Onsdag tok høyreekstreme seg inn i Capitol mens Kongressen behandlet valgresultatene. De som stod bak var både høyreekstremister, holocaustfornektere, antisemitter og nynazister, ifølge forsker.
Onsdag tok høyreekstreme seg inn i Capitol mens Kongressen behandlet valgresultatene. De som stod bak var både høyreekstremister, holocaustfornektere, antisemitter og nynazister, ifølge forsker.

Forsker frykter at norske høyreekstreme blir inspirert av opptøyene i USA

Livestrømmingen av ekstremister som tar seg inn i Kongress-bygningen kan ha stor symboleffekt, ifølge forsker.

Den største terrortrusselen i USA i dag er høyreekstremisme, ifølge amerikanske Center for Strategic and International Studies.

– Derfor er opptøyene i Washington er en varslet konflikt, sier Cathrine Thorleifsson, forsker ved Senter for ekstremismeforskning ved UiO.

– De ble varslet både fra det amerikanske innenriksdepartementet og fra Trump selv, og kommer ikke spesielt overraskende, sier hun.

Hun følger høyreekstremistens utvikling i Norge, og har blant annet oversikt over digitale forumer og kommentarfelt i såkalte alternativer medier.

– Jeg har vært innom flere av dem i dag for å se på reaksjonene etter opptøyene i natt. Og i kommentarfeltene er det fremdeles mange som støtter Trump.

Hun har også sett flere som allerede spekulerer i konspirasjonsteorier som at opptøyene er isenesatt av demokratene.

– Dette kan jo inspirere til vold også utenfor USA, sier Thorleifsson.

– Det å kunne ta seg inn i et så bevoktet regjeringsbygg som Capitol har en viss symboleffekt, sier hun.

Internett sprer propagandaen i sanntid

I den digitale tidsalderen vi befinner oss i 2021, har propaganda på sosiale medier mye å si, ifølge Thorleifsson.

Bilder og videoer av ekstremister som tar seg inn i Kongressen spres i sanntid på sosiale medier. Kledd i vikingkostymer og med amerikanske flagg fremstår de som erobrere og vinnere.

– I digitale subkulturer blir jo dette innkassert som en seier blant de som er selvutnevnte forsvarere, ikke bare av president Trump, men av amerikanske verdier, sier Thorleifsson.

– Denne formen for propaganda spres raskt til subkulturer i Norge og resten av Europa, sier hun.

Enkelte teknologiselskaper prøver nå å ta ansvar for at propagandaen ikke skal spres.

– For eksempel har Twitter suspendert kontoen til presidenten og Proud Boys har blitt kastet ut av facebook for lenge siden, sier Thorleifsson.

Identifiserer folkene bak

Thorleifsson er ekspert på ekstremisme og har spesialisert seg på ytre høyre, nasjonalisme, rasisme og tilhørighet.

Ut fra bildene i går og det som ble rapportert fra Washington, mener hun det er the usual suspects som tok seg inn i Kongressen.

– Noen er fra den høyreekstreme gruppen Proud Boys, men det var alt fra høyreekstreme og nynazister til aktivister fra militsbevegelsen og konspirasjonsteoretikere, sier hun.

Går helt tilbake til Charlottesville

Forskeren mener det går en rød linje mellom opptøyene Unite the Right rally i Charlottesville sommeren 2017 og det som nå har skjedd på Capitol Hill.

Da forsøkte diverse høyreekstreme grupperinger å hindre at en statue av sørstatsgeneralen Robert E. Lee ble fjernet fra byens sentrum.

En person som demonstrerte mot denne marsjen, ble drept da et medlem av en høyreekstrem gruppe kjørte inn i en folkemengde.

– Der så vi det samme som det vi så går, at en mengde ulike høyreekstreme aktører som inkluderer holocaustfornektere, antisemittiske og nynazister, kommer sammen i voldelige opprør, sier hun.

– Det de ropte i Charlottesville var «Jøder skal ikke erstatte oss», som går tilbake til konspirasjonsteorien om befolkningsutskiftning. Der hadde også Trump en veldig sen reaksjon og skapte en moralsk likevekt mellom høyreekstreme og antifacister, forteller Thorleifsson.

Flere kriser som ramme samtidig

Thorleifsson mener opprøret nå kommer i kjølvannet av flere kriser.

Et dypt polarisert USA, en pandemi ute av kontroll, dårlig økonomi og Black Lives Matter-bevegelsen mot politivold.

– En slik retorikk som er blitt brukt siden Charlottesville, blir brukt til å legitimere ytterligere vold.

– Trump er en autoritær president som over tid har vist en autoritær forakt for demokratiske prosesser og som tidlig varslet at denne maktovertakelsen ikke kommer til å være fredfull.

– Og nå er det jo grupperinger som har tatt han på ordet, og tolket hans taler på disse ulike tilstelningene, senest den på onsdag, som var en direkte marsjordre til dem.

I går tolket de altså Trumps tale som en marsjordre.

Frykter for det amerikanske demokratiet

Opptøyene onsdag 6. januar kom heller ikke overraskende på forsker Jonas Stein ved Institutt for samfunnsvitenskap på UiT Norges arktiske universitet.

Han mener Trump har varslet en eskalering av konflikten lenge.

– Gjennom hele hans presidentperiode og særlig etter at han tapte valget, har han bevisst svekket tilliten til det amerikanske demokratiet og spredd løgner om valget, sier Stein.

- Mer overraskende at de kom seg inn

Det som overrasket Stein mer enn selve opptøyene, var formen på det hele - at demonstrantene faktisk kom seg inn i Kongressen.

Han sammenligner det med Black Lives Matter-demonstrasjonene i sommer.

– Da var det betydelig mer politi og sikkerhetsstyrker ute, sier Stein.

– I tillegg tok det veldig lang tid før de satte inn de styrkene som trengtes, altså nasjonalgarden. Og det tok flere timer før politiet faktisk var til stede.

Men dette blir bare spekulasjoner, påpeker Stein.

– Vi vil mest sannsynlig få ordentlig svar på dette seinere.

Tror Trump blir sittende

Hvilke konsekvenser nattens kuppforsøk får for Donald Trump, er ennå usikkert.

– Vi vet verken hva republikanerne, demokratene eller de som sitter i Det hvite hus vil gjøre, sier Stein.

Men han tror Trump blir sittende ut de neste ukene fram mot 20. januar, da Joe Biden tar over som president.

Alternativet er at Trump blir stilt for riksrett og forsøkt fjernet før 20. januar.

– Men det er en ganske krevende prosess, da må man ha to tredjedels flertall både i Senatet og i representantenes hus, forklarer Stein.

– Visepresident Mike Pence kan også bruke det 25. grunnlovstillegget, som gjør det mulig å stemple presidenten som mentalt ustabil uten evne til å gjøre jobben sin.

Men dette vil mest sannsynlig ikke skje, ifølge Stein.

Han er også spent på hva som skjer når han ikke lenger er president.

– Det vil helt sikkert settes i gang en etterforskning av dette og det blir nok mange rettsaker etter hvert.

– Det er da vi vil se hvor mye av rettssystemet han faktisk må forholde seg til.

Powered by Labrador CMS