Forskerne fant ut at den totale økonomiske kostnaden av direkte og indirekte helsekostnader som følge av stillesitting er på over 500 milliarder kroner hvert år. (Foto: Evgeniia Freeman / Shutterstock / NTB scanpix)
Så mye koster det at vi rører for lite på oss
Det at vi ikke rører nok på oss går ikke bare ut over helse og livskvalitet. Det koster også enormt mye penger.
Verdens befolkning øker stadig i omfang, både i antall og i kilo. Et energitett kosthold kombinert med lite fysisk aktivitet er hovedårsaken til denne utviklingen.
forskning.no har tidligere skrevet om at dårlig form er nesten like farlig som røyking. Fysisk inaktivitet er en viktig risikofaktor for utvikling av kroniske sykdommer slik som hjerte- og karsykdom og diabetes type 2, og er ansvarlig for en stor andel av for tidlige dødsfall her i verden.
I en stor, ny studie har forskere nå undersøkt hvordan fysisk inaktivitet påvirker verden økonomisk, både i form av direkte og indirekte helsekostnader. De så også på det totale tapet av leveår som følge av fysisk inaktivitet. Studien er publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet.
Konklusjonen er klar: Stillesitting koster oss milliarder.
Fysisk inaktivitet koster oss både penger og liv
I studien undersøkte forskerne den økonomiske byrden av fysisk inaktivitet ved å beregne direkte helsekostnader og indirekte kostnader som følge av produksjonstap og sykefravær.
De målte dette ved å se på andelen av de kroniske sykdommene koronar hjertesykdom, slag, diabetes type 2, brystkreft og tykktarmskreft, som skyldtes fysisk inaktivitet. Kroniske ikke-smittsomme sykdommer er nå den største dødsårsaken i verden, både i i-land og i u-land.
Ved å bruke eksisterende helsedata fra blant annet Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdensbanken, kunne forskerne regne seg frem til de globale utgiftene. Forskerne baserte seg på data fra 2013.
143 land hadde tilgjengelige data. Forskerne anslår at dette tilsvarer rundt 93,2 prosent av verdens befolkning.
Forskerne fant ut at de totale direkte og indirekte helsekostnader som skyldes for lite fysisk aktivitet er på hele 550 milliarder kroner hvert år. Det er litt over halvparten av hva det vil koste å utrydde malaria innen 2040, ifølge the Gates Foundation.
Den offentlige helsetjenesten betalte størsteparten av regningen, etterfulgt av private helsetjenester og deretter private husstander.
Fattige land betaler minst, men har den største sykdomsbyrden
Forskerne målte også tap av leveår som følge av fysisk inaktivitet. Dette ble målt i enheten DALY, som står for disability adjusted life years. Forskerne så bare på for tidlig død forårsaket av inaktivitet, og ikke nedsatt funksjonsevne eller sykefravær. Forskerne fant ut at fysisk inaktivitet var ansvarlig for 13,4 millioner DALY-er globalt i 2013. Dette betyr at over 13 millioner leveår kan gå tapt hvert eneste år kun som følge av for lite trening og mosjon.
U-landene bar den største sykdomsbyrden. Hele 75 prosent av de 13,4 millionene DALY-er var i u-land.
De rikere i-landene betalte mest i form av helsekostnader. Over 80 prosent av de globale helsekostnadene i 2013 ble betalt av i-land. Men i u-land ble en større andel av helseutgiftene betalt fra innbyggernes egne lommer.
Dette tydeliggjør det store sosioøkonomiske skillet mellom i-land og u-land. Fattigere land har flere umøtte helsebehov på grunn av mindre utviklede helsetjenester og økonomi. Innbyggere i disse landene må betale prisen i form av sykelighet og tidlig død.
Tallene er sannsynligvis høyere
Forskerne mener funnene er i tråd med studier som er gjort på utvalgte i-land tidligere. De trekker imidlertid frem at i denne studien har de brukt en utregningsmåte som regnes som konservativ, og at deres beregninger derfor er lavere enn det tidligere studier har vist.
Forskerne viser til at dersom de skulle fulgt regnemetoder som er blitt brukt tidligere ville kostnadene blitt fordoblet.
I tillegg er helsedataene basert på selvrapporterte mål på fysisk aktivitet. Dette fører nesten alltid til en underrapportering av fysisk inaktivitet. Dette er en svakhet ved studien. I tillegg så de bare på fem av de største kroniske sykdommene forbundet med fysisk inaktivitet.
Forskerne bak studien håper likevel at resultatene kan bidra til økt fokus på fysisk inaktivitet, og at det kan legge et økt press på politikere slik at forebygging blir prioritert.
Referanse:
Ding Ding m.fl.: The economic burden of physical inactivity: a global analysis of major non-communicable diseases. The Lancet. 27. juli 2016.
