Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Kina bygger mer lyntoglinjer enn resten av verden samlet. Det lønner seg for samfunnet; også etter den nye beregningsmåten fra Lars Hulkrantz ved Örebro universitet. (Foto: Georg Mathisen)
Skal det noen gang bli en lynrask togforbindelse mellom Oslo og Stockholm, så bør den kanskje gå via Göteborg?
Det kan i hvert fall Lars Hultkranz tenke seg. Han er professor i nasjonaløkonomi ved Örebro universitet, og har utredet hvordan regnestykket bør se ut for å finne ut om gigantinvesteringene i høyhastighetstog faktisk vil lønne seg.
Hva er tiden verdt?
Det som skiller beregningene til Hultkrantz fra regnestykker som er gjort tidligere, er at han prøver å ta hensyn til hva tiden faktisk er verdt for den reisende: VTTS – verdien av spart reisetid.
Resultatet er et dobbelt regnestykke som både er komplisert og strider mot intuisjonen, innrømmer professoren selv:
Lyntogene henvender seg til reisende som i dag bruker fly, og som er villige til å betale mye for å komme fort frem. Den lønnsomheten som dette gir, undervurderes, mener han.
Sluttresultatet trekker likevel i helt motsatt retning:
– De som gjør slike beregninger i dag, ser ofte bort fra verdien av den økte komforten og mulighetene til å arbeide under reisen som høyhastighetstogene tilbyr. Paradoksalt nok innebærer det istedet at lønnsomheten overvurderes, sier han.
Dobbelt regnestykke
De togreisende kan nemlig utnytte tiden bedre enn den som reiser med bil eller fly. Men denne nytten er allerede tatt med i regnestykket, fordi den øker antallet reisende som velger tog fremfor andre transportmidler.
– Verdien av at togene går fortere, er produktet av tre faktorer. Det ene er kvantiteten – hvor mange som reiser med tog. Den andre er tidsgevinstens størrelse – hvor mye fortere det går. Og det tredje er vurderingen av tid, sier han.
Om det ikke tas hensyn til at de reisendes vurdering av verdien på reisetiden påvirkes av muligheten til å sove eller arbeide på toget, regnes denne nytten dobbelt, hevder Lars Hultkrantz.
– Det finnes ganske mange misoppfatninger av hvordan man egentlig skal håndtere verdien av tid. Internasjonalt finnes disse misoppfatningene overalt, sier Lars Hultkrantz. (Foto: Lars Ericson)
Dyrt i Norge
Siden Örebro ligger langs linjen mellom Oslo og Stockholm, var det ene av eksemplene han har sett på, ganske nærliggende. I tillegg har han beregnet økonomien i å bygge en linje mellom Göteborg og Stockholm, og i den nyåpnede linjen mellom Beijing og Hongqiao-flyplassen utenfor Shanghai.
– Etter korrigeringene er de foreslåtte investeringene i høyhastighetsbanene mellom Stockholm og Oslo og mellom Stockholm og Göteborg samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Derimot øker lønnsomheten av linjen mellom Beijing og Shanghai vesentlig, oppsummerer Hultkrantz.
Han har ikke sett på andre forslag til lyntoglinjer i Norge, men er enig i at det er delvis sant at lønnsomheten i lyntog mellom Oslo og Stavanger, Bergen eller Trondheim vil være dårligere enn mellom Oslo og Stockholm.
Tiden er ikke like mye verdt for alle – og verdien av tiden er ikke den samme for den som tar et vanlig tog som den er for den som tar et lyntog. (Foto: Christian Niclas Nordmark, NSB)
– Det virker forferdelig mye dyrere å bygge høyhastighetslinjer i Norge, på grunn av terrenget. Men det man har regnet på i studiene for Oslo–Stockholm, er bare høyhastighetstog mellom Oslo og Arvika. Så tenker man seg at det går i 250 km/t, og ikke i 350, resten av veien, sier han.
Annonse
Via Göteborg
– Jeg kan tenke meg at det som kommer til å være mest interessant for norsk del, kommer til å være en linje Oslo–Göteborg. Sverige er jo nå på vei til å bygge de første delene i en høyhastighetslinje mellom Stockholm og Göteborg, peker Hultkrantz på.
– Om det blir noe av, så kan man reise til Stockholm via Göteborg – man taper ikke så mye tid på det når man reiser i 350 km/t. Og fra Göteborg kan man komme seg videre til kontinentet. Men nå snakker jeg langt bortenfor vitenskapen – dette er ikke en del av det jeg har undersøkt, understreker Lars Hultkrantz.
