Det har blitt antatt at det er rundt 200 milliarder galakser i universet. Vi skal ikke en gang prøve å se for oss disse størrelsene, fordi tallene er så store at vi ikke har noe sammenligningsgrunnlag.

Hvis galaksene er som Melkeveien, vil hver galakse bestå av flere hundre milliarder stjerner, og mange av stjernene kan ha en eller flere planeter rundt seg. Det betyr at det mest sannsynlig finnes billioner på billioner av planeter der ute.

Men nå foreslår en forskergruppe et nytt anslag over antall galakser i universet. De mener at det kan være dramatisk mange flere enn tidligere antatt.

Hold deg fast: de foreslår at det er mer enn to billioner galakser i universet. Det er ti ganger så mange som forskere har anslått før.

For ordens skyld, dette er to billioner: 2 000 000 000 000.

Men det er en teoretisk mulighet, de kan ikke slå fast sikkert at det er så mange galakser. Så hvordan har de nederlandske og britiske forskerne kommet fram til dette tallet?

• Les også: Skanner flere milliarder galakser

Mange galakser for lenge, lenge siden

Forskerne brukte bilder og målinger fra Hubble-teleskopet til å lage dette anslaget. De prøvde å lage en modell av universet som gikk stadig lenger bakover i tid. De galaksene som er lengst unna jorden er også de eldste.

Men de tok også med teleskopenes svakheter i beregningen. De antar at det er mange galakser som rett og slett ikke kan registreres av dagens teleskoper. De mener at det var mange flere, små galakser i det tidlige universet.

• Les også: Universets fjerneste galakse

Bakgrunnstøy

Teoretisk sett er det fortsatt mulige å se disse galaksene, men de er så vanvittig langt unna. Lyset fra disse galaksene har reist i mer enn ti milliarder år for å nå våre teleskoplinser, nesten siden universets begynnelse.

Lyset fra galaksene som ikke kan observeres direkte, blir oppfattet som bakgrunnslys og infrarødt støy av teleskopene i dag, ifølge forskernes regnestykker. Disse galaksene er ikke like store som de vi kjenner i dag, og forskerne tror en del av dem smeltet sammen, og dannet større galakser.

Forskerne regner med at framtidens teleskoper vil være så gode at vi kanskje kan lære mer om disse små, eldgamle galaksene. For eksempel kan European Extremely Large Telescope (E-ELT) i Chile eller romteleskopet James Webb kan bidra med mer kunnskap.

Referanse:

Conselice mfl: The Evolution of Galaxy Number Density at Z < 8 and its Implications, publisert på spacetelescope.org, oktober 2016.