Dette kan være den nye måten å bli vaksinert på, hvis forskere ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) får det som de vil.

- Spiselige vaksiner kan bli fremtiden, noe som vil være spesielt fordelaktig for u-land. Bakterier i yoghurt kan gi billige vaksiner, og du trenger jo ikke helsepersonell for å distribuere spiselige vaksiner, sier Geir Mathiesen.

Han leder en forskningsgruppe som i flere år har arbeidet med å modifisere melkesyrebakterier slik at de kan produsere proteiner fra andre organismer.

- Melkesyrebakterier er trygge og «snille» bakterier som de fleste av oss får i oss hver dag via maten. Hovedmålet i arbeidet er å utvikle verktøy for å få disse bakteriene til å produsere vaksiner som så festes på bakterienes overflate, sier Mathiesen.

På denne måten blir selve bakteriene til en vaksine.

Hjelper verdens tuberkuloseproblem

Nå er forskerne på god vei til å omsette grunnleggende kunnskap om disse bakteriene i nye billige vaksiner for bruk i fattige land.

Hovedfokuset de siste årene har vært på produksjon av antigener, det vil si vaksiner, fra bakterien Mycobacterium tuberculosis, som er mikroorganismen som forårsaker tuberkulose.

Tuberkulose forårsaker cirka 1,5 millioner dødsfall hvert år, og med utrolige 2 milliarder smittede er dette en meget alvorlig sykdom som har direkte innvirkning på verdensøkonomien.

BCG-vaksinen, som er den eneste tilgjenglige i dag, er vanligvis effektiv på barn, men har liten eller ingen effekt hos unge og voksne.

Dessuten kan BCG-vaksinen være direkte skadelig for mennesker med hiv, noe som ofte er et problem i de områdene hvor tuberkulose forkommer mye. Forskere verden over arbeider derfor intensivt med å utvikle en ny og mer effektiv tuberkulosevaksine.

Vaksinerer via slimhinnen

I UMB-prosjektet blir melkesyrebakterier modifisert til å produsere og feste tuberkulose-antigener som har vaksineeffekt til spesifikke områder på overflaten av bakteriene.

I tillegg til å feste antigenet på overflaten til bakterien blir antigenet konstruert slik at det også inneholder et område som spesifikt binder seg til immuncellene som finnes i slimhinnene. Det er her, i slimhinner, bakteriene møter kroppens immunforsvar.

Overflatelokalisering av antigenet, sammen med spesifikk målstyring, gjør at bakterien lettere blir oppdaget av immunceller som igjen vil øke immunresponsen.

- Gjennom forsøk på immunceller fra mennesker har vi påvist at bakteriene kan binde seg, og blir tatt opp av disse cellene med større effekt enn uten målstyring. Nylig har de første forsøkene på mus vist at bakteriene med antigenene på overflaten gir en høy immunrespons.

- Dette er meget lovende resultater som tyder på at vi er på riktig vei, sier Mathiesen.

Også mot allergi?

Han legger til at vaksinering via slimhinnene kanskje ikke er den mest effektive måten å vaksinere på, men det har store fordeler. Som at man kan spise vaksinen og at man med nevnte tuberkulosevaksine får en type immunitet som ikke bare beskytter den som vaksineres men som også begrenser risikoen for overføring av sykdommen til andre.

Hvis forskerne lykkes med dette vil vi altså få en «yoghurt-vaksine» som er billig å produsere - og som kan distribueres uten medisinsk personell for å injisere den.

Man kan ganske enkelt spise bakterien gjennom for eksempel yoghurt eller som tablett.

- Gjennom dette prosjektet har vi klart å etablere generelle metoder for å gjøre melkesyrebakterier til produsenter og bærere av vaksine.

- Vi arbeider nå med å benytte samme metode for andre antigener som hører til andre sykdommer, og vi prøver også å anvende våre resultater i utvikling av nye strategier for å bekjempe allergi, avslutter Mathiesen.

Bakgrunn:

Forskningen støttes av Norges forskningsrådets Globvac-program (Global Health and Vaccination Research).