Kulehopene i Melkeveien kan gi oss et mål på hvor mye masse det finnes i galaksen. (Illustrasjon: ESA/Hubble, NASA, L. Calçada)
Hvor mye veier Melkeveien?
Det er ikke mulig å slenge Melkeveien på badevekta. Og hvordan får du galaksens mystiske mørke materie med i målinga? Utfordringene står i kø. Likevel har forskere nå klart å måle Melkeveiens vekt.
Den er mellom 150 000 og 200 000 lysår i diameter og inneholder rundt 200 milliarder stjerner. Men hvor mye veier egentlig Melkeveien – vår galakse?
Nærmere presisert, hvor mye masse inneholder den?
Vi har så klart ikke noen vekt som er stor nok. Men kunne vi ikke brukt observasjoner av antallet stjerner til å regne ut den samlede massen?
Det er altså her den trøblete mørke materien kommer inn.
De fleste forskere er nemlig enige om at den synlige massen i Melkeveien – altså stjerner og planeter og sorte hull – bare utgjør en liten del av galaksens samlede vekt. Resten består trolig av en eller annen form for masse som vi verken kan se, føle eller måle. A.k.a mørk materie.
Antagelig sitter du faktisk i en klump av dette mystiske stoffet akkurat nå.
Til tross for disse utfordringene mener imidlertid et internasjonalt team av forskere at de har funnet en måte å måle Melkeveiens masse.
Kulehopene forteller
Hemmeligheten var å bruke kulehoper, ifølge en pressemelding fra NASA.
Dette er kuleformede samlinger av stjerner – gjerne noen hundre tusen stykker – som kretser rundt Melkeveien. Farten disse hulehopene har, forteller nemlig noe om hvor massiv galaksen er: Jo mer masse i Melkeveien – dess fortere surrer stjernehopene.
Forskerne har nå brukt målinger fra både Hubble-teleskopet og Gaia-satellitten til å slå fast akkurat denne farten. Og ifølge forskerne er Kulehopenes tale klar:
Melkeveiens vekt tilsvarer 1 500 milliarder solmasser. Hvorav altså mesteparten er mørk materie.
Hvis mørk materie faktisk eksisterer, da.
Besværlig mørk materie
Selv om mange forskere mener at det mystiske stoffet må finnes, har det vist seg å oppføre seg annerledes enn forventet.
Og forsøkene på å slå kloa i en mørk materie-partikkel har så langt vært skuffende mislykket.
Fortsetter det sånn, kan vi ende opp i en situasjon hvor vi må innse at vi likevel ikke er omgitt av mystisk usynlig materie. Hva som da står bak den høye vekta til Melkeveien, er jammen ikke godt å si.
Referanse:
L. Watkins, R. van der Marel, S. T. Sohn & N. W. Evans, Evidence for an Intermediate-Mass Milky Way from Gaia DR2 Halo Globular Cluster Motions, Astrophysical Journal.
