Et land behøver bare hundre slike.  Alones / Shutterstock / NTB scanpix
Et land behøver bare hundre slike. Alones / Shutterstock / NTB scanpix

100 atombomber er nok, ifølge forskere

Hvor mange atombomber behøver egentlig en atommakt? Det holder med 100 stykker, har en gruppe forskere regnet seg fram til.

Published

For å sette tallet i perspektiv, har Russland og USA nå rundt 7000 atomstridshoder hver. 

Begge landene sverger til prinsippet om kjernefysisk avskrekking. Tanken er at dersom du bare har nok atombomber i bakhånd, så vil ikke motstanderen våge å angripe deg.

Men flere enn 100 atombomber i et lands arsenal vil faktisk kunne skade landet mer enn den tenkelige nytteeffekten, ifølge en studie gjort av forskere ved blant annet Michigan Technological Institute. 

For uansett hvor vellykket angrepet ditt på motstanderen måtte bli, så rammes du selv uforholdsmessig mye av dine egne atomvåpen.

15 000 atombomber

Forskerne påpeker at et land som sender av gårde atomvåpen mot et annet land, først må vurdere om det er i stand til å tåle konsekvensene av de problemene det skaper for seg selv. 

Det finnes i dag ni atomvåpenmakter i verden: Russland, USA, Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea. Totalt har de om lag 15 000 atombomber.

Forskerne bak denne studien mener at det hadde holdt fint med 900 atombomber.

«Kjernefysisk vinter»

– Med 100 atombomber fordelt på hvert land, oppnår du fortsatt kjernefysisk avskrekking. Samtidig har du mulighet til å slippe unna en «kjernefysisk vinter» som du risikerer at dreper ditt eget folk, sier professor Joshua Pearce i en pressemelding.

– Dersom vi amerikanere sender av gårde 1000 kjernefysiske stridshoder mot et annet land uten å motta noen form for gjengjeldelse, så vil det uansett føre til at 50 ganger så mange amerikanere dør som under 9/11. De vil dø bare på grunn av etter-effektene av våre egne våpen.

Ifølge Pearce skal dette være første gangen forskere har regnet ut hvor farlig bruk av atomvåpen er for landet som selv sender bombene av gårde.

Branner, stråling og ødeleggelser

En konsekvens av omfattende atomkrig vil være et betydelig fall i globale temperaturer, fordi store mengder sot i atmosfæren fra en rekke branner vil blokkere for sollyset. 

Sammen med redusert nedbør og omfattende tørke, vil dette kunne føre til kraftig fall i verdens matproduksjon. Mer ultrafiolette stråler som slipper gjennom en sterkt ødelagt atmosfære, vil også ramme et stort antall mennesker. Det samme vil ødelagte transportmuligheter over mye av verden.

Forskerne gjør oppmerksom på at dødstallene de opererer med for USA kan være kraftig underdrevet. De forutsetter nemlig at myndighetene klarer å organisere streng rasjonering av matvarer og sikre at det ikke bryter ut vold blant de overlevende etter en atomkrig.

Hva er hensikten?

Dersom for eksempel USA i stedet nøyer seg med ha bare 100 atombomber i sitt atomvåpenarsenal, vil USA fortsette kunne påføre en motstander så omfattende kjernefysisk gjengjeldelse at neppe noen vil finne på å angripe, mener forskerne. 

Forskerne spør avslutningsvis hva som er hensikten med å beholde flere tusen atombomber i et land, når skadevirkningene av å bruke så mange bomber er så enorme at landet trolig aldri kommer til å bruke dem. 

Enda verre stilt er atommakter som Israel og Nord-Korea. Skulle et av disse landene finne på å bruke atombombene sine, vil det uansett være å regne som et nasjonalt selvmord, påpeker forskerne.

Referanse:

Joshua M. Pearce og David C. Denkenberger: «National Pragmatic Safety Limit for Nuclear Weapon Quantities», tidsskriftet Safety, 13 juni 2018.