Forskere over hele verden leter etter en ny og bedre vaksine for å bremse epidemien. Jakten er trappet kraftig opp de siste ti årene.

For 15 år siden ble ingen nye vaksiner utviklet. Nå prøver forskere hele 12 nye tuberkulosevaksiner ut på mennesker.

Skulle stoppes i år

Et av FNs tusenårsmål, som skulle være nådd innen 2015, var å stoppe utbredelsen av tuberkulose. Selv om spredningen er bremset, er problemet langt fra over.

Samtidig som færre blir smittet med normal tuberkulose, øker tallet på pasienter som får multiresistent tuberkulose (MDR) og superresistent tuberkulose (XDR). For disse pasientene er behandlingen lang, smertefull og ikke minst kostbar. Derfor vil forskere i hele verden rette innsatsen mot å finne en ny og bedre vaksine.

Det fjerde globale forumet for tuberkulosevaksineforskning arrangeres nå i Shanghai. I fire dager staker forskere, produktutviklere, farmasøytiske firmaer, politikere og andre interessenter fra hele verden ut veien videre for utviklingen av en vaksine som kan bremse epidemien.

Men det er vanskelig, tidkrevende og dyrt å finne en vaksine som er bedre enn den eksisterende BCG-vaksinen.

BCG beskytter ikke alle

Tuberkulose er en av verdens eldste sykdommer og kan forebygges med en av verdens eldste vaksiner. I dag får mer enn 3 milliarder mennesker hvert år BCG-vaksinen. Men den har vært i bruk i snart hundre år og beskytter i svært varierende grad.

BCG gir god beskyttelse mot sykdom blant barn, særlig mot alvorlige former for tuberkulose. I noen befolkningsgrupper fungerer vaksinen veldig godt. I andre grupper er det er tydelig at den ikke gjør det. Forskere håper at en ny vaksine kan lykkes der BCG kommer til kort.

De vet ikke sikkert hvorfor BCG-vaksinen fungerer, og forskerne har heller ingen klare verktøy for å sjekke om en nyutviklet vaksine faktisk fungerer. Dermed famler de i blinde.

Stor test

Helen McShane er professor i vaksinologi ved Oxford-universitet Hun er en av dem som leter etter en bedre vaksine. Med stiftelsen Wellcome Trust i ryggen utviklet hun den første nye vaksinen som ble prøvd ut på mennesker.

Vaksinen heter MVA85A. Den er en såkalt booster-vaksine som blir gitt i tillegg til BCG. Det betyr at den skulle fornye eller opprettholde effekten av BCG. Den nye vaksinen ble testet i Sør-Afrika fra 2009 til 2013.

Den eneste måten å teste om en tuberkulosevaksine fungerer er gjennom storskala klinisk testing på mennesker. Helen McShanes vaksine ble testet på 2800 babyer i den tuberkuloseutsatte landsbyen Worcester, noen mil utenfor Cape Town.

Nedslående resultat

Forsøket var et av de mest omfattende innen tuberkulosevaksineforskning. Resultatet var nedslående. Etter to år hadde 32 barn i vaksinegruppen fått tuberkulose, og i placebogruppen hadde 39 barn fått sykdommen. Den nye vaksinen viste altså ingen nevneverdig bedring. 

– Den største trusselen mot dette forskningsfeltet er at interessen for og tilliten til at det er mulig å utvikle en tuberkulosevaksine, forsvinner, sier Mark Hatherill. Han er direktør ved initiativet for tuberkulosevaksineforskning i Sør-Afrika, Satvi, som tilrettela for McShane-forsøket.

Hatherill frykter at optimismen forsvinner når forsøk stadig slår feil, og at de som finansierer forskningen, mister troen på prosjektene. Han understreker at erfaringene fra forsøket var verdifulle.

– Selv om resultatet var skuffende, lærte vi masse av forsøket med Helen McShanes vaksine. Og vi viste at det er mulig å gjennomføre et så stort klinisk forsøk i et utviklingsland, sier Hatherill.

Er vaksine nødvendig?

Flere forskere, blant andre den norske professoren Gunnar Bjune, mener at man må vie oppmerksomheten til å utvikle bedre metoder å diagnostisere og behandle tuberkulosesyke på, i stedet for å utvikle en ny vaksine.

Det er ikke Hatherill enig i.

– Problemet er at land med høy forekomst av tuberkulose ofte er fattige og mangler gode helsevesen. Med få ressurser kan man ikke kontrollere tuberkuloseepidemien. Vaksiner er billige og effektive. Det er ofte snakk om å gi engangsdoser, og vaksiner krever ofte ikke avansert infrastruktur eller trent helsepersonell, sier han.

Det er klart billigere å forebygge tuberkulose med vaksine enn å behandle sykdommen i etterkant. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at det koster 2000 dollar å behandle en tuberkulosepasient, mens det koster 250 000 dollar å behandle pasienter som lider av medisinresistent tuberkulose.

Lite penger til vaksineforskning

Sammenlignet med pengestøtten som går til forskning på hiv og aids, gis det lite penger til tuberkuloseforskning. Noen farmasøytiske firmaer er involvert i slik forskning, men det er først og fremst land som Storbritannia og Nederland og vaksinefondet Global Alliance for Vaccines and Immunisation (Gavi) som står for de største økonomiske bidragene. Norge er en av de største bidragsyterne til Gavi, og gir over en halv milliard kroner i året.

Det trengs mye mer, mener Mark Hatherill.

– Tuberkulosevaksineforskning er et ungt og lite felt, som ikke på langt nær får nok midler. Men jeg tror det internasjonale samfunnet anerkjenner tuberkulose som et problem som rammer alle i en globalisert verden, sier Hatherill.

Nå har forskerne lett etter en ny tuberkulosevaksine i snart 15 år. Hverken Hatherill eller Helen McShane vil spå om en bedre vaksine vil bli oppdaget innen nye 15 år.

– Jeg tror vi lærer hele tiden. Og det er en spennende tid. Innen tuberkuloseforskning har vi hatt tiår med forsømmelse, og det betaler vi en dyr pris for i dag. Men jeg er optimistisk. Det kan se ut som vi har stablet oss på beina igjen, og nå gjelder det å holde seg stående. Det er ekstra viktig å holde trykket oppe nå, ellers vil vi aldri finne en bedre vaksine, sier Helen McShane.

Norsk vaksineforskning

I Norge er det flere forskere som leter etter en bedre tuberkulosevaksine. På Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo jobbes det med preklinisk vaksineutvikling. Her har forskerne nylig utviklet ny vaksineteknologi (AV4) .

På Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) forsøker en gruppe forskere å utvikle melkesyrebakterier til bruk i tuberkulosevaksiner. Målet er å utvikle verktøy for å få bakteriene til å produsere vaksiner som så festes til bakteriens overflate. Slik kan man i fremtiden kanskje innta tuberkulosevaksinen med yoghurt.

• Les også: Skal det være en yoghurtvaksine?

Sju-åtte år

Nå skal forskerne begynne å teste ut vaksinene på dyr for å undersøke om de gir forventet immunrespons, og de anslår at de kan testes ut på mennesker om sju-åtte år.

– Det fortsatt langt frem til man kan forvente at man har en ny vaksine med denne metoden, men vi er et viktig steg på veien, sier Geir Mathiesen ved NMBU, som leder forskningen.

Mathiesen syns det er underlig at ikke forskning på en ny tuberkulosevaksine prioriteres høyere.

– Tuberkulose er dyrt og krevende å behandle, og det har dukket opp tuberkulosebakterier som ikke lar seg behandle overhodet. Dette er et meget alvorlig situasjon som gjør situasjonen enda mer alvorlig. For å løse dette er utvikling av en ny og effektiv vaksine et felt som må prioriteres, sier Mathiesen.

Referanser:

H. Mc Shane m.fl: Safety and efficacy of MVA85A, a new tuberculosis vaccine, in infants previously vaccinated with BCG: a randomised, placebo-controlled phase 2b trial. The Lancet, 4. februar 2013.

E. Fossum m.fl: Vaccine molecules targeting Xcr1 on cross-presenting DCs induce protective CD8+ T-cell responses against influenza virus. European Journal of Immunology, februar 2015

Om Satvi, på nettsidene til The Lancet