Det som ikke knekker deg, gjør deg sterkere. Dette er et kjent munnhell. Men det er en sannhet med modifikasjoner, mener Dag Øystein Nordanger.

Han er forsker og psykologspesialist ved Uni Research Helse og har nylig publisert en studie av ungdommers reaksjoner etter terroren som rammet Norge for snart tre år siden.

Studien viser at noen av de unge kan få posttraumatiske stressreaksjoner av en hendelse de bare opplevde gjennom mediene.

Ny kunnskap om hjernen

Datamaterialet forskerne har til rådighet i Bergen, er stort i internasjonal sammenheng.

Alle ungdommer i Hordaland som er født i 1993-1995 er kartlagt på psykisk helse og hvordan de fungerer i dagliglivet. Mer enn 10 000 ungdommer har svart på en spørreundersøkelse om samme tema.

Ungdommene er fulgt over flere år og i flere omganger. Da bombene smalt i Regjeringskvartalet og drapene skjedde på Utøya, var spørreskjemaene til den fjerde runden på vei ut.

Forskerne tok da med noen nye spørsmål, som handlet om posttraumatiske reaksjoner. Og de spurte ungdommene om de kjente noen som var rammet av terroren.

Mer sensitiv når hjernen er i vekst

– Resultatene våre bekrefter og fyller ut kunnskapsutviklingen i hjerneforskningen de siste årene, forteller Nordanger.

Nå vet forskerne mye mer om sammensatte vansker hos barn som har vært utsatt for traumer.

Nyere forskning viser at hvis du har opplevd traumatiske belastninger tidlig i livet, mens hjernen fortsatt er i vekst, blir kroppens nervesystem påvirket. Barna mister evnen til å regulere stress. 

For noen av barna blir kroppens alarmsystem mer sensitivt resten av livet.
Om du opplever dramatiske ting senere i livet, som ripper opp i hendelsen og gjør deg stresset, har ikke hjernen din gode strategier for å roe deg ned.

Og jo flere ganger du har blitt krenket tidligere, jo mer sårbar blir du seinere i livet.

Og varte tidligere krenkelser over lang tid eller omsorgspersoner var ansvarlig, øker det også sårbarheten.

Mange følte seg truet

Uni Research-forskerne fant at norske ungdommer med en vond forhistorie utviklet symptomer på posttraumatisk stress, selv om de ikke er var direkte berørt av 22. juli-terroren.

– Det er svært interessant at denne sårbarheten er der, selv om du bare kjenner til saken gjennom media, sier Nordanger.

For annen forskning viser at det er nærhet til hendelser, både fysisk og psykisk, som avgjør hvor sårbar du er.

Et tidligere studie fra Bergensforskerne viser at norske ungdommer reagerte følelsesmessig sterkt på 22. juli-terroren. Mange opplevde den som en direkte trussel mot sitt eget og sine nærmeste liv, og flere sier at de fikk et endret verdensbilde av terrorhandlingene.

– Dette har nok noe med identifisering å gjøre. Det var naturlig å sammenligne seg selv med ungdommene på Utøya, sier Nordanger.

Den samme økningen i posttraumatisk stress hos barn og ungdom har forskere sett i områder der terrorister har slått til, som etter bombene i London i 2005 og angrepet på New York i 2001.

Kan endre livskvaliteten

De aller fleste av disse ungdommene vil ikke slite lenge med problemene. Men for de som er mest utsatt, de som har opplevd svært vonde ting tidlig i barndommen, kan nye vonde opplevelser få alvorlige konsekvenser.

– Studien peker nok en gang på hvor viktig det er å forebygge vold og overgrep blant barn tidlig i livet deres. Dette er en av de største risikofaktorer for psykiske og somatiske lidelser.

– Nå ser vi at forebygging av vold og overgrep også forebygger sårbarhet for hendelser som inntreffer senere i livet, sier Nordanger.