Journalist med flyskrekk styrter med fly

Videnskab.dks utsendte medarbeider er absolutt ikke glad i å fly – men hun deltar likevel i den europeiske romorganisasjonen ESAs ville parabelflyvning.

Flyet er et ombygget Airbus 300 som har gjennomført omkring 5000 parabelflyvninger. Ekspertene i Novespace er glade i flyet fordi det er ytterst stabilt og sikkert. De må imidlertid skifte det ut i 2014 på grunn av regelendringer. (Foto: Novespace)
Flyet er et ombygget Airbus 300 som har gjennomført omkring 5000 parabelflyvninger. Ekspertene i Novespace er glade i flyet fordi det er ytterst stabilt og sikkert. De må imidlertid skifte det ut i 2014 på grunn av regelendringer. (Foto: Novespace)

Fakta

Parabolflyet har ikke to, men fire piloter som styrer flyet manuelt.

Den ene piloten styrer bevegelsen opp og ned i parabolene, mens den andre kontrollerer flyets bevegleser til sidene. Den tredje piloten styrer flyets fremdrift.

Den fjerde piloten er med som avløser for de andre. Kun piloter som er sertifisert til å teste fly, blir godkjent til disse flyvninger

– Hei, det er Rosita Svensson fra Den europeiske romorganisasjonen. Jeg vil spørre om du vil bli med på vår kommende parabelflyvning?

Klokken er 13.30, 29. februar 2012, og jeg må bare svelge en ekstra gang.

En parabelflyvning kan best av alt sammenlignes med en voldsom rutsjetur, hvor flyet først stiger bratt oppover et par kilometer for deretter å styrtdykke like bratt og lenge nedover, slik at alt om bord blir vektløst i om lag 25 sekunder – ikke bare en gang, men 31 ganger i strekk.

De fleste vil nok synes at slik en opplevelse er et enestående tilbud man ikke kan takke nei til, men bare tanken om å skulle sveve vektløs rundt i et fly gjør meg svimmel. Jeg lider nemlig av en ikke ubetydelig grad av flyskrekk, og får hjertebank, hodepine og en kraftig skjelving i hendene ved den minste turbulens.

«Eh, det vil jeg gjerne», hører jeg meg selv stamme frem i telefonen, mens jeg desperat tenker på hvordan jeg skal slippe unna. Men etter et par søvnløse netter med grubling blir jeg faktisk fornøyd med at jeg sa ja.

Denne turen gir meg nemlig en enestående sjanse for å bli kvitt flyskrekken min.

Psykolog og pilot hjalp mot flyskrekk

Overlevelsesstrategien min, siden jeg fikk tilbudet for noen måneder siden, har vært å være fullstendig åpen om flyskrekken min, og jeg sa også ifra til legene da jeg skulle gjennom den temmelig omfattende obligatoriske helsesjekken på Flyvemedicinsk Institut på Rigshospitalet.

Blodtrykket mitt var så høyt at det ga legen mer enn én rynke i pannen, men da han hørte at jeg hadde flyskrekk, smilte han.

– Du skal selvfølgelig få dra, Sybille. Det problemet fikser du, sa han og ga meg et kort til avdelingens psykolog, Kathrine Marie Elmer. Hun er også pilot, og hjelper profesjonelle dykkere, piloter og andre med ekstreme jobber – men også vanlige dødelige mennesker som meg.

Elmer viste seg å være helt fantastisk, og allerede etter et par samtaler følte jeg meg noenlunde klar til å dra av sted.

En stund etterpå:

Jeg står på Bordeaux Lufthavn hos operatøren Novespace, som har ansvaret for disse flyvningene, og ser på den Airbus 300-modellen som snart skal gi meg en opplevelse for livet.

Leker gjemsel med tyngdekraften

Journalisten prøver flyverdrakten sin. (Foto: Sybille Hildebrandt/Videnskab.dk)
Journalisten prøver flyverdrakten sin. (Foto: Sybille Hildebrandt/Videnskab.dk)

Denne kampanjen er nummer 56 i ESAs historie, og består av tre flyvninger som er spredt over tre dager fra 22. mai til 25. mai 2012. Min flyvning er den første.

Parabelflyvningene regnes fremdeles for testflyvninger fordi de setter flyet – og personene om bord – i en ekstrem situasjon.

Det kan sies å være en lek med tyngdekraften.

Så lenge vi står på jorden, vil tyngdekraften trekke oss ned mot jordoverflaten, som trykker mot oss med en like stor, motsattrettet kraft (1 G). Men klatrer du opp på en stol og hopper ned, vil det ikke være noe som presser tilbake. Du blir vektløs, i den korte tiden før du treffer bakken.

Denne vektløsheten er vi fra naturens hånd ikke designet for, så derfor er det spennende å undersøke hvordan kroppen reagerer.

Slike eksperimenter krever mer tid enn man kan få ut av å hoppe fra en stol, så derfor gjennomfører ESA og andre romfartsorganisasjoner parabelflyvninger.

Simulerer gravitasjonsfelt på månen og Mars

Her prøver et par av deltakerne utstyret før avreise. Formålet var å undersøke hvordan en lang romreise en gang i fremtiden vil innvirke på den menneskelige psyken. (Foto: Sybille Hildebrandt/Videnskab.dk)
Her prøver et par av deltakerne utstyret før avreise. Formålet var å undersøke hvordan en lang romreise en gang i fremtiden vil innvirke på den menneskelige psyken. (Foto: Sybille Hildebrandt/Videnskab.dk)

En gjenstand som blir kastet, følger en parabelbane. Lar man et fly følge en slik bane, vil alle objekter inne i flyet være vektløse.

Flyet starter med å fly vannrett, under en vanlig tyngdepåvirkning: 1. Deretter stiger det med en vinkel på om lag 45 grader og en akselerasjon som tilsvarer om lag 1,8–2 G. Denne fasen, «pull-up», varer om lag 20 sekunder.

Til slutt skyver piloten stikka fram, helt til G-måleren viser 0. Flyet vil nå være i fritt fall og følge kasteparabelen.

Så snart flyet vender nesen nedover, trekker piloten stikka tilbake, noe som skaper en akselerasjon på 1,8-2 G ('pullout'). Etter ca. 20 sekunder vil flyet igjen bevege seg rett fram, slik at tyngdepåvirkningen blir 1.

Den vektløse perioden er begrenset til 20–25 sekunder, for å sikre at flyet tåler den kraftige belastningen under pull-up og pull-out.

Underveis vil flyet også gjennomføre noen vendinger hvor man vil oppleve tyngdepåvirkninger som svarer til det man finner på månen og på Mars.

Eksperimenter i luften

Eksperimentene blir arrangert i små kasser som blir spent forsvarlig fast til skinner i bunnen av flyet. (Foto: Sybille Hildebrandt/Videnskab.dk)
Eksperimentene blir arrangert i små kasser som blir spent forsvarlig fast til skinner i bunnen av flyet. (Foto: Sybille Hildebrandt/Videnskab.dk)

Stemningen blant deltakerne er høy og forventningsfull, og folk snakker på kryss og tvers. De fleste er forskere, som forteller ivrig om eksperimenter som skal utføres om bord.

De skal utforske alt fra dannelse av skum til interaktiv programvare og kartlegging av hvordan en stressituasjon påvirker kroppen. Mange forskere bruker egne kropper til eksperimentene; de tar blodprøver eller tar på seg en spesiell hjelm som kartlegger hjerneaktivitet.

For mange er det første gang, og de forsøker å pumpe de mer erfarne for opplysninger.

– Enjoy

En av de som gjør et stort inntrykk på meg, er ESAs fotograf, Anneke Le Floch – en dame i sin beste alder som har dekket flyvningene de siste 20 årene.

Det er ingen tvil om at dette er årets høydepunkt for henne. Og hennes forventning og begeistring  før flyturen sniker seg inn på meg.

– Du skal virkelig, virkelig glede deg. Det er så gøy, en helt igjennom vidunderlig opplevelse. Det er umulig å forestille seg hvordan det er før man har prøvd det, og man kan ikke forklare hvordan det var etterpå. Men en ting er sikkert: Det er ubeskrivelig fantastisk, sier hun.

Hvordan flyturen gikk, kommer jeg tilbake med!

Vitenskapelige kilder

Oversikt over vitenskapelige eksperimenter på Campaign 56

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS