Empati er i vinden. Bunkevis av bøker om empati er skrevet i det siste tiåret, blant annet om hvordan vi får mer av det.

Fred i verden er bare mulig hvis vi blir flinkere til å forstå hverandre og sette oss i andres sted, mener Barack Obama – tidligere president i USA. Underskudd av empati er involvert i all verdens problemer, har han sagt i flere av talene sine.

• Les også: Hva er egentlig empati?

– Å lære å befinne seg i andres sko, å se gjennom andres øyne, det er slik fred begynner. Og det er opp til oss å få det til å skje. Empati er det karaktertrekk som kan endre verden, sa han i 2007 ifølge Washington Post.

Kritiker: – Empati er ikke svaret

Har Obama rett? Kan vi skape fred i verden ved å være mer empatiske?

Sannsynligvis ikke. Noen forskere er overbevist om at mer empati ikke er svaret.

• Les også: Skjønnlitteratur kan gjøre oss mer empatiske

Empati kan være negativt, argumenterer Paul Bloom, som er professor i psykologi ved Yale University i USA. Han har skrevet en hel bok om dette. «Against empathy» – mot empati – heter boken, som kom ut i 2016.

«Jeg er mot empati, og et av målene med denne boken er å overtale deg til å være det også», skriver Bloom.

Empati får oss til å ta dårlige beslutninger

Hvis leger, nødhjelpsarbeidere, politifolk og andre som møter mennesker i krise, er for empatiske, kan de ikke gjøre jobben sin, argumenterer Bloom.

Han mener også at:

• Empati skader vår moralske dømmekraft: Hvis vi er for empatiske, kan det gjøre at vi blir altfor styrt av følelser. Vi kan ikke avgjøre hva som er riktig og galt på bakgrunn av følelser. Vi må bruke fornuften.
• Empati gjør oss sneversynt: Når man føler empati, zoomer man inn på et enkelt menneske. Man får kanskje en klump i halsen når man ser et bilde av et druknet flyktningbarn. Til gjengjeld blir man ikke følelsesmessig berørt når man ser bilder av tusenvis av mennesker som er ofre for krig, klimaendringer eller sult. For mye fokus på empati kan lede oss på avveie.
• Empati gjør oss fordomsfulle: Vi har lett ved å føle empati for en person som ligner oss selv. Det er vanskeligere å identifisere seg med en annens smerte hvis den personen er annerledes, for eksempel kommer fra et annet land, fra en annen sosial gruppe, har en annen religion eller en annen hudfarge.

Empati kan misbrukes

Også den danske antropologen Nils Bubandt, som er professor ved Aarhus Universitet, har problemer med tendensen til å idyllisere empati.

• Les også: Mindre empatisk med smertestillende?

– Altfor ofte begrenser man empati til å være en varm, myk følelse, men en verden med krig og konflikt er fylt med empati. Hvis man vil vinne en konflikt, er det en enorm fordel å kunne sette seg i motpartens sted, sier Bubandt.

– Derfor duger ikke empati som en enkel løsning på alle verdens problemer, fortsetter han.

Empati er en del av det sosiale livet

I 2015 publiserte Bubandt og Rane Willerslev en vitenskapelig artikkel om det de kalte «empatiens mørke side». Under feltarbeid i Sibir og Indonesia hadde de to antropologene observert at empati ikke bare blir brukt i den gode saks tjeneste.

Empati blir også brukt strategisk i voldelige konflikter til å forstå fiendenes posisjon og identifisere svake sider.

Bubandt er imidlertid uenig i at empati i seg selv gjør verden til et verre sted. Empati er evnen til å forstå andres følelser, og den evnen er grunnleggende for vårt sosiale liv.

Om verden blir bedre eller verre av mer empati, er avhengig av hvordan vi bruker empatien, sier han.

Paul Bloom og andre som bruker begrepet i den offentlige debatten, forveksler altfor ofte empati med sympati, mener Bubandt.

– Empati er et mye mer komplekst begrep enn de gjør det til. Bare fordi man kan leve seg inn i et annet menneskes situasjon og følelser, betyr det ikke at man blir følelsesmessig påvirket, eller at man vil den andre det godt, sier han.

Empati er en medfødt evne

Empati i seg selv er verken noe negativ eller positiv, sier Bubandt.

Det er Dan Zahavi enig i. Han er professor i filosofi ved Københavns Universitet og leder av et grunnforskningssenter for subjektivitetsforskning.

Han har studert empatibegrepet, skrevet boken «Self and Other: Exploring Subjectivity, Empathy, and Shame» samt vitenskapelige artikler om empatiens betydning for mennesket.

Zahavi mener Paul Bloom har misforstått hva empati er.

Ifølge Zahavi er empati en medfødt evne til å sette seg inn i hva andre føler på bakgrunn av hva de sier, toneleiet, ansiktsuttrykk, kroppsspråk eller mimikk.

– Empati er en grunnleggende byggestein i det utviklingspsykologiske livet vårt. Det er ikke en evne man kan skaffe seg, men en grunnleggende del av det å være menneske. Empati er når vi instinktivt gjenkjenner sinnet i en knyttet neve eller gleden i et smil. 

Les om empatibegrepets historie i faktaboksen.

Verden kan ikke unnvære empati

Zahavi kritiserer Blooms bok «Against empathy» fordi den etterlater et inntrykk av at verden ikke trenger empati.

Verden trenger empati, for uten empati ville vi ikke ha et meningsfullt sosialt liv, sier Zahavi og lister opp en rekke punkter der han mener Bloom tar feil:

1) Empati er ikke følelsesmessig avsmitte

Bloom skriver at empati kan få oss til å bli så følelsesmessig påvirket av andres lidelse at vi blir ført på avveie og mister evnen til å treffe fornuftige beslutninger.

– Men empati har ikke noe å gjøre med at vi blir følelsesmessig påvirket av andres sinnstilstand eller rett og slett føler det den andre føler. Bare fordi vi kan forstå andres følelser, betyr det ikke at vi føler det samme som dem, argumenterer Zahavi.

– Empati er innlevelsesevne og kan forstås som åpenhet overfor andre. Når man møter en annen med empati, blir det et autentisk møte der man lar den andre komme til syne eller til orde. 

2) Empati gjør oss ikke sneversynt

Bloom er også på villspor når han skriver at empati er preget av fordommer, mener Zahavi.

Empati er en evne til å kunne forstå og avkode for eksempel ansiktsuttrykk som psykologisk meningsfulle, uansett om den andre er forskjellig fra oss selv.

– Empati er en erfaringsbasert form for interpersonlig forståelse som ikke har noe å gjøre med om vi kan identifisere oss med og finne oss selv i den andre, sier Zahavi.

3) Empati er ikke en hemsko for moralen

Ifølge Bloom står empati i veien for vår moralske dømmekraft. Men for Zahavi trenger vi empati for å være moralske i omgangen med andre mennesker.

– Man kan selvfølgelig godt ha moralske prinsipper som kun handler om egen livsførsel. Men hvis moral også handler om å føle ansvar for andre, så har jeg problemer med å se hvordan det skulle blomstre uten empati.

Empati kan neppe redde verden

Zahavi er likevel ikke like begeistret for empatien som Barack Obama.

Empati alene kan neppe redde verden, og Zahavi er enig i at det kan misbrukes.

– Empati kan både brukes positivt og negativt. Hvis jeg vil pine deg mest mulig, kan det være en fordel at jeg forstår hva du føler og opplever, sier han.

Så altså: Verden kan neppe reddes med en rask empatiboost.

Men kanskje kan verden bli et litt bedre sted hvis vi møter hverandre med den gode formen for empati.

Når man møter en annen med empati, lytter man og prøver å forholde seg til det den andre forteller i stedet for å møte vedkommende med fordommer, egne erfaringer eller teoretisk kunnskap, sier Zahavi.

Lær hvordan du kan øke empatien overfor mennesker som ikke ligner deg selv i denne videoen med Sabrina Vitting-Seerup som er doktorgradsstudent ved Institut for Kunst- og Kulturvidenskab fra Københavns Universitet. (Video: Kristian Højgaard Nielsen)

Referanser:

N. Bubandt og R. Willerslev: «The Dark Side of Empathy: Mimesis, Deception, and the Magic of Alterity», Comparative Studies in Society and History (2015), doi: 10.1017/S0010417514000589 Sammendrag

D. Zahavi: «Empathy, Embodiment and Interpersonal Understanding: From Lipps to Schutz», An Interdisciplinary Journal of Philosophy (2009), doi: 10.1080/00201741003784663 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.