Meningsmålinger har vært i hardt vært i de siste årene. Før Brexit-avstemningen i Storbritannia i 2016 var det mange målinger som viste at britene helst ville bli i EU, men resultatet ble annerledes. Du kan se en oppsummering på Wikipedia, og denne saken fra Washington Post går mer i detalj. 

Det samme gjaldt før valget av Donald Trump som USAs president i 2016. Meningsmålingene var såpass gode for Hillary Clinton at hun ble spådd til å vinne med så mye som 90 prosent sikkerhet. Dette viste seg å være feil, og den amerikanske meningsmålingsindustrien lagde en stor rapport om meningsmålingene faktisk feilet.

• Les også: Meningsmålinger bommer sjelden

Konklusjonen på denne rapporten var at de totalt sett faktisk var like nøyaktige sammenlignet med tidligere år. Hillary Clinton endte opp med å få flest stemmer, men hunt vant ikke selve presidentvalget. 

Samtidig undervurderte målingene Trumps støtte i visse stater. Du kan se hele rapporten her, hvor det også er en liste over hvordan målingene bommet.

En britisk og en amerikansk forsker har nå gått gjennom 70 år med meningsmålinger og sammenlignet dem med de faktiske valgresultatene. Målingene kommer fra 45 forskjellige land, og fra perioden mellom 1942 og 2017.

Og meningsmålinger har slett ikke blitt dårligere, hvis vi skal tro denne forskningen, som er publisert i tidsskriftet Nature human behaviour.

Også Norge

Forskerne har sett på rundt 30 000 forskjellige meningsmålinger gjennom årene, også fra Norge. De har bare sett på nasjonale undersøkelser som skal representere hele befolkningen, ikke lokale grupper. De bruker heller ikke enkeltmålinger, men gjennomsnittet for alle målingene en bestemt dag.

Og det store bildet viser at meningsmålingene har holdt seg veldig stabile gjennom årene. De hadde generelt en feil på pluss/minus 2 prosent når de sammenlignet valgresultatene med meningsmålingene.

Forskerne så til og med en liten bedring, og meningsmålingene hadde blitt generelt litt bedre med årene.

Men det kan fortsatt være problemer med meningsmålingene, selv om det store bildet sier at de holder på nøyaktigheten, ifølge forskerne.

Riktig utvalg

Det har vært en del snakk om at meningsmålinger kan være basert på skjeve utvalg, men det ser ikke forskerne noe tegn til i sine resultater. Men det trenger ikke bety at ikke enkeltmålinger lider av slike effekter, bare at de blir utjevnet på grunn av andre målinger.

Forskerne ser også at de største bommertene som meningsmålingene gjør, dreier seg om de største partiene. Det er her feilmarginene blir størst, noe som kan gi dramatiske resultater hvis det er et tett løp før valget. Dette er forventet, og henger sammen med såkalt prøvetakings-teori, mener forskerne. 

Ellers er det mange potensielle feilkilder som kan påvirke meningsmålinger, som du kan lese mer om i denne forskning.no-saken.

Referanser:

Jennings, Wlezien: Election polling errors across time and space. Nature Human Behaviour 2018. DOI: 10.1038/s41562-018-0315-6. Sammendrag