Reiseparlører gir kaudervelsk

Fint å kunne si «Una cerveza, por favor!» Men hvis man ikke forstår svaret, hjelper det lite. Reiseparlører fremmer ikke dialog, mener forsker.

Publisert
(Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

Reiseparlører har noe pussig over seg.

Uansett hvor enkelt det er å finne fram til setningen «Hvor er bagasjen min?», så er det temmelig vanskelig å forstå svaret.

Selv om disse små språkguidene legger opp til dialog mellom fremmede, så produserer de i stedet kaudervelsk på et språk som bare den ene forstår.

– Parlører kan bare brukes til å få kjennskap til noen få grunnleggende høflighetsord som «god dag» og «takk». Fraser som legger opp til en samtale, om for eksempel hvor turistkontoret ligger eller når bussen kjører, er lite verdt hvis man ikke kan forstå svaret.

– Med mindre man har fått undervisning i fremmedspråket, er det så godt som umulig å kommunisere ut fra en parlør, sier førsteamanuensis Patrick Leroyer fra Handelshøjskolen, Aarhus universitet.

Heller innsikt enn gebrokkent kråkemål

Leroyer er i gang med å skrive en bok om turistkommunikasjon og har forsket på miniparlører.

– Miniparlører vil gjerne oppfattes som et verktøy for turister som reiser over landegrenser. Men de krever at man forstår språket. Selv om de selger godt, bygger de på feil premisser, sier Leroyer.

I stedet mener han at bøkene bør fokusere på å gi innsikt i de kulturelle føringene i det enkelte landet. De bør forberede oss på å oppføre oss riktig, snarere enn til å lese opp setninger på gebrokken kaudervelsk.

– Snarere enn å inneholde 500 såkalte «praktiske setninger», bør framtidens parlører konsentrere seg om interkulturell kunnskap. Hvordan bør man oppføre seg i konkrete situasjoner? Hva er historien bak gatenavnene i et område? Hva betyr navnene på lokale skikker og tradisjoner? sier Leroyer.

Turisten skal være i sentrum

Turen går til Russland, utgitt på Aschehoug Forlag (Foto: Aschehoug)
Turen går til Russland, utgitt på Aschehoug Forlag (Foto: Aschehoug)

Forskeren mener at man med fordel kunne fusjonere det beste fra miniparlører og reisebøker. Miniparlørene utmerker seg ved å være lette å slå opp i, mens reisebøkene rommer mer av den kulturelle kunnskapen.

Det aller beste ville være å tenke nytt om turistkommunikasjon.

– De vanlige reiseguidene inneholder en standardinformasjon og grunnleggende kunnskap. Men «Lonely Planet» og «Turen går til» er proppet med kunnskap som forlagene mener er interessant. I stedet burde man sette turisten i fokus.

– I stedet for å kalle boken «Turen Går til Roma», burde det i Roma finnes bøker som heter «Turisten kommer fra Danmark», sier Leroyer.

Vi vil ha tradisjoner, mat og begivenheter

Nasjonale, regionale og lokale turistorganisasjoner bør også være langt flinkere til å sette turister i sentrum på hjemmesidene sine, i stedet for å la informasjon om kommersielle aktiviteter ta så mye plass, mener Leroyer.

De fleste reisende er nysgjerrige etter å oppleve andre kulturer enn deres egne, men mange turistorganisasjoner glemmer at interkulturell kunnskap om kulinariske spesialiteter, lokale begivenheter og tradisjoner også er verdifull kunnskap for kommende besøkende.

I det siste er et vell av reisebøker blitt utgitt på smarttelefoner som iPhone, og Leroyer anbefaler at utviklere av disse redskapene i høyere grad setter brukerne i sentrum i stedet for bare å digitalisere den tradisjonelle reiseboken.

Monty Pythons legendariske sketsj Dirty Hungarian Phrasebook med blant annet uttalelsen «my nipples explode with delight», handler om vanskene som kan oppstå med reiseparlører.

___________________

 

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Patrick Leroyers profil ASB