Velvære fra matvarene

Mat er blitt mer enn noe som skal gjøre forbrukerne mette og tilføre næringsstoffer. Nå krever mange at maten skal ha en merverdi som gir økt velvære og bedre helse.

Publisert

Internasjonalt går slike matvarer under betegnelsen Functional foods, og på norsk oversettes begrepet til Mat for bedre helse.

Denne typen mat utgjør et markedssegment i sterk vekst i dag. De mest kjente produktene er forskjellige varianter av yoghurtprodukter der den aktive ingrediensen er bakterier.

Livgivende bakterier

Yoghurt og andre kulturmelkprodukter har lenge blitt sett på som “nyttige” og helsefremmende. Allerede i 1907 lanserte den russiske nobelsprisvinneren Metchnikoff teorien om at melkesyrebakteriene er nyttige gjennom å hemme skadelige bakterier i tarmen. Et av de mest kjente Mat for bedre helse-produktene i Norge er surmelken Biola. Den er tilsatt bakterier som skal gjøre deg frisk og magen sterk.

Melkesyrebakterier blir sett på som “snille” bakterier, og i dag leter forskerne etter spesielle melkesyrebakterier med egenskaper som gjør at de har en forebyggende helseeffekt. Det skjer ved at de stimulerer immunforsvaret, holder styr på uønskede mikroorganismer og har en gunstig virkning på fordøyelse og næringsopptak. Disse bakteriene kalles ofte probiotiske, som betyr “for liv”.

Noen melkesyrebakterier kan kurere diaré, bekjempe sykdomsfremkallende bakterier i tarmen, stimulere immunforsvaret og fordøyelsen, og redusere kolesterolnivået. For tiden pågår det også mye forskning på melkesyrebakterienes effekt i forhold til hjerte- og karsykdommer, og visse former for kreft. (les mer om melkesyrebakteriene HER).

Bakterier i pilleform

Bakterier er en naturlig del av menneskekroppen: Hver av oss har 10-100 ganger så mange bakterieceller som menneskeceller i og på kroppen. De fleste bakteriene befinner seg i tarmen, hvor ca 400 forskjellige arter er kjent. De lever i en hårfin økologisk balanse med hverandre. Noen er “snille” mens andre er “slemme” (knyttes til risiko for sykdom). Probiotiske bakterier er levende mikroorganismer som har en dokumentert helsefremmende effekt.

I dag selges probiotiske bakterier som pulver, tabletter, kapsler, flytende væske eller spray. De fleste probiotiske stammer blir benyttet i meieriprodukter, og de fleste probiotiske stammer klassifiseres som melkesyrebakterier. Men i fremtiden kommer probiotiske bakterier til å bli tilsatt matvarer i større grad.

Prioritert i EU

 

- Probiotiske mikroorganismer med gunstig helseeffekt vil bli en viktig ingrediens i mat framover, hevdet Tiina Mattila-Sandholm i sitt innlegg på Food Micro 2002 på Lillehammer. Mattila-Sandholm hører til VTT Biotechnology i Finland, og er koordinator for flere forskningsgrupper i Europa, som arbeider sammen i et stort forskningsprosjekt på dette området, innen EUs 5. rammeprogram. Forskningsprosjektet heter Demonstration of nutritional functionality of probiotic foods (PROBDEMO).

- Det vil bli utviklet nye varianter av bakteriene og nye matvarer for å tilfredsstille nye krav fra forbrukerne. Men for å komme dit, trenger vi mer kunnskap om mikroorganismenes atferd i menneskets fordøyelsessystem. Vårt prosjekt har gitt nye og interessante resultater, og vil bli et viktig satsningsområdet også i det neste rammeprogrammet i EU, som starter til høsten, forteller Mattila-Sandholm.

Norske myndigheter skeptiske

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) får stadig spørsmål om Functional foods. En av problemstillingene er hvordan denne typen mat skal merkes og markedsføres. Industrien har behov for å informere om produktets helsebringende egenskaper, samtidig som forbrukerne ikke skal villedes.

Representanter fra SNT har tidligere i år gått ut og sagt at mye av maten blir markedsført med påstander som er vanskelige å dokumentere, og har advart mot å la produsentene lokke forbrukerne med medisinske påstander.

Men norske myndigheter er under press fra EU, og kan bare si nei til maten dersom tilsetningsstoffene er helseskadelige. Ernæringsrådet mener på sin side at det ikke er nødvendig å spesialdesigne mat. Rådet frykter at forbrukerne skal bli mer opptatt av tilsetningsstoffene enn av å spise ren fisk, kjøtt, meieriprodukter, frukt og grønnsaker.

Les mer:

Forskningsprosjekt: Demonstration of nutritional functionality of probiotic foods
Forbrukerrådet: Kritisk til funksjonell mat