Statistikk fra forrige århundre viser at land der religionen fikk mindre betydning også hadde større økonomisk vekst.

Det er imidlertid ingen som har kunnet slå fast hva som kom først.

Fører økonomiske oppgangstider til at folk blir mindre opptatt av religion? Eller er det først når religionens innflytelse går ned, at de gode tidene kommer?

Det er litt som spørsmålet om hva som kom først av høna og egget. (Nå fantes det riktig nok egg i millioner av år før den første høna så dagens lys, men det er en annen diskusjon.)

Noen har hevdet at protestantismen med sin nøysomhet og fokus på hardt arbeid var en forutsetning for Vestens økonomiske framganger de siste hundreårene. Det kan du les mer om her: Pest og protestantisme skapte moderne økonomi

Hva er årsak og hva er virkning?

Nå har forskere forsøkt å se med nye øyne på sammenhengen mellom overtro og brutto nasjonalprodukt i 109 land gjennom hele 1900-tallet.

– Gjennom det 20. århundret ser det ut til at endringer i religionens betydning går forut for forandringer i BNP over hele verden, sier Alex Bentley fra University of Tennessee.

Han understreker at funnet ikke betyr at de har påvist at sekularisering forårsaket økonomisk utvikling.

Sekularisering, eller verdsliggjøring som det også kalles, innebærer ifølge Stor norsk ordbok at religion i større grad blir en privatsak og i mindre grad styrende for politikk og annen offentlig virksomhet.

– Begge forandringene kan ha vært forårsaket av en tredje faktor, men i det minste kan vi utelukke økonomisk vekst som årsaken til sekularisering, sier Bentley i en pressemelding.

Spør en forsker:

Når får vitenskapen bukt med verdens religioner?

Utdanningsnivå kan for eksempel være en faktor som fører til både bedre økonomi og til sekularisering.

Toleranse viktigst

– Våre funn viser at sekularisering går foran økonomisk utvikling og ikke omvendt. Men vi mistenker at forholdet ikke er direkte årsakssammenheng, sier Damian Ruck fra University of Bristol.

– Det ser ut til at sekularisering bare fører til økonomisk utvikling når den er ledsaget av større respekt for individuelle rettigheter, sier Ruck.

I tillegg til bruttonasjonalprodukt og viktigheten av religion har forskerne nemlig også kartlagt hvordan landene gjør det på en «toleranseskala».

– Svært ofte er sekularisering ledsaget av større toleranse for blant annet homoseksualitet, abort og skilsmisse, sier Ruck.

Han understreker at dette ikke betyr at religiøse land ikke kan bli velstående.

– Religiøse institusjoner må finne sin egen måte å modernisere og respektere rettighetene til enkeltpersoner, oppfordrer han.

Referanse:

Ruck, Bentley og Lawson: Religious change preceded economic change in the 20th century. Science Advances, juli 2018, doi: 10.1126/sciadv.aar8680.

Kronikk:

Religion bringer ikke utviklingen videre

I motsetning til i vitenskapen, skal ikke en religiøs påstand testes, den skal godtas.