En notis fra Universitetet i Agder - les mer.

Et hovedpoeng med prosjektet er å følge opp svarene og gi barn og unge umiddelbar hjelp, og på den måten forbedre norsk helsestasjons- og skolehelsetjeneste, sier Thomas Westergren.
Et hovedpoeng med prosjektet er å følge opp svarene og gi barn og unge umiddelbar hjelp, og på den måten forbedre norsk helsestasjons- og skolehelsetjeneste, sier Thomas Westergren.

Pilotprosjekt skal gi bedre helsehjelp til barn og unge

Sammen med flere partnere utvikler Universitet i Agder et system for helsestasjoner og skolehelsetjenesten som skal gi tidlig hjelp til barn og unge.

– Vi utvikler bedre digitale verktøy og kompetanse om barns helse for å kunne gi rask og effektiv hjelp når barn trenger det, sier Thomas Westergren.

Han er postdoktor ved Universitetet i Agder (UiA) og leder av prosjektet Godt begynt – varig endring i Agder. Prosjektet har pågått siden 2018, og fra starten vært ledet av Kristiansand kommune.

– Verktøyene vi utvikler skal brukes i helsestasjoner og skolehelsetjenesten, og hjelpe helsesykepleiere til å gi rask og riktig bistand til barn som trenger det fra første leveår til videregående skole, sier Westergren.

Prosjektstøtte i fem år

Nå har prosjektet fått støtte fra Sørlandets kompetansefond og Aust-Agder utviklings- og kompetansefond med en ramme på 5,77 millioner kroner fordelt over fem år.

Prosjektet har et totalbudsjett på 15,85 millioner for perioden 2020-24 for partnerne UiA, Kristiansand kommune, Sørlandet sykehus, Agder fylkeskommune, Egde Consulting og Folkehelseinstituttet.

– Alle barn har kontakt med helsestasjonen og skolehelsetjenesten som har unike ressurser. Systematisk bruk av data om barns helse som barna selv eller deres foreldre rapporterer er først og fremst viktig for å oppdage barn som har det vanskelig og hjelpe dem raskt, sier Westergren.

Verktøyene inkluderer spørreskjema om utvikling av barn og unges helse og livskvalitet. Her kan foreldre – og barn selv når de er gamle nok – på forespørsel logge seg inn og sende sine svar til helsesykepleier før kontroll. Helsesykepleier har dermed bedre kunnskap når de møtes og kan ta opp temaer familien er opptatt av.

Den samme informasjonene kan brukes i kommunen til å vurdere og forbedre helsetjenestene. Westergren og hans kolleger skal i tillegg forske på tiltakene for å finne ut hvordan de fungerer og hva som kan forbedres.

– Prosjektet er også viktig når det gjelder trekantsamarbeidet mellom sykehus, kommuner og universitet. Spesialistkompetansen ved Barne- og ungdomsavdelingen og Avdeling for barn og unges psykiske helse er avgjørende i prosjektet, og helt nødvendig for utvikling av tjenestene overfor barn og unge i kommunene, sier Westergren.

Postdoktor Thomas Westergren ved UiA leder prosjektet Godt begynt – varig endring i Agder, som skal gi barn og unge hurtig og tilpasset hjelp når de trenger det.
Postdoktor Thomas Westergren ved UiA leder prosjektet Godt begynt – varig endring i Agder, som skal gi barn og unge hurtig og tilpasset hjelp når de trenger det.

Kartlegging og tiltak

Det finnes allerede kartleggingsprosjekter av typen Ungdata som gjennomføres hvert tredje år blant norsk ungdom. Men Ungdata er en anonym undersøkelse og ingen følger opp svarene overfor den enkelte i undersøkelsen.

– Ungdata gir mye kunnskap om hvordan ungdom har det, men inkluderer ikke de mindre barna, og ingen barn og unge blir fulgt opp. Et hovedpoeng med vårt forsknings- og utviklingsprosjekt er å følge opp svarene og gi barn og unge umiddelbar hjelp, og på den måten forbedre norsk helsestasjons- og skolehelsetjeneste, sier Westergren.

Han håper at prosjektet og kartleggingen av barn og unges helse i Agder kan bli et nasjonalt prosjekt.

– Nå går vi foran i Agder, og er stolte over å ha Folkehelseinstituttet med på laget. Folkehelseinstituttet har i lengre tid påpekt behovet for den informasjonen vårt prosjekt samler inn, sier Westergren.

Den første forskningsartikkelen om prosjektet er allerede skrevet og er klar til å sendes inn for vurdering hos et vitenskapelig tidsskrift. Artikkelen dreier seg om prosjektets første fase fra 2018 og viser at foreldre, barn og helsesykepleiere er positive til å arbeide på denne måten.

– Alle partene er interessert i at arbeidsmåten og prosjektet fortsetter, sier Westergren.

Forskningssjef Eirik Abildsnes leder første fase av prosjektet Godt begynt. Målet er at prosjektets arbeidsmetodikk skal innføres over hele landet.
Forskningssjef Eirik Abildsnes leder første fase av prosjektet Godt begynt. Målet er at prosjektets arbeidsmetodikk skal innføres over hele landet.

Inviterer alle Agder-kommuner

Alle kommuner på Agder er invitert til å delta i prosjektet. Så langt er åtte kommuner involvert og Westergren oppfordrer flere kommuner til å bli med.

Forskningssjef Eirik Abildsnes i Kristiansand kommune leder den første fasen av prosjektet fram til 2021. Han er fornøyd med kartleggingsverktøyet prosjektet har valgt å satse på og ser fram til å utvikle teknologien.

– Det må være enkelt og intuitivt for foreldre og barn å bruke systemet. Samtidig skal teknologien integreres i de digitale systemene som helsestasjoner og skolehelsetjenesten bruker daglig, sier Abildsnes.

Forskningssjefen i Kristiansand kommune håper dette prosjektet blir begynnelsen på et varig samarbeid mellom Agder-kommuner, sykehus og universitetet om forsknings- og utviklingsprosjekter knyttet til barn og unge.

– Kommunen har sammen med fylkeskommunen utfordret UiA til å etablere et senter for forskning på folkehelse og levekår i landsdelen, sier Abildsnes.

Les mer om prosjektet på prosjektsidene

Powered by Labrador CMS