Sprinteren Tyson Gay løper inn til seieren på 100-meteren. Mennesker som løper ute i verden derimot holder et jevnt tempo for å spare.
Sprinteren Tyson Gay løper inn til seieren på 100-meteren. Mennesker som løper ute i verden derimot holder et jevnt tempo for å spare.

Har du lyst til å løpe fortere? Da kjemper du mot biologien

Mennesker har en tendens til å løpe i den farten som gjør at vi sparer flest mulig kalorier, viser amerikansk forskning

Når finværet kommer, er det sikkert mange som snører på seg løpeskoene. Mange har et ønske om å bli bedre, enten ved å løpe lenger eller fortere.

Men det å bli raskere kan faktisk være ganske vanskelig, ifølge ny forskning.

Vi mennesker har nemlig en naturlig tendens til å løpe i et tempo som sparer kalorier.

Dataene deres viser at mange løper i samme tempo uavhengig av hvor langt de skal, og at denne farten er satt av kroppen for å spare.

Undersøkte fitbit-ene

Forskergruppen fra Canada og USA ønsket å undersøke løping i «naturlige» omgivelser.

Nå har teknologien gitt dem en god måte å gjøre det på. De kan nemlig undersøke data fra pulsklokker og andre såkalte fitness trackers.

De undersøkte 37.000 forskjellige løpeturer gjort i en naturlig setting av vanlige folk som hadde på seg pulsklokker eller lignende med GPS i seg.

De sammenlignet disse dataene med laboratorieundersøkelser de har gjort tidligere.

– Vi slo sammen de to datasettene for å få ny innsikt, og for å kombinere de mer rotete dataene fra fitness trackers med gullstandard-dataene fra labeksperimentene, for å faktisk lære hvordan folk løper ute i verden, sier Jennifer Hicks, en av forskerne bak studien.

Samme fart

Forskerne så for seg at de som løp lengre, hadde lavere hastighet, mens de som løp kortere hadde høyere fart.

Dataene viste derimot at løperne hadde samme hastighet uavhengig av lengden på løpeturen.

Løperne holdt da intuitivt hastigheten som er mest effektiv for å spare på kaloriene.

Dyr trenger å spare på kaloriene

Dyr løper på samme måten når de skal løpe i naturen, og det er trolig at vi mennesker hadde en fordel av denne måten å løpe på tidligere i vår utvikling, ifølge forskerne.

Dyr i naturen har ikke alle kaloriene de skulle ønske seg tilgjengelige til enhver tid.

Det er blant annet for å få i seg så mye kalorier som mulig at aper har blitt observert mens de spiser frukt med alkohol i seg.

Dyr i naturen må altså spare på alle kaloriene de kan. Derfor må løpingen også være så sparsommelig som mulig.

Vi moderne mennesker har derimot andre formål med løpingen vår.

Vi må lure kroppen

Siden kroppen har lyst til å løpe med en fart som sparer på kaloriene, må vi lure kroppen til å presse seg videre forbi de grensene.

– Du kan for eksempel lytte til musikk som holder et høyt tempo. Det har blitt bevist at det hjelper med å få opp farten, sier forsker Jessica Selinger.

– Eller så kan man løpe med noen som holder høyere tempo enn en selv, sier hun.

Kidler:

Jessica Selinger m.fl., Running in the wild: Energetics explain ecological running speeds, Cell Press: Current biology, 2022

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS