Millioner av barn for dårlig utviklet

Over 200 millioner barn under fem år når ikke potensialet for kognitiv utvikling - deriblant motoriske ferdigheter, og intellektuelle og følelsesmessige evner.

Publisert

Årsakene er fattigdom, mangel på omsorg fra foreldre og dårlig helse og ernæring.

Det går frem av en vitenskapelig artikkel som publiseres i denne ukens utgave av det medisinske tidsskriftet The Lancet. Artikkelen er den første i en serie på tre, der alle tar for seg barns utvikling i utviklingsland.

De første årene av et menneskes liv anses som særlig viktige, siden så mye vital utvikling skjer i denne perioden, deriblant i hjernen.

Fattigdommen og dens medfølgende problemer er store risikofaktorer for at barnets utvikling blir mangelfull.

Fattigdom til nye generansjoner

- Disse vankeligstilte barna vil sannsynligvis gjøre det dårlig på skolen, senere vil de få lav inntekt, mange barn, og ikke makte å ta seg av dem på en god måte.

- Slik sett blir dette nye bidrag til å overføre fattigdom mellom generansjonene, sier Sally Grantham-McGregor, en av hovedforfatterne av artikkelserien.

Grantham-McGregor er professor i internasjonal barnehelse og ernæring. Hun arbeider til daglig på Centre for International Health and Development ved University College London.

Flesteparten av barna (89 millioner) som ikke når potensialet for kognitiv utvikling for femåringer, bor i Sør-Asia.

Peker på viktige årsaker

Dessuten står de ti landene India, Nigeria, Kina, Bangladesh, Etiopia, Indonesia, Pakistan, Den demokratiske republikken Kongo, Uganda og Tanzania for 145 millioner (66 prosent) av de 219 millioner vanskeligstilte barna som forskerne estimerer at finnes i verdens utviklingsland.

I den andre artikkelen i serien identifiserer og konkretiserer forskerne hovedårsaker til dårlig utvikling hos barn.

Veksthemming, mangelfull sosial og følelsesmessig stimulering, og jod- og jernmangel trekkes frem.

Andre mulige risikofaktorer som vektlegges er, infeksjonssykdommer som HIV/AIDS eller malaria, eksponering for tungmetallet bly og giften arsenikk, og depresjon hos mor.

Klare konklusjoner

Forskernes konklusjoner om effektive tiltak, og hva som bør gjøres, er klare:

- De mest effektive utviklingsprogrammene er de som gir direkte læringserfaringer til barna og familiene, og har yngre og vanskeligstilte barn som målgruppe.

- De mest effektive programmene varer lengre, har høyre kvalitet og intensitet, og er integrert med blant annet helse/ernæring, helsevesenet, og skolesystemet.

Dagens programmer av høy kvalitet dekker for lite. For å nå FNs tusenårsmål om redusert fattigdom og skolegang, mener forskerne at både styresmakter og organisasjoner bør vurdere å utvide bruken av høykvalitetsprogrammer for småbarn.

Referanse:

Child development in developing countries 1: Sally Grantham-McGregor, et al. Developmental potential in the first five years for children in developing countries. The Lancet, volume 369, side 60-70, 6. januar 2007.