Til tross for at de bommet kraftig på det amerikanske presidentvalget i november i fjor, er meningsmålinger fortsatt det instrumentet som best spår valgresultater.

Det fant amerikanske forskere som studerte flere enn 500 valg i 86 land.

De samlet sammen meningsmålinger fra landene og puttet dem inn i en modell sammen med en del andre kjennetegn ved landene.

Modellen klarte å forutsi ni av ti valgresultater.

Det er litt overraskende, synes Bernt Aardal, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Det er store utfordringer med meningsmålinger i dag, både med å nå fram til alle deler av befolkningen og å få folk til å svare, sier han til forskning.no.

Utfordringene er alt fra overgangen fra fasttelefon til mobiltelefon til at folk er blitt lei av å svare på undersøkelser hele tida.

Likevel har Aardal fortsatt tro på meningsmålingenes kraft. Det gjelder bare å bruke dem riktig.

– Det kan være fristende å være skråsikker når man skal spå valgresultater. Men meningsmålinger skal vi alltid være veldig forsiktige med. Det er nødvendig med mange forskjellige målinger for å gi et godt bilde. Når de spriker mye, er det grunn til å si at det er mye usikkerhet.

Partiske meningsmålinger

Forskerne fra USA testet modellen i latinamerikanske land i 2013 og 2014 og forutså hvem som vant i ti av elleve valg, altså ni av ti ganger.

De tok ikke meningsmålingene for god fisk. Det må noen justeringer til før de kan spå utfallet med stor sikkerhet, mener de.

De tok blant annet høyde for partiske oppdragsgivere. For eksempel fant de at byråer som støtter gjenvalg av presidenten, systematisk spår et dårligere utfall for utfordreren. Og et byrå som støtter opposisjonen, vil oftere undervurdere presidentens sjanse til å bli gjenvalgt.

Det er nødvendig å ta hensyn til slikt i modellene, forklarer Aardal. Han har studert resultatene fra de ni norske politiske meningsmålingene og ser at også de spriker litt.

– Vi ser noen mønstre som ikke er lette å forklare. Jeg tror ikke det er på grunn av partiskhet, men at utvalg eller gjennomføring kan påvirke.

Økonomi betyr lite

Andre ting som påvirker treffsikkerheten til forskernes modell, er om landet har et solid demokrati og om en av kandidatene som stiller til valg allerede sitter ved makten. I utviklingsland har det også noe å si om landet får økonomisk bistand fra andre land.

Hvordan det går med økonomien i landet påvirker derimot lite, i motsetning til det som har vært en vanlig forklaring i USA.

Heller ikke i Norge spiller økonomiske svingninger noen særlig rolle, ifølge en undersøkelse som Aardal og kollegene Johannes Bergh og Anders Todal Jenssen gjorde ved stortingsvalget i 2013.

– Meningsmålingene er ikke døde

Det er altså meningsmålingene som har størsteparten av æren for modellens treffsikkerhet. Også i land som mangler lange tradisjoner for å drive med meningsmålinger.

Hvorfor tok meningsmålingene da så feil om Donald Trumps vinnersjanser?

Etter det amerikanske valget i fjor høst mente flere at meningsmålingenes tid var forbi. Forskerne bak den nye studien tar til motmæle med følgende punchline: «Vi spår at meldingene om kvantitative valgprognosers død er svært overdrevne.»

Selv bommet de stygt med sine spådommer om det amerikanske valget. De ga Hillary Clinton 84 prosent sjanse for å vinne, Trump bare 16.

Det betyr imidlertid ikke at det var helt usannsynlig at Trump skulle vinne, påpeker forskerne. Det var bare liten sjanse for det.

Hvorfor forutså de ikke Trump?

Trump-seieren kan være unntaket, det ene av ti valgresultater som modellen ikke klarer å spå.

Kanskje fordi velgerne hans uteblir fra meningsmålingene. En av forklaringene som norske forskere ga til forskning.no rett etter valget, var at de som har en sterk uvilje mot det politiske systemet, som Trump-velgere, også kan ha uvilje mot å delta i meningsmålinger. Pensjonert UiO-professor Ottar Hellevik mente dette.

UiO-kollega Øyvind Østerud foreslo at folk ikke tør å si på forhånd hva de stemmer når kandidaten er kontroversiell, som Trump vel kan sies å være. Derfor blir overraskelsen stor når de tropper opp på valgdagen.

Systemet i USA er dessuten litt spesielt, der valgmenn er det som gjelder. Clinton hadde vunnet valget hvis antall stemmer var det som telte.

Mener velgerfrykt er feil forklaring

Hilmar Mjelde, som faktisk klarte å spå at Trump kom til å bli president, støttet seg derimot til forklaringer om at dårlig økonomi i USA ofte sparker ut det sittende partiet. Forskeren ved Universitetet i Bergen pekte også på at regjeringsslitasje betyr mye; et amerikansk parti beholder ytterst sjelden makten i mer enn åtte år av gangen.

Men foreløpig er dette gjetninger fra ekspertene, ifølge UiO-professor Bernt Aardal. Han sier at ingen ennå har forsket på hvorfor meningsmålingene bommet.

Det gjorde noen derimot etter parlamentsvalget i Storbritannia i 2015. I undersøkelsen fant forskerne at meningsmålingene ikke hadde spurt alle typer innbyggere og at de dermed ga et skjevt bilde.

Aardal mener frykten for å være ærlig om hvem man skal stemme på er en forklaring som forskere ofte tyr til, men at den sjelden holder mål i en tid med undersøkelser der velgerne kan være anonyme.

– Forklaringen legger skylden på velgerne. Men når meningsmålingene ikke klarer å spørre et representativt utvalg av befolkningen, er det meningsmålingene det er noe galt med, sier han.

Referanse:

Ryan Kennedy mfl: Improving election prediction internationally. Science, 3. februar 2017. DOI: 10.1126/science.aal2887.