I Kenya og Tanzania henger politiske partier tett sammen med etnisk bakgrunn. Her avgir presidentkandidat Seif Sharif Hamad sin stemme i valget i Tanzania i 2020. (Foto: AP, NTB)
I Kenya og Tanzania henger politiske partier tett sammen med etnisk bakgrunn. Her avgir presidentkandidat Seif Sharif Hamad sin stemme i valget i Tanzania i 2020. (Foto: AP, NTB)

Rett før valget blir du en egoist

Når det nærmer seg valg, blir velgerne mer egoistiske. Forskningen er fra Afrika, men med klare paralleller til norsk valgkamp.

Det er selve valgsituasjonen som gjør folk egoistiske, mener professor Kjetil Bjorvatn fra Norges Handelshøyskole (NHH). Sammen med kolleger fra BI og tre amerikanske universiteter har han spilt diktatorspill med 1000 velgere i Kenya og Tanzania.

– Dette er et standardspill innenfor eksperimentell økonomi. Det er ment å fange opp viljen til å dele, forklarer Bjorvatn.

Ikke høyre-venstre-linje

Og den viljen, den fanger spillet opp mye mindre av like før velgerne skal gå til valgurnene. Egoismen er mye sterkere like før valget.

I Kenya og Tanzania henger politiske partier tett sammen med etnisk bakgrunn. Men partivalg og etnisitet spiller ikke inn på resultatene:

Kjetil Bjorvatn trekker paralleller fra kenyanske uroligheter til stormingen av den amerikanske kongressen.
Kjetil Bjorvatn trekker paralleller fra kenyanske uroligheter til stormingen av den amerikanske kongressen.

– Vi ser over hele linjen at valgsituasjonen ser ut til å gjøre folk mer egoistiske, sier Kjetil Bjorvatn.

Han mener at det er lettere å tenke på seg selv i en situasjon der det er fare for uroligheter og opptøyer – som det ofte kan være i forbindelse med kenyanske valg.

Kongress-stormingen

Der er det lett å trekke parallellen til andre land:

– Se på alt som skjedde i USA, med stormingen av kongressen. I en situasjon der et valg blir en påminnelse om alt som skiller oss kontra alt som forener oss, hvor de ulike partiene peker på motparten som umoralsk eller inkompetent, kan det bli et resultat at du responderer med å bli mindre altruistisk og tenke mer på deg selv, sier Kjetil Bjorvatn.

Velgerne tenkte mer på seg selv enn vanlig da de valgte Uhuru Kenyatta til president i Kenya.
Velgerne tenkte mer på seg selv enn vanlig da de valgte Uhuru Kenyatta til president i Kenya.

Han fastslår at norsk politikk er veldig forskjellig fra både amerikansk og kenyansk på den måten at tilliten og respekten er større på tvers av politiske partier.

Peker på andres svakheter

– Men også i Norge er det en konfrontasjon der ulike partier ønsker å vinne frem. Det å peke på andres svakheter og fremheve forskjellene er en viktig del av en valgkampstrategi. I kjølvannet av det kan det fort bli sånn at man tenker mer på seg og sine enn på å se alle nordmenn og hele Norge som ett prosjekt, sier han.

– Spesielt i en situasjon som vi står oppi nå, med pandemi og spørsmål om fordeling av vaksiner, er det viktig å tenke på andre og på fellesskapet.

Bjorvatn har ikke gjort tilsvarende eksperimenter i Norge. Han tror at hvis han hadde gjort det, ville han fått de samme resultatene, men i mindre skala.

Valgforsker: – Plausibelt

Valgforsker Johannes Bergh er imponert over egoisme-artikkelen, men peker på at den handler om et av flere elementer som avgjør hvordan folk stemmer.
Valgforsker Johannes Bergh er imponert over egoisme-artikkelen, men peker på at den handler om et av flere elementer som avgjør hvordan folk stemmer.

Johannes Bergh synes funnene til Bjorvatn er morsomme.

– En imponerende og artig artikkel som gir mening, sier Bergh, som leder valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning.

– Jeg synes det høres helt plausibelt ut at man kan måle at velgerne blir mer opptatt av egeninteresse i forbindelse med et valg, kommenterer Bergh.

Så er spørsmålet hvor mye som kan overføres til norsk valgkamp. Egeninteresse er en av mange forklaringsmodeller som valgforskere bruker for å fortelle hvorfor folk stemmer som de gjør. Johannes Bergh forklarer hvordan velgere i USA, for eksempel, kan stemme økonomisk:

– Hvis du har mer penger i lommeboka ved årets valg enn forrige gang, er du mer fornøyd med dem som sitter i posisjon. Valget blir en evaluering av dem som sitter, delvis basert på egen interesse og egen økonomi. Nettopp derfor høres funnene fra Kenya plausible ut, sier han.

En av mange forklaringer

Samtidig er egeninteressen bare en av mange forklaringer på hvorfor folk stemmer som de gjør. Noen velgere tenker på større samfunnsforhold, andre på ideologi, atter andre på bestemte sosiale grupper. For eksempel. Poenget med en valgkamp er å få folk interessert, selv om de fleste ikke er så opptatt av politikk til daglig.

– Alle politiske vurderinger blir trigget i forbindelse med et valg. Denne artikkelen handler om et lite element, sier Johannes Bergh.

Referanse:

Kjetil Bjorvatn, Simon Galle, Lars Ivar Oppedal Berge, Edward Miguel, Daniel N. Posner, Bertil Tungodden og Kelly Zhang: Elections and selfishness. Electoral Studies, februar 2021, doi: 10.1016/j.electstud.2020.102267

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS