Selskapet Virgin Hyperloop jobber med å realisere en ny form for transport.

Vogner skal fyke igjennom lufttette rør i nær vakuum, svevende over sporet ved hjelp av magneter.

Lav luftmotstand gjør at vognene i teorien kan oppnå svært høy fart - over 1000 kilometer i timen.

En hyperloop vil kunne frakte passasjerer mellom byer raskere enn fly og tog, og bruke mindre energi.

Det finnes ingen strekninger med hyperloop enda. Men selskapet Virgin Hyperloop er i samtale med blant annet India og Saudi Arabia om å opprette de første banene.

Selskapet gjør testkjøringer på en prøvestrekning på 500 meter i Nevada.

8. november meldte Virgin Hyperloop at de har gjennomført den første testkjøringen med passasjerer.

- Som å akselerere i en sportsbil

De to passasjerene var teknologisjef og medgrunnlegger Josh Giegel og Sara Luchian, sjef for brukeropplevelser.

- Ingen har gjort noe i nærheten av det vi snakker om akkurat nå, sa Jay Walder, administrerende direktør i Virgin Hyperloop, til The Verge.

- Dette er en fullskala, fungerende hyperloop som ikke bare skal kjøre i et vakuummiljø, men som vil ha en person i seg.

Turen varte i 6,25 sekunder og farten kom opp i 172 km/t.

Tidligere har selskapet oppnådd en fart på 387 km/t. Lengden på banen setter begrensinger.

Sara Luchian beskrev turen som spennende, både fysisk og psykisk til BBC etter avstigning. Hun synes turen var jevn og «ikke i det hele tatt som en berg-og-dal-bane».

- Det føltes ikke så mye annerledes enn å akselerere i en sportsbil, sa Josh Giegel til The New York Times.

Elon Musks idé

Det var Elon Musk som først beskrev en moderne hyperloop i 2012, selv om ideen om «vakumtog» er langt eldre. Musk og SpaceX gikk ikke videre med ideen men la konseptet fritt ut, slik at andre kunne videreutvikle det.

I dag er det flere selskaper som jobber med å realisere transportformen.

– Det er et veldig prisverdig prosjekt. Hvis det er mulig, så revolusjonerer det alt, sa Henrik Sylvan, som er senterleder for jernbaner på DTU Management Engineereing til Videnskab.dk i en sak publisert på forskning.no.

Men flere er skeptiske til om konseptet vil blir mulig i i virkeligheten.

Det har blitt kalt for en «utopisk visjon» som er finansielt urealistisk, og en av de teknologiene som alltid er «rett rundt hjørnet», skriver The Verge.

Banen kan gå over bakken eller under jorda. Skal den gå under bakken må det bores mye.

- Det blir astronomisk dyrt. Det er det ingen tvil om, sa Henrik Sylvan.

Er det trygt?

Det stilles også spørsmål ved om teknologien vil bli trygg nok for passasjerer.

– Hvis du slår hull på et lufttomt rør, og det imploderer (kollapser innover, red.), så er det ikke mye igjen. Hvis noen sniker en liten bombe inn i en slik trykkabin – «poff», så går det galt, sa Henrik Sylvan til Videnskab.dk.

Sikkerhet vil bli en utfordring sa også Kristian Hegner Reinau, førsteamanuensis ved Institut for Byggeri og Anlæg ved Aalborg universitet.

– Hva skjer hvis det blir et jordskjelv? Det kommer til å gi noen kjempestore rykk i kapslene, sa Reinau.

Virgin Hyperloop mener de har utformet et trygt system. Om det skulle bli et brudd i et rør så vil sikkerhetsmekanismer settes inn.

«En vedvarende lekkasje kan påvirke ytelse (hastighet), men vil ikke utgjøre et sikkerhetsproblem på grunn av valg av kjøretøy og systemarkitektur», skriver selskapet i sin FAQ.

- Jeg kan ikke fortelle deg hvor ofte jeg blir spurt er «hyperloop trygt?», sier Jay Walder, administrerende direktør i Virgin Hyperloop i pressemeldingen.

- Med dagens passasjertest har vi med suksess svart på dette spørsmålet og demonstrert at ikke bare kan Virgin Hyperloop trygt sette en person i en kapsel i et vakuummiljø, men at selskapet har en gjennomtenkt tilnærming til sikkerhet som er validert av en uavhengig tredjepart.

Vil knytte sammen byer

I passasjertesten ble det brukt en kapsel med to seter. De ferdigproduserte vognene vil bli større og gi plass til 28 mennesker per vogn.

Tanken er at en hyperloop vil kunne koble byer sammen «som metrostopp». Vognene skal kunne oppnå en hastighet som er tre ganger raskere enn lyntog.

Selskapet ser blant annet for seg å lage en rute mellom Kansas City og St. Louis i Missouri. Reisen tar 3 timer og 45 minutter med bil og 1 time og 10 minutter med fly. Med en hyperloop ville man kunne reise mellom byene på en halvtime, ifølge selskapets nettsider.

En hyperloop oppnår høy fart ved at friksjon fra luftmotstand og sporet fjernes.

Luften pumpes ut av rørene til nært vakuum. Virgin Hyperloop har blitt kvitt 99,9 prosent av luften, ifølge deres nettsider. Å fjerne mer er ikke hensiktsmessig, skriver de.

Vognene kjører langs et spor som virker som en elektromagnetisk motor, som beskrevet i en tidligere sak i forskning.no. Vognene akselererer til de løftes fra sporet og holdes i luften av magnetisme.

- De siste årene har Virgin Hyperloops team jobbet med å gjøre denne banebrytende teknologien til virkelighet, sier Sir Richard Branson, grunnlegger av Virgin Group.

Han tror at innovasjonen vil endre hvordan folk bor, jobber og reiser i årene som kommer.

les også

Hyperloop: Kommer det til å bli noe av?