Språk mot terror

Det nyeste verktøyet i USAs kamp mot terrorisme er språkforskere som hevder ord og setninger kan gjøre det enklere å forutse angrep.

Publisert

Fakta om AAAS-konferansen:

The American Association for the Advancement of Science (AAAS) er verdens største vitenskapelige forening, og har over 120 000 personer og institusjoner som medlemmer.

AAAS gir ut det ukentlige vitenskapelige tidsskriftet Science og drifter pressemeldingstjenesten EurekAlert!

AAAS ble dannet i 1848 og har i dag hovedkontorer i Cambridge og Washington D.C.

Hvert år inviterer AAAS til konferanse, og i år holdes den i Walter E. Washington Convention Center i Washington D.C.

Ved årets konferanse vil over 1000 forskere legge frem nye og spennende resultater.

I tillegg vil det holdes workshops, foredrag og seminarer om vitenskap, teknologi og utdanning.

Temaet for årets konferanse er vitenskap uten grenser, og mange av aktivitetene handler om vitenskapelige samarbeid på tvers av landegrenser, disiplin og samfunnslag.

Kilde: aaas.org 

Det er ingen hemmelighet at måten folk snakker og skriver på, kan fortelle oss mye om hvordan de tenker. Ulike metoder har blitt brukt til blant annet å følge slagpasienters sykdomsforløp og psykiske pasienters velvære.

En gruppe studier sponset av USAs Department of Homeland Security benytter lingvistiske metoder til å skille terrorgrupper fra andre grupper. I tillegg hevder de at de ved å analysere kunngjøringer, nettsider og bøker, kan se om et terrorangrep står på trappene.

De foreløpige resultatene fra to av disse studiene ble i helgen presentert på AAAS-konferansen i Washington DC.

Terror, og ikke-terror

Department of Homeland Security hadde to mål med studiene. Det første var å se om de greide å skille terrorgrupper fra grupper som ikke driver terror, men som har lignende ideologier og mål. Det andre målet var å se om terrorgrupper kommuniserer annerledes i tiden rett før et angrep.

Gruppene de sammenlignet var terrorgruppene Det Sentrale Al-Qaida, som ledes av Osama bin Laden og Ayman al-Zawahiri, og gruppen Al-Qaida På den Arabiske Halvøy (AQAP), som er en undergruppe til det sentrale Al-Qaida, men som opererer primært i Saudi-Arabia og Jemen.

For å ha noe å sammenligne med, studerte forskerne de to ikke-terrorgruppene Hizb ut-Tahrir, som har som mål å gjenopprette det islamske kalifatet, og Bevegelsen for Islamsk reform i Arabia (MIRA), som fokuserer på radikal reform i Saudi-Arabia.

I alt 320 ulike dokumenter fra disse gruppene ble analysert. Dokumentene er kunngjøringer, bokkapitler og andre offentlige tekster. Dokumentene var oversatt til engelsk av amerikanske statlige oversettere.

Komplekse setninger

Lucian Gideon Conway, professor i psykologi ved University of Montana, ledet studiene, men arbeidet hovedsakelig med den delen som så på retorikk. Konseptet han brukte kalles integrativ kompleksitet, som er en metode for å måle kompleksiteten i påstander og setninger.

De enkleste påstandene er endimensjonale, som for eksempel setningen ”brokkoli smaker forferdelig”, som bare tar for seg dimensjonen smak.

Påstanden ”brokkoli smaker forferdelig, men jeg liker teksturen” har to dimensjoner, smak og tekstur, og de drar i ulike retninger, noe som gjør påstanden dialektisk. Og slik fortsetter det, helt opp til setninger som har fem og seks dimensjoner.

Conway forteller at mye forskning tyder på at når spenningen blir intens i en internasjonal krise, og kompleksiteten i statslederes taler går ned, så er sannsynligheten høyere for at det ender med voldelig konflikt. Hvis kompleksiteten derimot går opp, så er det større sannsynlighet for en fredelig løsning.

"Lucian Gideon Conway sier funnene foreløpig bare gjelder Al-Qaida, men at han skal studere andre terrorgrupper i fremtiden. (Foto: Bjørnar Kjensli)"
"Lucian Gideon Conway sier funnene foreløpig bare gjelder Al-Qaida, men at han skal studere andre terrorgrupper i fremtiden. (Foto: Bjørnar Kjensli)"

- Basert på dette kom vi frem til en hypotese om at kompleksiteten hos terrorgrupper skulle være lavere enn gjennomsnittet, fordi de jevnlig driver med vold og konflikt. Vi regnet også med at kompleksiteten skulle gå ned etter hvert som vi nærmet oss et angrep.

- Mer komplekst før et angrep

Men etter å ha analysert dokumentene, viste dette seg å ikke være helt riktig.

Riktignok hadde terrorgruppene lavere kompleksitet i dokumentene sine enn ikke-terrorgruppene, men hos terrorgruppene økte faktisk den totale integrative kompleksiteten før et angrep.

Den dialektiske kompleksiteten gikk ned, men utdypende kompleksitet gikk kraftig opp. Utdypende kompleksitet betyr rett og slett at man bruker plass på å utdype påstandene sine.

- Jeg tror dette skyldes at når man har bestemt seg for å gjøre et angrep, så er det større sannsynlighet for at man forsvarer synspunktene og ideologien sin. Samtidig er det mindre sannsynlig at jeg tenker på det på en dialektisk måte, sier han til forskning.no.

Å telle funksjonsord

James W. Pennebaker, psykologiprofessor ved University of Texas, studerte dokumentene med et dataprogram som søker ut og teller ulike ordtyper.

Først og fremst så han etter det han kaller funksjonsord, som , men og hvilken, altså ord som uttrykker grammatiske forhold mellom setninger. Han så også etter innholdsord, som først og fremst er substantiver, verb, adjektiver og adverb.

- Funksjonsordene er en merkelig type ord. Det er den vanligste ordtypen på engelsk, og de fleste andre språk, de er også veldig sosiale, fordi det å bruke disse krever en viss bevissthet om at man har et publikum, sier Pennebaker.

Han sier ord kan fortelle oss mye om hvordan folk tenker.

- Kvinner bruker for eksempel ordet jeg mye, mye mer enn menn. Menn bruker artikler som en og et mye mer enn kvinner.

- Pronomener kan fortelle oss om mennesker følger med. Når man bruker artikler, bruker man også substantiver, og man kategoriserer verden i høyere grad. Når man bruker ordet jeg, så tenker man mer på seg selv i et øyeblikk.

- Man kan også bruke disse ordene til å finne ut om folk lyver. Folk som lyver bruker jeg-ord oftere, og de bruker også ord som bortsett fra, utenom og men.

Korte ord, mer pronomener = terror

Han sier en av de tydeligste forskjellene mellom terrorgruppene og ikke-terrorgruppene er at de som ikke driver med terror bruker mye større ord, lenger setninger og at de skriver veldig upersonlig.

- Nesten som om de skriver for tidsskriftet Science, sier han.

Han sier Det Sentrale Al-Qaidabruker mye kortere ord, mer
pronomener, færre artikler, og mye mer sosiale og følelsesmessige ord.

Analysene viser også at terrorgruppene brukte færre sosiale og følelsesmessige ord i tiden før et angrep.

- Vi finner de samme lingvistiske endringene hvis vi studerer hva George W. Bush sa og skrev i månedene før USA gikk til krig mot Irak. Det samme gjelder Hitler, Truman og andre ledere som går til krig.

Pennebaker sier det er problematisk at tekstene de har studert er oversettelser, og at de gjerne skulle hatt mye mer tekst til analysene, men at det er en begynnelse.

Conway avslutter med å si at disse studiene tyder på at type lingvistiske studier ikke brukes i stor nok grad for å forstå denne type data.

- Terrorister er vanskelige å forstå ved hjelp av psykologiske metoder, men disse lingvistiske metodene kan hjelpe oss på vei mot bedre forståelse, sier han.

Referanse: 

Lucian Gideon Conway et. al., Using Quantitative Content Analysis To Assess the Likelihood of Terrorist Violence, symposium holdt ved  American Association for the Advancement of Sciences årlige møte, Washington, D.C., USA (presentasjon)