Kan fluorescens avverge matsmitte?

Forskere innen spektroskopi og fôringsteknologi skal prøve å finne metoder som kan avverge matsmitte fra slakterier. Er fluorescens løsningen?

Publisert

Ordforklaringer:

Fluorescens: Luminescens (lysstråling som ikke skyldes høy temperatur) som opphører med en gang bestrålingen av stoffet opphører. Effekten skyldes egenutstråling av synlig lys fra stoffets atomer når de blir eksitert av elektroner, røntgenstråling, ultrafiolett lys el. kortbølget synlig lys. Utnyttes f.eks. i TV-skjermer, røntgenskjermer, lysstoffrør, etc.

Spektroskopi: Måling ved hjelp av apparater som frembringer et (synlig eller usynlig) spektrum. Spektroskopiske metoder kan brukes til å måle mange kjemiske komponenter på en gang, en slags kjemisk “fingerprinting”. De kan brukes til kontinuerlig og ikke-destruktiv måling av produkter og prosesser over tid, og i mange tilfeller kan kjemiske egenskaper og prosesser avbildes direkte i prøvene. Alle disse egenskapene gjør disse metodene allsidige, fleksible, effektive og svært informative.

Kilde: Matforsk

Det er mørkt i det lille laboratoriet. De eneste lyskildene som kan ses med det blotte øyet er en PC-skjerm og en selvlysende skive med salami.

På salamipølsa kan man se en lys flekk, noe som får personene i rommet til å bryte ut i behersket jubel.

Hva i all verden er det som skjer? Situasjonen krever definitivt en forklaring.

Avsløringen

Plutselig går lyset på, og fire menn diskuterer ivrig sitt “funn”. Salamipølsa er smurt inn med litt avføring fra storfe. Etterpå er den vasket to ganger med såpe og vann.

Pølsa ser tilsynelatende helt ren og normal ut, men den lyse flekken i det fluorescerende lyset avslørte at det fortsatt er avføring på påleggsskiven.

- Målet er å finne en metode for å detektere uønskede bakterier på slakt, sier seniorforsker Jens Petter Wold på Matforsk.

Han er ekspert på måling ved hjelp av spektroskopi, og har blant annet vært med å utvikle en metode som kan måle innholdet av fett og vann i levende fisk. Da ble det brukt nær-infrarød spektroskopi. Men i disse forsøkene, hvor man skal påvise ørsmå rester av avføring, er det altså fluorescensspektroskopi som må brukes.

Mørkerommet

Fluorescens-laben på Matforsk ser ut som et mørkerom. Tak, vegger og gulv er sorte, rommet har ingen vinduer og døra ser ut som den går inn til et fryserom.

"Mike Theodorou (t.v), Jens Petter Wold (Matforsk), Michael Lee og Alan Gay fra IGER (Institute of Grassland & Environmental Research, Aberystwyth, Wales) i mørkerommet på Matforsk. Foto: Marit Haugdahl."
"Mike Theodorou (t.v), Jens Petter Wold (Matforsk), Michael Lee og Alan Gay fra IGER (Institute of Grassland & Environmental Research, Aberystwyth, Wales) i mørkerommet på Matforsk. Foto: Marit Haugdahl."




Hit slipper ikke så mye som et gløtt av dagslys inn. På et bord står en PC oppkoblet. På et annet bord er det montert et kamera. Det inneholder et system som er godt egnet til å måle fluorescensspektre og ta fluorescensbilder av ganske store intakte prøver, som for eksempel pålegg, kjøtt, ost, frukt etc.

Dette er mulig fordi kameraet er følsomt og inneholder optiske filtre i tillegg til en kraftig lyskilde.

Klorofyll-cluet

Jens Petter Wold snakker ivrig med de andre tre i rommet, som er eksperter på fôringsteknologi og klorofyllnedbrytning ved IGER i Wales.

De fleste husdyr spiser planter. I planter er det klorofyll. Klorofyll brytes ikke helt ned i fordøyelsesprosessen, og er dessuten fluorescerende. Det betyr at man med hjelp av kameraet til Jens Petter kan finne klorofyll i for eksempel avføring.

Og derigjennom finne spor av avføring på et dyr på slakteriet - eller på en skive salami.

- Ideen om å påvise klorofyllrester med fluorescens er ikke ny, men i dette prosjektet har vi en klar og god idé om hvordan en slik metode kan brukes effektivt og sikkert på slakterier. Jeg har stor tro på dette, konstaterer Jens Petter Wold.

ProSafeBeef

Grunnen til at forskerne fra Wales og Norge var samlet på “mørkerommet” på Ås, er det europeiske forskningsprosjektet ProSafeBeef, som skal komme frem til bedre og tryggere kjøttprodukter.

Et av aspektene i prosjektet er hygiene, og her er det rom for mange forbedringer på slakteriet. I ProSafeBeef skal det utvikles en skanner som skal stå online på slakteriet og se etter spor av uønskede komponenter.

Rester av avføring er helt klart en slik uønsket komponent. Mange av tilfellene hvor folk blir smittet av å spise mat, skyldes at tarmbakterier har sneket seg inn i produksjonsprosessen.

Kreativt

- Hvordan kom dere på å smøre bæsj på salamipølsa?

- Vi forskere er kreative! Og salamipølsa var tilgjengelig. Vi ønsket først og fremst å se om prinsippet var mulig: å bruke et slikt måleinstrument for å påvise klorofyll, som er en indikator på at det er rester av avføring på slaktet. Nå vet vi at tilnærmingen er lovende, og vi kan gå videre med forsøkene, sier Jens Petter Wold.