Onde og dumme arabere på film

Muslimer og arabere er ofte dumme og voldelige i Hollywoodfilmer og tv-serier. Hvorfor er det slik, og hvordan påvirker det oss?

Publisert

Fiendebildet fra nyhetene ender også opp i populære fortellinger. Tyskerne ble «de onde» i en rekke filmer etter andre verdenskrig og den kalde krigen utspilte seg på mange kinolerreter, med russere som «de onde».

Men etter angrepet på World Trade Center i 2001 er terrororganisasjoner som Al Qaida blitt sett på som den største sikkerhetstrusselen mot både USA og mange europeiske land. Rune Ottosen, professor i journalistikk og mediefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, mener dette bidrar til stereotype bilder av Midtøsten og islam.

– Allerede i 1997 argumenterte Edward Said i sin bok Covering Islam at man i mediene generelt er preget av et stereotypisk syn på islam som voldelig.

Mange grunner til å spille på fordommer

Ottosen forteller at det er mange grunner til at filmskapere velger å spille på fordommer om muslimer.

– Det kan også være fordi de selv har fordommer. Det amerikanske forsvaret er også med på å finansiere ulike filmprosjekter, på visse betingelser, som å godkjenne manus på forhånd. De krever ofte endringer i manuset for å gi støtte.

Ottosen tror publikum blir påvirket uten å merke det. Fordommer blir spredd på mange måter, som gjennom språkbruk og stereotype fremstillinger.

I superheltfilmen Iron Man blir den amerikanske helten tatt til fange av arabiske terrorister. Filmskaperne gir ingen forklaring på hvem de er.

Det er ingen spor av noen politisk ideologi, religion eller et annet motiv for terrorvirksomheten deres og de arabiske rollene får ingen positive karaktertrekk.

– Hvorfor gjør filmskaperne det slik?

– Å spille på det gode mot det onde er et effektivt dramaturgisk grep for å skape kontraster. Jeg ser for meg at det dreier seg om en blanding. Filmskaperne har kanskje fordommer og er preget av stereotypisk tenkemåte selv, eller så spiller de bevisst på denne typen motsetninger for å øke effekten i dramaturgien. Det er lettere å spille på steile motsetninger enn komplekse sammensetninger.

– Og så forstår ikke publikum at det er det som skjer?

– Nei, da må det i så fall være et veldig bevisst publikum, og det er det jo ikke så mange som er.

Mindre ressurssterke

Rolf Halse er medieviter ved Universitetet i Bergen. Han har skrevet doktorgrad om hvordan muslimer fremstilles i tv-serien 24. Han forteller at muslimske og arabiske skurker i Hollywood som regel har små biroller eller blir statister.

– De blir ofte sett på som mindre truende enn andre skurker, som for eksempel russere eller kinesere. Det er ikke uvanlig at de muslimske terroristene gjør oppdrag for viktigere og mer ressurssterke terrorister.

I Iron Man blir hovedpersonen Tony Stark tatt til fange av arabiske terrorister som jobber for den fiktive vestlige terroristorgansisasjonen Ten Rings. Det er lett for helten å feie araberne av veien, men ikke bakmennene. At araberne er et lett mål, går igjen i mange filmer.

– I en film møter Indiana Jones på en araber med sabel som fekter og gjør kunster. Indiana Jones lurer på om han skal kjempe mot ham med pisken, men han finner ut at han ikke gidder, så han bare skyter ham.

Dette klippet kan du se øverst i saken.

Klønete kontrastereotypier

Etter sterk kritikk fra muslimske interesseorganisasjoner tok skaperne av serien 24 tak og innførte såkalte kontrastereotypier. De var rollefigurer som skulle fremstille muslimer som vanlige folk, forklarer Halse.

– Jeg har gjort en nærlesning av den sjette og åttende sesongen av 24 og av karakterene som er kontrastereotypier. Studien viste at disse karakterene var en forskjell som ikke utgjorde noen forskjell. De representerer en light-versjon av amerikanske «hvite» verdier.

– Likevel ender de opp som uviktige, litt snåle karakterer. I studien min leste jeg hva seere på nettet hadde diskutert seg i mellom. Der gikk det igjen at man ikke syntes noe særlig om kontrastereotypiene, og de ble ledd av.