Om du «bare» tar en bachelorgrad, så må du i Norge nøye deg med 7 prosent høyere lønn enn dem som kun tar videregående skole.
Med en mastergrad eller doktorgrad, så blir gjennomsnittsinntekten din 34 prosent høyere enn inntekten til en person som nøyer seg med videregående utdanning.
Den gjennomsnittlige lønnsøkningen du får gjennom å ta høyere utdanning i Norge, sammenlignet med å bare ta videregående skole, er på 19 prosent.
I andre land er den gjennomsnittlige forskjellen henholdsvis 43 prosent for bachelorgrad og 87 prosent for mastergrad/doktorgrad.
Aller størst er lønnsforskjellen knyttet til utdanning i land som USA, Tyskland, Tyrkia og Chile.
Det generelle bildet i verden er at det lønner seg mye i form av høyere lønn, å ta utdannelse på bachelornivå, masternivå eller doktorgradsnivå.
I de mest utviklede landene av verden (OECD-landene) er lønnsforskjellen mellom dem med kort og lang utdannelse likevel blitt mindre de siste ti årene. Bare i Ungarn og Tyrkia er forskjellen blitt større.
Norge er landet hvor du får aller minst avkastning i form av inntekt om du tar en lang utdanning, viser denne tabellen. Videregående skole eller lignende = 100. I Norge tjener en person med lang utdanning i gjennomsnitt 119 prosent sammenlignet med en person med kun videregående skole som utdanning. Tall for 2019.(Kilde: OECD, Education at a Glance, 2021. Tabell fra Indikatorrapporten/NIFU/Forskningsrådet 2021)
Større formue-forskjell
Økonomisk ulikhet handler ikke bare om inntekt. Det handler også om formue.
Både i Norge og andre land er de økonomiske forskjellene stort sett mye større om vi ser på formue enn om vi ser på inntekt.
Personer i Norge med lang utdannelse har klart høyere formue enn personer med kort utdannelse. Her er forskjellen i Norge omtrent som gjennomsnittet i Europa.
Nordmenn vil ha små forskjeller
Utsiktene til bedre lønn er en av flere begrunnelser for å ta lenger utdannelse enn videregående skole.
Mye av forklaringen på at personer med lang utdannelsen får relativt lite ekstra i her i landet, kan ligge i at personer med kort utdannelse tjener relativt godt i Norge. Vi snakker gjerne om at vi har en «sammenpresset lønnsstruktur». Kanskje er lønnsstrukturen i Norge den mest sammenpressede i verden.
Sagt enkelt: Vi har små lønnsforskjeller sammenlignet med andre land.
I samfunnsundersøkelsen Norsk Monitor (Ipsos) for 2021 og 2022 svarte 58 prosent av de spurte at lønnsforskjellene i Norge er for store, ifølge NTB. Dette er det høyeste nivået som er målt siden man begynte å stille dette spørsmålet i 1985.
Kjell G. Salvanes er professor i arbeidsøkonomi og utdanningsøkonomi ved NHH.(Foto: Hallvard Lyssand/NHH)
Fant tvert imot høy avkastning på lang utdannelse
Kjell Gunnar Salvanes er professor ved NHH Norges Handelshøyskole i Bergen. Han og kollegene Manudeep Bhuller og Magne Mogstad finner i en studie noe ganske annet enn det som framgår av OECD sine tall.
– Vi ser at avkastningen av det å ta en lang utdannelse i Norge tvert imot kan være svært god, sier Salvanes til forskning.no.
– Utgangspunktet vårt er at vi ville se på avkastningen når en sammenligner inntekten over hele livsløpet for ulike utdanningsgrupper og ikke bare sammenligne ett litt tilfeldig år.
Rente på 11 prosent
Ut fra økonomisk teori om investering av kapital, bestemte de tre samfunnsøkonomene seg for å regne ut hvor høy internrente du får av å ta lang utdannelse i Norge.
Enkelt sagt handler det om hvor høy avkastning i form av penger du i framtiden kan regne med å få, om du investerer i en lang utdannelse.
– Vi fant en internrente på 11 prosent av å ta høyere utdannelse i Norge.
– Det er ingen dårlig avkastning. Det forteller oss at det også i Norge er svært profitabelt å ta høyere utdannelse, sier Salvanes.
– Avkastningen av å ta lang utdannelse i Norge er ikke like høy som i USA eller i andre land med store lønnsforskjeller. Men den er fortsatt høy.
Dersom du investerer i din egen utdannelse, så får du en avkastning på kapitalen som er mer enn dobbelt så høy sammenlignet med om du investerte i fysisk kapital som bygninger og maskiner, ifølge Salvanes.(Illustrasjonsfoto: Shift Drive/Shutterstock)
Har regnet forskjellig
Annonse
Forklaringen på at Salvanes og kollegene kommer fram til et annet resultat enn OECD, er at de har regnet på en annen måte.
– OECD-tallene gir oss et øyeblikksbilde.
– Vi har forsøkt å regne på hva den økte livstidsinntekten din vil bli om du tar en utdannelse på et universitet eller en høyskole.
Salvanes legger til at utdanning også kan ha andre fordeler. Det kan blant annet virke som en forsikring mot å miste jobben.
– Dette viser vi et nytt forskningsprosjekt vi jobber med nå.
– Utdanning kan også gi deg ikke-pengemessige fordeler, som bedre helse og kanskje mer fleksibilitet på jobben.
Andre fordeler de som tar en høy utdannelse nevner i undersøkelser, er at de kan få mer utfordrende og interessante jobber. Kanskje får de også mer interessante kolleger på jobben.
Store forskjeller mellom utdanninger
Salvanes forteller at forskerne Lars J. Kirkebøen (SSB), Edwin Leuven (UiO) og Magne Mogstad (UiO) har gjort en annen studie som også er interessant i denne sammenhengen.
– Der finner de store forskjeller mellom ulike bachelorutdanninger og masterutdanninger i Norge.
– Det er altså langt ifra uvesentlig hva slags utdanning du tar, om målet ditt er å få en høy lønn.
