Færre fagorganiserte ga større ulikhet

Svekkelsen av fagforeningene er en vesentlig årsak til utviklingen av store lønnsforskjeller i privat sektor i USA siden 1970-tallet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Arbeidere i bilindustrien har vært blant kjernen i den amerikanske fagbevegelsen. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto).

Den dramatiske nedgangen i antall medlemmer i amerikansk fagbevegelse har bidratt betydelig til økte lønnsforskjeller i USA, konkluderer en ny studie.

I 1973 var hver tredje mannlige ansatt i privat sektor i USA fagorganisert. I dag er andelen mye mindre og fagforeningenes innflytelse betydelig redusert.

I 2010 var bare sju prosent av ansatte i private bedrifter, menn og kvinner sett under ett, medlem av en fagforening.

Ulikhet

I perioden 1973 til 2007 økte forskjellen i lønn beregnet på timebasis med mer enn 40 prosent i USA, går det fram av den nye studien, som er utført av professorene Bruce Western ved Harvard University og Jake Rosenfeldt ved University of Washington.

På 1970- og 1980-tallet var fallende lønninger i bunn av lønnsstigen og økte lønninger på toppen forklaringen på økt ulikhet. Siden slutten av 1980-tallet har lønnsvekst hos de best betalte dominert bildet.

USA ligger i dag nær toppen på globale oversikter over inntektsforskjeller. Riktignok er forskjellene større i land som Mexico og Tyrkia, men ulikhetene i USA er langt større enn gjennomsnittet for vestlige land.

- Forklarer en tredjedel

Sosiologene Western og Rosenfeldt mener at inntil en tredjedel av økningen i ulikhet skyldes svekkelsen av fagforeninger som utjevnende faktor.

Resultatet kommer etter en sammenligning av lønnsforskjeller og andel fagorganiserte i ulike regioner og industrisektorer i USA over tre tiår.

Økende lønnsforskjeller kan også forklares med ny teknologi, innvandring og sterkere konkurranse.

Western og Rosenfeldt legger imidlertid vekt på spillereglene for lønnsdannelse, og peker på fagforeningenes sentrale rolle her.

Flatere lønn

Fagforeninger bidrar til å jevne ut inntekstforskjell ved at lønnsnivået hos ufaglærte arbeidere og andre som ligger nederst på lønnsstigen løftes.

Dessuten standardiseres lønningene for alle grupper på tvers av bedrifter og industrielle sektorer.

Begge faktorer bidrar til mindre lønnsforskjeller i samfunnet.

Effekten er også indirekte ved at lønnsnivået også hos ikke-organiserte påvirkes når det er mange fagorganiserte i en bransje.

- Likhet

Men påvirkningen stopper ikke der. Western og Rosenfeldt mener at fagbevegelsen representerer en moralsk kraft ved at den påvirker normer og oppfatninger om likhet og rettferdighet i samfunnet.

Arbeidsmarkedet er ikke isolert fra rådende oppfatninger av hva som er en riktig fordeling av godene.

- Tidlig på 1970-tallet, da en av tre mannlige arbeidere var fagorganisert, var fagforeninger ofte tydelige røster for likhet, ikke bare for egne medlemmer, men for alle arbeidere, skriver de to forskerne i tidsskriftet American Sociological Review.

Politisk makt

Fram til 1970-tallet var fagforeningene en politisk maktfaktor som påvirket statlig politikk på en lang rekke områder, inkludert sosial utjevning.

Western og Rosenfeldt peker på at bilarbeiderne i United Auto Workers på 1960-tallet presset de demokratiske presidentene John F. Kennedy og Lyndon Johnson i kampen for borgerrettigheter også for den afro-amerikanske befolkningen.

I lønnspolitikken samarbeidet til og med en konservativ president som Richard Nixon med fagorganisasjonene.

Vendepunktet for fagbevegelsen i USA kom en gang på 1970-tallet.

Gradvis omlegging

Økonomisk tøffe tider og flytting av tradisjonell industri, kombinert med liberalisering under president Ronald Reagan fra 1981 brukes ofte som forklaring på hvorfor den amerikanske fagbevegelsen har blitt så kraftig svekket.

Western og Rosenfeldt legger mindre vekt på skiftet med Reagan og mener at omdannelsen av spillereglene i USAs økonomi skjedde gradvis og til ulike tider innenfor ulike industrielle sektorer gjennom 1980- og 1990-tallet.

Mens fagforeningene mistet innflytelse, kom en markedslogikk inn i lønnsdannelsen i alle sektorer av økonomien og bidro til større lønnsforskjeller, konkluderer de.

Utdanning

Studien er basert på tall fra Current Population Survey, som gir månedlige opplysninger om et utvalg på 60 000 amerikanske husstander. Den tar høyde for at andelen som er med i en fagforening varier mellom ulike bransjer og i ulike delstater.

I vurderingen av årsaker til økte lønnsforskjeller anerkjenner de to forskere også endringer i utdanningsnivå som en viktig faktor, og finner at utdanning spiller en like stor rolle som redusert oppslutning om fagbevegelsen.

Effekten av redusert innflytelse fra fagforeningene er størst hos menn. For kvinner betyr redusert grad av fagorganisering mindre fordi kvinner i privat sektor i mindre grad var organisert i utgangspunktet.

Nordisk modell

Norge og Norden har ikke opplevd en tilsvarende svekkelse av fagforeningene som USA. Andelen fagorganiserte i Norge har sunket noe, men holder seg fortsatt over femti prosent.

De nordiske økonomiene har mindre lønnsforskjeller enn de fleste andre vestlige land.

Forskningsleder Torgeir Aavaag Stokke i forskningstiftelsen Fafo har ikke lest den nye studien, men sier at det er enighet om at høy andel fagorganiserte gir mindre ulikhet. Forskjellen fra topp til bunn på lønnsstigen blir mindre når fagbevegelsen har stor innflytelse.

- Ikke minst i Norge og Skandinavia betyr høy fagorganiseringsgrad en sammenpressing av lønnsstrukturen, sier Stokke.

- Snillere

En årsak til at modellen der fagforeningene har stor innflytelse er beholdt, er at begge parter i arbeidslivet har innstilt seg på kompromiss.

- Vi har nok hatt et roligere arbeidsmarked med snillere organisasjoner som ikke provoserer så mye, sier Stokke.

Han viser til at LO i Norge har lagt stor vekt på at lønningene i eksportindustrien ikke skal presses så mye opp at norske arbeidsplasser blir utkonkurrert. Konkurranseutsatt industri har fått legge føringer for lønnsveksten.

Stokke mener at kompromissviljen også har vært rådende hos arbeidsgivernes organisasjoner. I motsetning til USA, der man har sett organisert virksomhet for å få ned antall fagorganiserte, har arbeidsgiverne i Norge vært mer moderate.

- NHO har vært pragmatisk i forhold til forhandlingssystemet, sier han.

I offentlig sektor er fagbevegelsen fortsatt en maktfaktor i USA. I 2010 var 36,2 prosent av offentlig ansatte fagorganisert, i følge tall fra US Department of Labours Bureau of Labour Statistics.

Referanse:
Bruce Western og Jake Rosenfeld: ”Unions, Norms, and the Rise in U.S. Wage Inequality,” American Sociological Review 76 (4) august 2011.

Powered by Labrador CMS