Økende reising til utlandet er en av risikofaktorene for spredningen av antibiotikaresistente bakterier.  (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Økende reising til utlandet er en av risikofaktorene for spredningen av antibiotikaresistente bakterier. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Mer resistens fra utlandet enn antatt

Vi får med oss mange flere antibiotikaresistente bakterier fra utenlandsturen enn tidligere antatt, viser svensk forskning.

Spredningen av bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika, er en global utfordring for moderne helsetjeneste, som er avhengig av effektive antibiotika for å fungere.

Her til lands er vi foreløpig bedre stilt enn de fleste andre land når det gjelder antibiotikaresistens – men en av risikofaktorene er økende reising til utlandet.

Ifølge Statistisk sentralbyrås reiselivsundersøkelse tok nordmenn i 2013 til sammen 9,2 millioner utenlandsturer, mange til områder med høyere resistens som Øst-Europa og Sørøst-Asia. Gjennom inntak av mat og vann kan resistente bakterier havne i tarmsystemet, der de kan overleve lenge etter hjemkomsten til Norge.

Kan ha undervurdert omfanget

Nå viser en svensk undersøkelse at vi kan ha undervurdert hvor mye antibiotikaresistente bakterier som blir plukket opp av utenlandsfarende. Mens tidligere forskning fokuserte på et relativt snevert utvalg av tarmbakterier, har forskere fra universitetene i Göteborg og Umeå brukte DNA-sekvensering til å undersøke mer enn 300 resistente gener i avføringsprøver.

Prøvene ble tatt fra 35 svenske studenter før og etter lengre opphold i det sentrale Afrika og i India og nabolandene.

Til tross for at ingen av testpersonene hadde tatt antibiotika, viste analysen en klar økning av antibiotikaresistente gener i tarmen – fra mer enn en dobling i resistente gener for noen antibiotikagrupper (sulfonamid og betalaktam) til nesten åttedobling for andre (trimethoprim). I tillegg var det også en økning av gener som transporterer DNA mellom bakterier, og dermed kan spre resistens videre til ubesmittede bakterier.

– Urovekkende

– At så mange ulike gener økte i antall etter reisen var urovekkende, når man tenker på at ingen av personene vi undersøkte hadde tatt antibiotika, sier Johan Bengtsson-Palme ved Sahlgrenska akademin, til Göteborg universitets nettnyheter.

– Det tyder på at det er tilstrekkelig å besøke et miljø med en verre resistenssituasjon enn i Sverige for å ta opp resistente bakterier.

12 av 18 fikk resistente bakterier

Undersøkelsen viste at 12 av 18 studenter som dro til India eller land i nærheten, fikk i seg tarmbakterier som er resistente mot viktige bredspektrede betalaktam-antibiotika ved å produsere såkalte ESBL-enzymer.

Resistente bakterier kan bli sittende ubemerket i tarmsystemet i lang tid etter hjemkomsten, men hvor lenge er det ingen som vet sikkert. Og siden gener flytter DNA mellom bakteriene, er dette et problem som kan spre seg over tid.

Lignende for nordmenn

– Denne studien tar opp et viktig tema, og vi har grunn til å anta funnene ville være sammenlignbare om den var foretatt på nordmenn, sier Ulf R. Dahle, avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttets avdeling for næringsmiddelbårne Infeksjoner.

– Det er ikke uventet at de som reiser til land med høy forekomst av antibiotikaresistente mikrober, kommer hjem med slike i sin normalflora. Dette observerer vi også i Norge, men vanligvis kun hos det mindretallet som blir syke som følge av disse mikrobene.

– Men at andelen var så høy som at 12 av 18 kom hjem med ESBL-produserende E. coli-bakterier var likevel høyere enn jeg ville forventet, tilføyer han.

Omfattende studie

– Det som er flott med denne studien, er at de har undersøkt for så mange mikrobielle resistensgener i tarmfloraen hos hver av de 35 studentene. Følgelig blir det en omfattende studie, selv om antallet personer ikke er så stort.

– Funnene tilsvarer de som er rapportert fra prosjekter som har benyttet andre, mindre omfattende påvisningsmetoder, på flere personer, sier Dahle.

Han viser til en nylig finsk undersøkelse av 430 turister på tur utenfor Skandinavia, der opp mot halvparten ble kolonisert av ESBL-produserende mikrober – avhengig av reisemål, alder, om de hadde fått turistdiare og om de hadde fått antibiotika for å behandle den.

Forebyggende tiltak er effektive

– Vi ser fra slike studier at risikoen for å få med resistente bakterier hjem fra ferie er reell. Heldigvis blir de færreste syke som følge av dette, og vi vet ikke hvor lenge slike importerte bakterier forblir i tarmen vår. Vi vet derimot at forebyggende tiltak er effektive for å redusere risikoen for å smittes med bakterier – enten de er resistente eller ikke, sier Dahle.

Hans tips er å ta anbefalte reisevaksiner, vaske hendene ofte, drikke kun flaskevann, passe på hva du spiser – og hvor du spiser det.

Referanse:

Johan Bengtsson-Palme mfl.: The human gut microbiome as a transporter of antibiotic resistance genes between continents. Antimicrobial Agents and Chemotheraphy, august 2015. doi:10.1128/AAC.00933-15. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS