Vi betaler milliarder av kroner for høyere utdanning som brukes til lite annet enn å signalisere individets status i samfunnet, mener professor Bryan Caplan. (Foto: Bård Amundsen/forskning.no)
Vi betaler milliarder av kroner for høyere utdanning som brukes til lite annet enn å signalisere individets status i samfunnet, mener professor Bryan Caplan. (Foto: Bård Amundsen/forskning.no)

Økonomiprofessor: Utdanning er viktig i arbeidslivet fordi det viser at du er intelligent, en som kan tilpasse seg

Amerikanske Bryan Caplan sier at det meste av høyere utdannelse er lite lønnsomt.

Published

Nesten 300 000 personer tar høyere utdanning i Norge. Hele 43 prosent av alle kvinner og 28 prosent av alle menn mellom 18 og 24 år studerer akkurat nå et eller annet.

Bryan Caplan er økonomiprofessor ved George Mason University i USA. Han provoserer mange gjennom å kalle det meste av all denne studeringen bortkastet. Mandag holdt han foredrag i Oslo i regi av den liberale tankesmien Civita og Universitetet i Oslo.

Har du fått bruk for matte?

– Lenge har det vært bred enighet om at høyere utdanning er lønnsomt. Forklaringen har vært at vi får så mye human kapital i retur i form av utdannede studenter, innledet Caplan.

– Men prøv å huske tilbake til da du selv var student. Det meste av det du holdt på med da, har du neppe hatt behov for i arbeidslivet.

– Lærerne ga deg kunnskap du kanskje kunne ha bruk for om du ville studere enda mer. Men lite du har hatt bruk for som ansatt på en arbeidsplass.

– Verken den kompliserte trigonometrien du lærte i matematikktimen eller timene du hadde om Shakespeare har du brukt til noe.

– Fremmedspråkene du lærte, bortsett fra engelsk, har du antakelig heller ikke hatt mye nytte av.

Du må kunne lese og skrive, og du behøver å kunne litt enkel matematikk. Men det er ikke mye annet av det du lærte da du tok studieforberedende videregående utdanning og deretter høyere utdanning du virkelig behøver i arbeidslivet, mener Caplan.

Samfunnet bør slutte å kaste bort så mye tid og penger på høyere utdanning, foreslår økonomiprofessor Bryan Caplan i en brannfakkel av en bok som kom i vår. I virkeligheten handler høyere utdanning mer om å skaffe seg akademiske grader enn det handler om å tilegne seg kunnskap. Høyere utdanning brukes dessuten til å signalisere overfor kommende arbeidsgivere at du er en konform person – at du er i stand til å tilpasse deg. Kunnskapen du får på et universitet har arbeidsgiver stort sett ikke bruk for.
Samfunnet bør slutte å kaste bort så mye tid og penger på høyere utdanning, foreslår økonomiprofessor Bryan Caplan i en brannfakkel av en bok som kom i vår. I virkeligheten handler høyere utdanning mer om å skaffe seg akademiske grader enn det handler om å tilegne seg kunnskap. Høyere utdanning brukes dessuten til å signalisere overfor kommende arbeidsgivere at du er en konform person – at du er i stand til å tilpasse deg. Kunnskapen du får på et universitet har arbeidsgiver stort sett ikke bruk for.

Utdanninger har signaleffekt

Hvorfor belønner arbeidsgivere da i så stor grad folk for at de har kunnskap de ikke behøver?

Det er jo de med høyest utdannelse som får de beste jobbene.

I boka «The Case Against Education» som kom for noen måneder siden, lanserte professor Bryan Caplan teorien om utdanningers signaleffekt.

– Utdanning er viktig i arbeidslivet fordi det signaliserer at du er en intelligent person.

– Utdanning viser dessuten fram for potensielle arbeidsgivere at du er en konform person, en som kan tilpasse seg. Du er en som gjør det du får beskjed om.

Arbeidsmarkedet belønner deg for dette.

Ikke for evnene dine eller kunnskapen din.

Signaleffekten er det viktigste

Hadde det vært slik at utdannelsen i seg selv var det viktige med på studere, ville vi antakelig ha verdsatt utdannelse annerledes, mener Bryan Caplan.

La oss si at du for eksempel avslutter en fireårig utdannelse etter ha studert i tre år. Da er du nesten ferdigstudert. Likevel får du neppe noe igjen for de tre årene. Det er nemlig det siste året – året da du fullfører – som gjør utdannelsen din verdifull.

– Men hvorfor er det så fryktelig viktig å avslutte en utdannelse? spør Caplan og svarer selv:

– Jo fordi du kan sette en merkelapp i panna der det står: «Jeg har fullført fire års høyere utdanning.»

Det er altså signaleffekten som er det viktige.

Ikke utdannelsen i seg selv.

Alle lurer alle

Hvorfor fortsetter dette systemet bare å rulle videre år for år?

– Det er fordi høyere utdanning gir hver enkelt av oss fordeler framfor andre, svarer Caplan.

– Problemet er bare at når alle skaffer seg disse fordelene, da er det ingen i det lange løp som tjener på dem.

Arbeidsgivernes svar på dilemmaet, mener Caplan, er å hele tiden øke kravene til dem som ansettes.

Nå må du ha bachelorgrad for en jobb hvor du tidligere bare behøvde ett eller to års utdannelse. Du må ha en mastergrad for en jobb som inntil nylig krevde bachelor.

Stadig flere arbeidsgivere krever doktorgrad.

Forakt for rørleggere

Bryan Caplan mener vi har skapt et akademisert samfunn som viser forakt for dem som ikke finner seg til rette i dette systemet. De som godt kunne ha blitt gode rørleggere, men som ikke mestrer de teoretiske kravene vi stiller til dem for at de skal få lov til å bli det.

Forslagene til løsninger som Caplan selv kommer med kan for oss i Norge virke veldig amerikanske.

Caplan foreslår ganske enkelt å kutte kraftig i offentlige bevilgninger til høyere utdanning. Han vil at skattebetalerne skal slippe å måtte betale for kunnskap som samfunnet deres ikke får noe igjen for.

Men framfor alt mener han at vi bør bli mer bevisste på hva høyere utdanning egentlig gjør med samfunnet vårt.

Sorteringssamfunnet

Edwin Leuven, professor i økonomi ved Universitetet i Oslo, var under Civita-arrangementet bedt om å kommentere Bryan Caplans innlegg.

Leuven mener det er vanskelig å si noe sikkert om hvor stor effekt høyere utdanning har på hvor godt en person gjør det i arbeidslivet.

Men i dag er vi rimelig sikre på at hvor godt folk klarer seg i arbeidslivet, ofte har mindre med utdanning å gjøre enn med andre ting.

Edwin Leuven oppfordrer til økt bevissthet om hvordan vi i Norge veldig ofte bruker grader fra universiteter og høyskoler til å sortere jobbsøkere. At vi har et system som kanskje overvurderer høyere utdanning.

– I Norge er høyere utdanning gratis. Vi vet at når noe er gratis, så overkonsumerer folk. Dette systemet kan vi gjøre mer effektivt om vi blir flinkere til å vise fram kostnadene ved høyere utdanning, foreslår Leuven.

Curt Rice er rektor ved universitetet OsloMet. (Foto: OsloMet)
Curt Rice er rektor ved universitetet OsloMet. (Foto: OsloMet)

– Nesten sjokkerende

Civitas arrangement med Bryan Caplan mandag samlet mange interesserte –deriblant rektorer fra begge de to universitetene i Oslo.

Curt Rice, rektor ved OsloMet, synes hele tilnærmingen til økonomiprofessor Bryan Caplan bærer sterkt preg av å tenke nytteeffekt.

– Den eneste utdanningen han ser på som nyttig, er den som gir deg ferdigheter i arbeidslivet.

– Men utdanning har også en egenverdi. Utdannelse kan sette deg i stand til å delta i demokrati og beslutningsprosesser. Den kan sette deg i stand til å vurdere sannheten i noe du hører. Den kan også påvirke livsstilen din og kostholdet ditt. Det er en rekke fordeler ved utdanning som Caplan ser bort fra.

– Når han foreslår å kutte dramatisk i bruk av offentlige midler på utdanning, synes jeg nesten det er sjokkerende, sier Curt Rice.