Dette bildet av komet 67P ble tatt fra romsonden Rosetta 10.juli 2015. Pilen viser utbruddet som skyldtes et skred av is og støv fra en klippe på kometen. Dette er første gang forskere har sett direkte at et skred utløser slike utbrudd på kometer. (Foto: ESA/Rosetta/MPS for OSIRIS Team MPS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM/DASP/IDA)
Dette bildet av komet 67P ble tatt fra romsonden Rosetta 10.juli 2015. Pilen viser utbruddet som skyldtes et skred av is og støv fra en klippe på kometen. Dette er første gang forskere har sett direkte at et skred utløser slike utbrudd på kometer. (Foto: ESA/Rosetta/MPS for OSIRIS Team MPS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM/DASP/IDA)

Isskred på komet ga utbrudd

Støv fra skredet blåste ut i lysende jetstrøm, viser bilder fra romsonden Rosetta.

Publisert

10. juli 2015 skjedde det. For første gang fikk forskere se direkte på nært hold hvordan plutselige utbrudd av gass og støv fra kometer kan oppstå.

Komet 67P/Tsjurjumov–Gerasimenko var på vei innover mot sola. En komet er som et støvete, porøst isfjell, en skitten kjempesnøball. Nå fikk is og snø smake solvarmen.

Gasser og støv dampet ut fra kometen og ble til en lysende, hårete hale. Ordet komet kommer av coma  – hår.

Komet 67P var ikke alene. Bare noen kilometer over kretset romsonden Rosetta. Den 10. juli 2015 var det bare to måneder igjen til 67P var nærmest sola.

Da tok Rosetta bilde av et utbrudd fra kometen. Utbruddet av gass og støv strålte ut fra skyggesiden av det peanøttformede støvete isfjellet. Hva hadde skjedd?

Ras i langsom film

Noen dager seinere hadde Rosetta svaret. Noe hadde skjedd der nede i kometnatten. Da morgenen kom og sollyset sveipet over området noen dager seinere, viste bildene at en klippe hadde rast ut.

Rundt ett tusen tonn is og støv hadde tumlet nedover en skrent. Der klippen hadde stått, lyste fersk ny is opp i bruddflaten.

Her ser vi rasstedet, fotografert flere måneder seinere. Der isen raste ut er et lysere felt med ren is. Overflaten ellers er dekket av støv. (Foto: ESA/Rosetta/NavCam – CC BY-SA IGO 3.0.)
Her ser vi rasstedet, fotografert flere måneder seinere. Der isen raste ut er et lysere felt med ren is. Overflaten ellers er dekket av støv. (Foto: ESA/Rosetta/NavCam – CC BY-SA IGO 3.0.)

Hadde forskerne kunnet filme selve skredet, ville de sett isen falle i sakte, sakte film. Tyngdekraften på komet 67P er bare tusendeler av milliarddeler av tyngdekraften på jorda, og små isblokker tumlet langsomt, langsomt ned mot foten av klippen.

Jetstrøm ut fra raset

Den lave tyngdekraften forklarer også hvorfor støvet fra raset ikke falt ned på kometen igjen. Tvert imot – det blåste som en jetstrøm ut i rommet fra kometen.

Dette er den første klare koblingen mellom et utbrudd og en kollapset klippe på en komet, rapporterer forskerne i en artikkel i tidsskriftet Nature Astronomy.

Solvarme gir isras

Fram til nå har ikke forskerne visst sikkert hvordan sånne utbrudd oppstår. En forklaring var at soloppvarmingen laget gasslommer i isen som presset på nedenfra og blåste ut støv og gass.

Bildene fra Rosetta viser at soloppvarmingen kan lage utbrudd på andre måter også – ved å utløse ras. Hvordan?

Sprekker i sola

Komet 67P roterer sakte rundt sin egen akse. Den vender ikke alltid samme side mot sola. Det er altså dag og natt på kometen. Døgnet er på litt over tolv timer.

Der hvor klippen falt ut, var dagen mye varmere enn natta. På bare tjue minutter ble de ytterste lagene av kometen varmet opp nesten 200 grader,

Isen utvidet og trakk seg sammen – og sprakk opp. Så – i nattemørket – kom raset.

Video produsert av forskerne bak studien viser hvordan dag avløser natt over skredstedet på komet 67P.

Referanse:

M. Pajola m.fl: The pristine interior of comet 67P revealed by the combined Aswan outburst and cliff collapse, Nature Astronomy, 21.mars 2017, 10.1038/S41550-017-0092, sammendrag: http://nature.com/articles/doi:10.1038/S41550-017-0092