trenden kommer til å fortsette, også globalt.
Derfor er det grunn til å være optimistisk, mener hun.
- Det behøver ikke nødvendigvis være slik at en aldrende befolkning innebærer en mye større sykdomsbyrde, avslutter hun.
