Ifølge en ny artikkel i tidsskriftet Nature dreier det seg om mer enn 16 millioner tonn. Funnet ligger to til fire meter nede i gjørme på havbunnen.

Det er et team med forskere fra flere japanske universiteter, store foretak og offentlige virksomheter som har lett etter metallene i det vestlige Stillehavet. 

Forskningen er del av et storpolitisk spill, der Japan ønsker å utfordre Kinas nesten-monopol på disse metallene.

• Les også: Jakter på sjeldne mineraler i norsk fjell

Tilgang for hele verden

Det var under en ekspedisjon med et forskningsskip i 2013 at japanerne ble klar over at det finnes store forekomster av slike metaller sør for Minamitori, på over 5000 meters havdyp.

Øya ligger hele 1850 kilometer fra det japanske fastlandet. 

Forekomsten er så stor at den ikke bare kan sikre Japan, men hele verden det de japanske forskerne kaller semi-infinite («halv-uendelig») tilgang til disse metallene, melder The Japan Times.

Begynne produksjon 

I en utdypning skriver forskerne at reservene de har funnet har høy konsentrasjon og at de altså kan vare i hundrevis av år framover.

Funnet kan ifølge japanerne forsyne verden med grunnstoffet europium i 620 år, yttrium i 78 år, terbium i 420 år og dysprosium i 730 år. 

Forskerne skal også ha utviklet en effektiv metode for å skille ut metallene fra annet materiale på havbunnen. Dette er ikke noen spesielt komplisert prosess. Forskerne ser for seg at utvinningen kan komme i gang i nokså nær framtid, fordi maskineriet som behøves allerede finnes.

Kina helt dominerende

Kina står i dag for rundt 90 prosent av verdens produksjon av det som tidligere ble kalt «sjeldne jordarter» og «sjeldne jordartsmetaller» 

Elbiler, oppladbare batterier, vindkraftverk, LED-lys, dataskjermer og en rekke medisinske apparater er bare et lite utvalg produkter som i dag er avhengig av disse metallene.

Verden har dermed gjort seg nesten helt avhengig av Kina som storprodusent.

Kina har på sin side vist at landet er villig til å benytte dette i et internasjonalt politisk spill. Da Kina og Japan i 2010 havnet i en konflikt om hvem som eier en øygruppe i havet mellom de to landene, provoserte kineserne fram en tidobling av prisen på noen av disse metallene.

Kinas vilje til å bruke sin tilgang på metaller til å presse japanerne, har fått Japan til å satse på forskning.

Nå er det altså mulig at japanerne kan bli i stand til å gjøre ikke bare seg selv, men også resten av verden uavhengige av kinesernes nesten-monopol.

Dette er «sjeldne metaller»

Disse grunnstoffene er ofte blitt kalt «sjeldne jordarter», andre har kalt dem «sjeldne jordartsmetaller».

De fleste av dem tilhører gruppen av grunnstoffer som kalles lantanoidene og har atomnummer fra og med 57 til og med 71. De ligger i den øverste av de to radene i «kjelleren» i Det periodiske system. 

Tidligere antok man at grunnstoffer som dette bare finnes i små mengder nede i bakken. I dag vet vi at de fleste av disse til sammen 17 grunnstoffene – som alle er metaller – ikke er så spesielt sjeldne. Problemet er heller at konsentrasjonen er så liten på de stedene hvor metallene er funnet. 

Det gjør igjen at utvinningen av dem kan bli svært miljøødeleggende og forurensende. Mange land utenfor Kina har kviet seg for å gå i gang med dette. 

EU har satt i gang et initiativ for å utfordre Kinas dominerende posisjon. Her deltar også Norge.

• Les mer: EU-forskning på sjeldne jordartsmetaller

I fjor bevilget regjeringen åtte millioner kroner til undersøkelser av det som kan være en av Europas største forekomster av slike metaller, i Fensfeltet i Nome kommune i Telemark.

Referanse:

Yutaro Takayam.fl: «The tremendous potential of deep-sea mud as a source of rare-earth elements»,Nature Scientific Reports, 10. april 2018. Artikkelen