Rask og grønn

Fra London til Tokyo på to og en halv time med god grønn samvittighet: Europeisk flyvisjon for 2050.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

ZEHST på vei opp mot marsjhøyde. Bildet er en montasje av en modell fra Paris Air Show og et NASA-fotografi. (Foto: EADS/NASA)
ZEHST på vei opp mot marsjhøyde. Bildet er en montasje av en modell fra Paris Air Show og et NASA-fotografi. (Foto: EADS/NASA)

Konseptflyet ZEHST (Zero Emission High-Speed Transport) ligner litt på sin forgjenger Concorde, det supersoniske flyet som ble satt på bakken for godt i 2003.

Men ZEHST flyr både raskere, høyere og grønnere enn sin forgjenger.

Concorde hadde en toppfart litt over to ganger lydens hastighet. ZEHST skal fly minst dobbelt så fort som dette, over Mach 4.

Concorde stakk nesen godt opp i stratosfæren, 18 000 meter over bakken. ZEHST stiger nesten dobbelt så høyt, til 32 000 meter og nærmere tredjeveis opp mot grensen til verdensrommet.

Og ikke minst: Der Concorde spydde eksos, slipper ZEHST nesten bare ut ren vanndamp i stratosfæren. Nye og miljøvennlige motorer sørger for det.

Tre motortyper

Og ZEHST har ikke bare flere motorer, den har flere typer motorer også. De skal gjøre jobben sin i forskjellige faser av flyturen.

Først tar flyet av med to vanlige jetmotorer, drevet med biodrivstoff. De vil ta flyet opp til fem tusen meter og rundt 0,8 ganger lydens hastighet, altså den farten vanlige passasjerfly har i dag.

Så tenner to små rakettmotorer, og litt seinere en større. Disse rakettmotorene er videreutviklet fra den europeiske romraketten Ariane, og dytter flyet steilt oppover.

Rakettene brenner rent hydrogen, og slipper bare ut vanndamp. Det samme gjør ramjetmotorene, som så tar over når flyet er kommet opp i marsjhøyden 32 000 meter.

Bare over Mach 2

Ramjetmotorer er ganske forskjellige fra vanlige jetmotorer. Dagens motorer har rotorblader som suger inn lufta og presser den sammen før forbrenning.

Ramjetmotoren har ingen bevegelige deler. Lufta presses sammen av den voldsomme farten. Det betyr at ramjetmotoren bare virker over to ganger lydens hastighet.

Til gjengjeld er den drivstoffgjerrig. Concorde var til sammenligning svært tørst, og drakk over seks ganger mer enn en jumbojet per passasjerkilometer.

Fra marsjhøyde vil ZEHST glidefly uten motorkraft og utslipp tilbake ned mot bakken, tenne bio-jetmotorene i ti kilometers høyde og lande på vanlig måte.

Bygger på romfly

Flyet er en framtidsstudie fra tenketanken til det europeiske fly- og romteknologiselskapet EADS, som blant annet produserer Airbus og Ariane-raketten. En modell av ZEHST blir vist fram på flyutstillingen Paris Air Show fram til søndag 26. juni.

ZEHST utnytter teknologi fra det europeiske romturistflyet, som ble vist fram på Paris Air Show for fire år siden, i 2007.

Dette romflyet skal etter planen skal ta de første passasjerene opp i en bueformet bane i tre minutters vektløs romflukt, og kan bli en konkurrent til Virgin Galactics SpaceShipTwo.

De første nedskalerte testflygningene av ZEHST skal etter planen gjennomføres i slutten av dette tiåret.

Mye gjenstår

Prosjektet byr på mange utfordringer. Hydrogen som flydrivstoff må utredes. Det samme må vanndamputslippene, og hvilken virkning de har på ozonlaget.

Vanndamp er også en klimagass, og kan komme til å bidra uforholdsmessig mye til drivhuseffekten i stratosfæren, ifølge Ivar Isaksen. Han er professor emeritus ved Universitetet i Oslo, og tilknyttet CICERO Senter for klimaforskning.

- Stratosfæren er spesielt ømtålig. Det er mye mindre vanndamp der enn lengre ned i atmosfæren, og det tar mye lengre tid å transportere den bort, opptil flere år, sier han til forskning.no

Støyforurensing er et annet problem. Flyet må konstrueres slik at det supersoniske smellet fra sjokkbølgen blir mest mulig dempet. Og materialene det bygges av, må være lettest og sterkest mulig, og tåle heten fra luftfriksjonen ved de høye hastighetene.

Og ikke minst må det forskes på hvordan passasjerene vil oppleve å stige i bratt vinkel, presset ned i setene av kraftige rakettmotorer, for så å bli utsatt for kosmisk stråling i store høyder.

EU-veikart

ZEHST er utviklet med tanke på EU-kommisjonens veikart ”Flightpath 2050 – Europe´s Vision for Aviation”.

Målet er at innen 2050 skal karbonutslipp fra flytrafikken reduseres med 75 prosent , NOx med 90 prosent og flystøy med 65 prosent sett i forhold til nivåene i år 2000, heter det i en brosjyre fra EADS Astrium.
 

Lenker/kilder:

Informasjonsbrosjyre om ZEHST fra EADS

Kort nyhetsmelding i New Scientist

Powered by Labrador CMS