Når stiene er definert som «turistnatur», slutter lokalbefolkningen å bruke dem, ifølge Nord-professor Frank Lindberg. Bildet er fra Reinebringen i Lofoten.
Når stiene er definert som «turistnatur», slutter lokalbefolkningen å bruke dem, ifølge Nord-professor Frank Lindberg. Bildet er fra Reinebringen i Lofoten.

Frykter de lokale slutter å bruke naturen når den blir gjort til en turist­opplevelse

Symbolikk hjelper turistene å overta naturen, ifølge professor.

Naturen er der hele tiden, og den forandrer seg ikke mye. Forståelsen av hva naturen er, derimot, den forandrer seg. Turistnæringen tilriver seg en symbolsk makt over naturen, ifølge Frank Lindberg.

For å få til turisme, trengs det hoteller, opplevelsesbedrifter og folk som vil og kan arbeide i en ny bransje.

– Vi vet jo at disse materielle tingene skjer. Det vi har vært mindre opptatt av, er hvordan den symbolske verdien utvikler seg over tid. Det som skjer, er at økonomiske interesser også ønsker å tilrive seg symbolsk makt, sier Lindberg. Han er professor ved Nord universitet og leder faggruppen for marked, organisasjon og ledelse ved universitetets handelshøgskole, HHN.

Blir til «turistnatur»

Han peker på naturen som det enkleste eksemplet i Norge, og ikke minst i Lofoten.

– Når en opplevelsesbedrift skal ta med seg internasjonale turister til fjells, så vil de nødvendigvis måtte ta i bruk noen av stiene som er i naturen. Naturen er jo der. Men når den blir tilrettelagt, for eksempel med klopper, omdefineres denne naturen til å være en «turistnatur», sier han.

– Det skjer over lang tid, og det har konsekvenser. Det betyr at da vil ikke lokalbefolkningen gå der, for da er det for mye folk. Dessuten tilrettelegges det på en slik måte at det ikke er interessant for dem. Ulike interessenter, gjerne økonomiske, tilriver seg en symbolsk makt ved at man automatisk definerer visse ferdselssteder i naturen som turiststeder.

Frank Lindberg har tidligere vært dekan ved Handelshøgskolen Nord universitet.
Frank Lindberg har tidligere vært dekan ved Handelshøgskolen Nord universitet.

– «Frarøves» natur

Ifølge Frank Lindberg betyr dette at lokalbefolkningen «frarøves» denne delen av naturen. Rent symbolsk er den gitt til turistindustrien. Når det er blitt normalt å ha turister på stiene og i naturen, er det vanskelig å ta den tilbake senere.

– Den symbolske maktkampen står på flere områder. Kaianlegg som tradisjonelt har vært fiskekaier, for eksempel, blir plutselig turistkaier. Det er der rib-ene går fra, og det er der turistene tar ut med kajakker.

Et annet eksempel er småbyene i Lofoten. Beboerne oppfatter at Svolvær har endret seg og blitt et urbant sted å bo. Det fører til at butikker, kaféer, restauranter og uteliv er åpne hele året.

– Midt i diskusjonen om Lofotens fremtid

Lindberg vil ikke være med på at han teoretiserer eller overdriver.

– Dette er midt i en diskusjon omkring Lofotens fremtid. Det handler om å avdekke hvordan turistmarkedet utvikler seg og hva som skjer når storkapitalen kommer inn. Vi bruker Lofoten som eksempel, men det er klart at dette er relevant for alle typer turistdestinasjoner, sier han.

Nord-professoren forteller om bygdeforeninger som har gått sammen og vil ta del i utviklingen av turismen.

– De har sett seg lei på at turistene tar seg til rette. Det er kjempebra, mener Lindberg.

Økonomisk forskningsfond har kåret artikkelen som han og kollegene James Fitchett og Diane M. Martin, ved henholdsvis University of Leicester og RMIT University i Melbourne har skrevet om Lofotens symbolske verdi, til «beste publisering 2020».

Henningsvær – her med fotballbanen som gikk viralt for noen år siden, i forgrunnen – er finalist i kåringen av Norges mest attraktive sted. Det er innbyggerforeningen stolt av.
Henningsvær – her med fotballbanen som gikk viralt for noen år siden, i forgrunnen – er finalist i kåringen av Norges mest attraktive sted. Det er innbyggerforeningen stolt av.

Stolt innbyggerforening

Samtidig er andre lokale foreninger glade for utviklingen. I dag er planen at juryen som kårer Norges mest attraktive sted, skal besøke Henningsvær. Fiskeværet er en av tre finalister.

– Dette er en anerkjennelse av at vi som samfunn har klart å finne balansen mellom fastboende, turister og næringslivet, sier Trygve Rom, som leder Henningsvær innbyggerforening, til Lofotposten.

Rom mener at Henningsvær har klart å finne en god balanse selv om stedet har vært fullpakket med turister de siste somrene. Samtidig innrømmer han at det følger med noen problemer – blant annet er det blitt dyrt for ungdom som vil etablere seg, å kjøpe hus i Henningsvær.

Referanse:

James Fitchett, Frank Lindberg og Diane M. Martin: Accumulation by symbolic dispossession: Tourism development in advanced capitalism. Annals of Tourism Research, januar 2021, doi: 10.1016/j.annals.2020.103072

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS