Anders Ravik Jupskås og hans kolleger har studert høyreekstrem vold i 18 vesteuropeiske land. De finner en helt annen trend enn mange andre forskere.
Anders Ravik Jupskås og hans kolleger har studert høyreekstrem vold i 18 vesteuropeiske land. De finner en helt annen trend enn mange andre forskere.

Mindre høyre­ekstrem vold og terror i Vest-Europa

Nye funn utfordrer rapporteringen i mediene om at høyreekstrem vold og terror er i vekst.

Det har lenge blitt advart om en vekst i høyreekstrem vold og terror i vår del av verden.

Flere terroreksperter har formidlet at dette er en av de største truslene vi står overfor.

– Dette har blitt sitert og siteringene har levd sitt eget liv, også innenfor akademia.

Det sa Anders Ravik Jupskås da han og kolleger nylig la fram en ny rapport basert på Right-Wing Terrorism and Violence (RTV)-datasettet

Jupskås er nestleder ved Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo.

Dataene forskerne benytter seg av er basert på åpne eller offentlig tilgjengelige kilder.

De har for eksempel studert rettsdokumenter og tusenvis av artikler i internasjonale nyhetsarkiver. I samarbeid med nasjonale eksperter i de 18 landene mener de å ha fanget opp alle relevante hendelsene i landene.

Finner det motsatte

Deres data viser det motsatte av det mange har hevdet de siste årene.

Antall høyreekstreme angrep med dødelig utfall har gått kraftig ned i årene 1990 til 2021, finner forskerne.

– 2021 var et år med svært få angrep med dødelige utfall. Året var det tredje minst voldelige siden 1990, når vi ser på dødelige angrep, sa forskeren.

Hvis forskerne også tar med alle de alvorlige hendelsene som ikke hadde dødelig utfall, er bildet ganske likt.

Høyreekstrem vold og terror er likevel fortsatt et alvorlig problem som ikke skal undervurderes, presiserer forskeren.

– Bare i Norge har vi registrert 15 alvorlige voldsepisoder siden 2015.

Sprikende studier

I 2019 ble flere land rammet av høyreekstrem vold.

Etter dette har flere myndigheter, akademikere og journalister ment å se en enorm terrortrussel i det høyreekstreme landskapet.

– Mye tyder på at dataene som blir brukt, både er mangelfulle og inkonsekvente, sa Charlotte Tandberg da den nye norske studien ble presentert. Tandberg er vitenskapelig assistent ved Senter for ekstremismeforskning.

Hun og kollegene har gransket ti ulike sett med data om høyreekstrem vold og terror i USA og Vest-Europa.

De mest alvorlige hendelsene

Fra 1990 til 2021 finner forskerne 1882 hendelser totalt i 18 vesteuropeiske land som ble undersøkt.

Dataene dekker bare de mest alvorlige hendelsene. Angrepet må ha hatt et dødelig eller nært dødelig utfall.

17 mennesker ble drept av slike angrep i 2016 – ni av dem døde i forbindelse med et angrep i München 22. juli samme år. Tallet sank til to i 2021.

Ikke flest enslige terrorister

Flere eksperter og medier har rapport om en trend med flere høyreekstreme terrorister som opptrer alene, slik blant annet 22. juli-terroristen i Norge gjorde.

Men heller ikke dette stemmer med hva forskerne finner.

Bare en tredel alle høyreekstreme voldsangrep i Vest-Europa i 2021 ble begått av enslige aktør.

Det er først og fremst gjenger, uorganiserte grupper og det forskerne kaller koordinerte enheter som står for den høyreekstreme volden. To tredeler av volden ble altså begått av slike grupper.

Denne volden er ofte spontan. Ofte er den også rasistisk motivert.

Noen tilsynelatende godt organiserte høyreekstreme og nynazistiske grupper, som for eksempel Den nordiske motstandsbevegelsen, begår i veldig liten grad alvorlig vold.

De kan være voldelige i retorikken, men de begår sjelden vold.

Dette gir mening, mener Ravik Jupskås. Hadde disse gruppene vært mer voldelige, ville de ha blitt møtt med en helt annen motstand fra staten.

Ofrene har ofte en annen hudfarge enn hvit

Ofrene for den høyreekstreme volden er i første rekke etniske og religiøse minoriteter. De fleste av dem har en annen hudfarge enn hvit eller oppfattes som å være innvandrere, asylsøkere og flyktninger.

Det også en del angrep rettet mot politiske motstandere til venstre i politikken, særlig i Sør-Europa.

I tillegg har det vært noen angrep rettet mot seksuelle minoriteter. Ett angrep var mot en hjemløs person i Spania.

I Norge har det vært tre tilfeller av alvorlig vold rettet mot taxi-sjåfører. I flere angrep her i Norge er også foreldre med barn blitt rammet.

Mange eldre menn

Mange av gjerningspersonene forskerne finner de siste årene har vært eldre menn.

I 26 angrep med dødelig utgang i Vest-Europa siden 2015, er det bare én gang at en av gjerningspersonene har vært under 20 år.

I 2020 og 2021 ar samtlige gjerningspersoner som sto bak angrep med dødelig utgang, menn over 40 år som benyttet skytevåpen.

Et eksempel fra Spania handler om en mann som på en bar fikk beskjed om at han ikke kunne komme med så mange rasistiske slengbemerkninger. Da gikk han hjem og hentet skytevåpen. Tilbake på utestedet skjøt han vedkommende som hadde snakket til ham.

Store forskjeller i Europa

Trenden med kraftig nedgang i høyreekstrem vold er tydelig over hele Vest-Europa. Likevel ser forskerne også forskjeller mellom land.

Tyskland skiller seg ut med flest høyreekstreme angrep. Men sett i forhold til befolkningens størrelse, så er det Hellas som kommer dårligst ut.

Nederland har nesten ikke alvorlig høyreekstrem vold i det hele tatt.

Tidlig på 2000-tallet tallet var Sverige blant de landene som per innbygger hadde aller mest vold fra høyreekstreme i Europa.

Sverige har opplevd en dramatisk nedgang i denne type vold. Denne utviklingen kom etter at det høyrepopulistiske partiet Sverigedemokratene har fått politisk gjennomslag i svensk politikk.

Referanse:

Jacob Aasland Ravndal, Charlotte Tandberg, Anders Ravik Jupskås and Madeleine Thorstensen: RTV Trend Report 2022, C-REX Research Report nr 1/2022

--------------

Saken er oppdatert 13. september kl. 09:00 med riktig tall for antall terrorhendelser mellom 1990 og 2021 og antall drepte i 2016 og 2021.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS