Jakten på genmodifisert mat

Det er slett ikke enkelt å kontrollere om det finnes spor av genmodifiserte organismer i maten som selges i butikkene.

Publisert

GMO-kontroll 2006

I 2006 gjorde Mattilsynet en undersøkelse på noen få norske matvarer.

Det ble påvist ulovlig innhold av genmodifisert materiale i 2 av i alt 66 produkter, mens det ble påvist mindre mengder i 19 av de totalt 66 produktene som ble analysert.

- Resultatene fra dokumentasjonskontrollen viser at 2/3 av virksomhetene som ble kontrollert i prosjektet har manglende eller ikke gode nok rutiner for å unngå innblanding av genmodifisert materiale i sine produkter, konkluderte tilsynet.

Du kan lese mer om denne undersøkelsen her.

 

I følge ekspertene er det bare et tidsspørsmål før genmodifiserte planter vil introduseres på forbrukermarkedet i en rekke europeiske land, deriblant Norge.

CO-Extra er svaret på de europeiske myndigheters utfordring med å overholde sitt eget regelverk om genmodifiserte organismer (GMO).

Nyttig utfordring?

Stadig nye varianter blir godkjente på verdensbasis. Genmodifiserte poteter, tomater, ris og sukkerroer har reell nytteverdi.

 

De er robuste og gir større avlinger. Ved hjelp av GMO vil u-land kunne øke produksjonen med omlag 10 prosent for enkelte sorter, noe som har stor verdi når det er knapphet på mat.

I 2004 var 81 GMO-arter godkjent internasjonalt. 20 genmodifiserte planter har blitt godkjent i EU etter at det nye regelverket ble innført.

I tillegg er en del sorter i omsetning selv om de ikke er godkjente av noen myndigheter. Alle skal kunne oppdages ved kontroll.

Det er en komplisert teknologisk nøtt som forskerne nå jobber på spreng for å knekke.

- Å analysere for hver variant separat vil medføre et stort arbeid. Derfor trenger vi å utvikle multiplekse metoder som tar mange varianter på én gang, forklarer seniorforsker Askild Holck.

Eksepsjonelt nøyaktig

Lovverket er lagt opp til at det er forskjellige grenseverdier for GMO etter hvilket stadium i godkjenningsprosessen man er i, og om varen må merkes eller ikke.

- Med så mange ulike verdier å forholde seg til, er man nødt til å operere med kvantitative metoder. Man må vite akkurat hvor mye GMO det er snakk om i en mat- eller fôrvare, sier seniorforskeren.

"Askild Holck og Bjarte Heide, Matforsk. (Foto: Kjell J. Merok)"
"Askild Holck og Bjarte Heide, Matforsk. (Foto: Kjell J. Merok)"

De fleste aktuelle metoder for å oppdage GMO er DNA-metoder, som alle er svært følsomme. Den mest utbredte metoden innen DNA-analyse heter PCR.

Her oppformeres DNA enzymatisk. I prinsippet kan man dermed oppdage GMO ned på molekylnivå.

Holck løfter koppen og fortsetter:

- Denne te-koppen inneholder omtrent ti million milliard milliarder vannmolekyler. Det vi skal gjøre i CO-Ekstra er faktisk helt eksepsjonelt! I andre metoder er det fantastisk om vi kommer ned til 1000 milliarder molekyler. Her skal vi ned mot ett molekyl.

- Da er det ganske lett å forurense prøven, kan du si, sier forskeren tørt.

Imponerende metode

- Lovverket for GMO i EU er allerede vedtatt. Er det ikke litt sent å utvikle metodene for å overholde det først nå?

- Nei, utfordringen med den praktiske implementeringen vil alltid komme i etterkant. Først må lovverket vedtas, så vi for eksempel vet hvilke grenseverdier vi skal forholde oss til.

- CO-Extra skal skaffe den nødvendige kunnskapen for å kunne implementere lovverket godt nok, sier Holck.

Her ligger en rekke tekniske utfordringer. Sammen med en håndfull andre Matforskere jobber han spesielt med metoder for å spore GMO i mais.

Matforsk har lang erfaring med DNA-metoder.

- Vi har dessuten gjort tilsvarende arbeid på allergen-nivå. Vi så på matvarer som sennep, selleri og sesam. Vi klarte å detektere ned til fire molekyler. Da ble jeg imponert!

- Det gjenstår å se hvor langt vi kommer i dette prosjektet, sier Holck.

Lenke:

Det europeiske forskningsprosjektet: CO-Extra