For første gang har menneskene oppdaget en asteroide på vei mot jorda, og beregnet akkurat når og hvor den ville treffe. Nå har de til og med funnet restene av himmelsteinen i ørkenen i Sudan.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Da astronomen Richard Kowalski så den hvite prikken som blinket over dataskjermen ved Mount Lemmon-observatoriet i Arizona, hadde han ingen anelse om hvor berømt den skulle bli.
Ikke prikken, altså, men den fire meter lange asteroiden som instrumentene hadde fanget opp, sent den 5. oktober 2008.
I sitt arbeid med å registrere asteroider som suser farlig nær jorda, hadde Kowalski sett hundrevis av slike prikker på skjermen.
Men da dataene for akkurat denne asteroiden, 2008 TC3, ble analysert litt senere, viste det seg altså at den slett ikke ville sneie kloden vår. Den ville treffe midt i skiva.
- Jeg så med forbløffelse at sannsynligheten for nedslag var hundre prosent, sier astronom Steve Chesley ved NASAs Jet Propulsion Laboratory ifølge Nature.
- Jeg hadde aldri sett noe slikt i mitt liv.
- Veldig spesielt
Mindre en 13 timer senere, tidlig om morgenen den 7. oktober, braket himmelsteinen inn i atmosfæren over den Nubiske ørkenen i Sudan.
Mens flere forskerteam og satellitter glodde på avstand, eksploderte meteoren 37 kilometer oppe i lufta, og lyste opp det karrige landskapet for flere tusen lokale innbyggere som nettopp hadde avsluttet morgenbønnen.
- Dette er veldig spesielt, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for Forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.
- Det er mange steiner som har ramlet ned fra rommet, men dette er første gang man har varslet en meteor.
- Vi vet jo at det kommer stjerneskuddsvermer, som Leonidene og Geminidene, på helt bestemte tidspunkter, når vi passerer komethaler. Men det er snakk om støv, om sandkorn.
- Dette var første gang man observerte en skikkelig stein i rommet i forkant og så fulgte med på at den braket inn i atmosfæren.
Ut i ørkenen
Det ble et skikkelig brak også.
Antagelig smalt asteroiden av med en kraft tilsvarende 1000-2000 tonn TNT.
Annonse
Mange forskere trodde det ikke kunne være flisa igjen av den fire meter lange steinen fra rommet. Men Peter Jenniskens fra Carl Sagen-senteret ved SETI Instituttet mente noe annet.
- Noen måtte gjøre noe, sier han Til Nature.
Jenniskens satte kursen mot Sudan, hvor han allierte seg med Mauwia Shaddad ved University of Khartoum.
Shaddad klarte å stable på beina et leitemannskap på 45 studenter og ansatte fra universitetet, og den 6. desember begynte gruppa å saumfare områdene hvor eventuelt nedfall måtte befinne seg.
Deltagerne spredte seg ut på ei 1000 meter lang rekke, og gikk manngard i kilometer etter kilometer innover ørkenen. Men på leiting etter hva?
Fant meteoritter
- Vi visste ikke helt hva vi så etter, sier Jenniskens til New Scientist.
Analyser av observasjonene som ble gjort da asteroiden fremdeles var i rommet, antydet at den tilhørte en viss gruppe romsteiner.
- Så jeg lette etter noe mørkt Men jeg visste ikke om utsida ville være gjenkjennelig, så det var ganske vanskelig å forklare hvordan den kunne se ut.
Likevel klarte gruppa å finne 15 små levninger av den falne asteroiden.
Annonse
- Hvis vi ikke hadde så mange øyne og bein til å vandre i ørkenen, ville vi aldri ha funnet dem, sier Jenniskens til New Scientist.
Og det var bare begynnelsen.
I ukene og månedene etterpå fikk forskerne med seg enda flere studenter og ansatte, og endte til slutt opp med nesten 280 meteorittsteiner. Til sammen veide de nesten fem kilo, og noen av meteorittene var på størrelse med hønseegg.
- Gullgruve for forskere
Nå vet forskerne at 2008 TC3 var en såkalt ureilitt, som stammer fra asteroider som delvis har smeltet i løpet av tida de har vært i rommet. Bare én av 200 steiner som treffer jorda er av denne typen. Og 2008 TC3 var enda mer spesiell.
Steinene som er funnet er fulle av små hull. Dette antyder at asteroiden har knekt av overflata på en mye større asteroide, tror forskerne.
Og undersøkelsene av nedfallet fra den Nubiske ørkenen gir svar på mye mer.
- Dette er en gullgruve for forskerne, sier Wahl fra Norsk Romsenter.
- Vi vet hvor stor fart meteoritten hadde og hvilken vinkel den traff med. Og nå vet vi også hva den bestod av. Forskerne lærer nok mye om hvor fort slike meteoritter går i stykker, hvordan delene spres og hvor mye som overlever krasjet med atmosfæren.
Forskerne kan også sammenligne observasjonene av steinen i rommet med dataene om hva den faktisk bestod av. Dermed kan de finne ut mer om hvor presise avstandsmålingene er.
Annonse
En gang i framtida kan all slik kunnskap kanskje bety liv eller død for oss mennesker.
Trøbbel i rommet
En av de viktigste grunnene til at astronomene overvåker steinene som suser rundt der ute i rommet, er at de kan bety kjempetrøbbel for oss her nede.
Måler de ikke bare 80 tonn – som 2008 TC3, men kanskje 80 000 tonn eller like mye som staten Texas, kan de bety alt fra katastrofe til total utslettelse for livet på jorda. Vår eneste sjanse er å oppdage trusselen på forhånd, og gjøre ett eller annet for å hindre den i å treffe.
Men den beste måten avverge et kjempesmell, varierer alt etter om vi står overfor en porøs asteroide, eller en gigantisk klump med massivt metall.
Har vi å gjøre med den første typen, er det ikke nødvendigvis noe sjakktrekk å sende opp Bruce Willis med en atombombe.
Treffer vi en skjør asteroide med ei atombombe, vil vi bare forvandle den til en dødelig sverm av småstein, skriver SETI Institute i ei pressemelding.
Vi trenger altså å vite så mye som mulig om de mulige truslene der ute.
Store programmer
Dette betyr at forskerne kommer til å fortsette å følge med på steinene som feier omkring i nærheten av kloden vår. Og 2008 TC3 er nok ikke den siste meteoren vi kommer til å oppdage før den treffer.
- Den typen varsler blir det nok flere av i framtida, tror Wahl.
- Det er satt i gang store programmer for å finne farlige asteroider. På langt nær alle er kartlagt enda. Og etter hvert som man får bedre utstyr, vil man også registrere flere mindre objekter som ikke er farlige.
Annonse
Til nå har det for det meste vært amerikanerne som har holdt utkikk etter trusler fra rommet. Men nå kommer også Europa på banen, forteller Wahl.
- Vi er i ferd med å etablere tilsvarende overvåkning i Europa. Det er satt i gang et treårig forberedende program i ESA. De må kartlegge hvilken teknologi og kunnskap vi har, og avklare hvordan en operativ fase bør organiseres. Norge kommer til å delta igjennom ESA, avslutter han.