En notis fra Universitetet i Bergen - les mer.

Designer Ian Holcroft legger siste hånd på den permanente utstillingen om Agnar Nygaard (1919-1979) og Kjell Kleppe (1934-1988) på Høyteknologisenteret ved Universitetet i Bergen.
Designer Ian Holcroft legger siste hånd på den permanente utstillingen om Agnar Nygaard (1919-1979) og Kjell Kleppe (1934-1988) på Høyteknologisenteret ved Universitetet i Bergen.

Åpner medisinskhistorisk utstilling i Bergen

De færreste vet hvem forskerne Agnar Nygaard og Kjell Kleppe var. Men på 1960-tallet var de i verdenseliten, etablerte et fagfelt, og la grunnlaget for dagens korona-testing – for å ta det mest dagsaktuelle eksempelet.

Historien deres fortelles nå gjennom en utstilling ved Universtetet i Bergen.

Nygård (1919 – 1979) ble ansatt som første instituttstyrer ved Biokjemisk institutt ved Universitetet i Bergen i 1964, Kleppe (1934 – 1988) ble rekruttert to år senere.

Sammen bygde de opp det som da var det største molekylærbiologiske miljøet i Norge, hvor det ble forsket på geners struktur, funksjoner, produkter og hvordan gen-aktiviteter reguleres.

Nygaards viktigste vitenskapelige bidrag var oppdagelsen av at RNA-DNA-hybrider kan fanges og studeres kvantitativt på nitrocellulosefilter, en metode benyttet blant annet i Marshall Nirenbergs nobelprisvinnende studier av den genetiske koden (1968), og som nå er hyllevare.

Kleppe oppdaget prinsippene for PCR-metoden som gjør det mulig å lage millioner av kopier av en bestemt DNA-region. Karry Mullis vant i 1993 nobelprisen i kjemi for videreutvikling av metoden, fem år etter Kleppes død.

De to bergensforskerne var en del av verdenseliten innen feltet. Før han kom til Bergen, hadde Nygård i flere år arbeidet hos nobelprisvinnerne James B. Summer ved Cornell (1946), og Hugo Theorell ved Karolinska Institutet (1955). Kleppe samarbeidet tett med nobelprisvinneren Gobind Khorona (1968), først i Wisconsin deretter ved MIT. Flere kom også på besøk til Bergen.

Metodene de to utviklet er nå nærmest allestedsnærværende. PCR brukes når en koronaprøve skal analyseres for viruset SARS-CoV-1, når en kriminaltekniker skal analysere hårstrå eller blod fra et åsted, og i utvikling av nye vaksiner og medisiner.

Uten PCR ville det i praksis vært umulig å kartlegge genmateriale, enten det er for slektsforskning eller i studier av virus eller evolusjon.

Les mer om utstillingen på UiBs hjemmesider

Powered by Labrador CMS