Rødvin, stearinlys, peis, elektrisk julebelysning og smultringer.

Mye av det som skaper hyggen i juletida – er også med på å gjøre jula brannfarlig.

Anne Steen-Hansen har sett mange branner. Hun er professor i brannteknikk ved NTNU og sjefforsker ved RISE Fire Research som holder til i Trondheim. Der tenner de på noe stadig vekk. Heldigvis i lukkede laboratorier.

– Har du sett noen branner, vet du hvor fort det går, sier Steen-Hansen.

Brannforskeren sitter på detaljert brannstatistikk og mange forskningsartikler som sier noe om hva som er de viktigste årsakene til at det begynner å brenne – og hva som er de mest effektive tiltakene for å unngå brann.

Her deler hun noen tips med leserne av forskning.no.

1. Røykvarsleren er aller viktigst

Dette er selve livsforsikringen din mot brann. Den redder mange menneskeliv hvert år, mener Steen-Hansen.

Norge var et av de første landene i verden som innførte krav om røykvarsler i privatboliger. Dette skjedde i 1991.

Det er nå krav om at alle boliger skal ha minst en røykvarsler i hver etasje. Forskeren anbefaler å også montere en røykvarsler på soverommet.

2. Røykvarslerne bør seriekobles

Brannforskeren råder oss til å bytte ut gamle røykvarslere med nye varslere som seriekobles.

Begynner det å brenne i kjelleren, blir det varslet om det i soverommet øverst i huset.

3. Sett en lapp på batteriet

Mange nye boliger har røykvarslere koblet til strømnettet.

Har du røykvarslere med batteri, så er det veldig viktig å huske å skifte batteriene en gang i året. 1. desember er den offisielle «Røykvarslerens dag». Da blir du påminnet gjennom kampanjer om at du bør skifte batteri.

Men har du noe annet viktig å gjøre nettopp denne dagen, har Steen-Hansen et stalltips:

– Sett en liten klistrelapp med dato på batteriene før du setter dem inn. Da holder du oversikt over når du skiftet dem sist.

4. Skaff deg en komfyrvakt

Kjøkkenet er husets mest brannfarlige sted. Over 50 prosent av alle branner i boligen starter her.

I motsetning til hva mange tror, så er ikke kaffetrakteren det mest brannfarlige på et kjøkken. De fleste branner starter nemlig på komfyren.

– Folk flest bør få seg komfyrvakt. Det er ikke bare noe for gamle folk, slår Steen-Hansen fast.

Riktignok er det ofte eldre kvinner som omkommer i branner som har startet på komfyren. Men det er også mange unge menn som dør i denne type branner. De har ofte kommet hjem fra fest, kanskje med litt for mye alkohol innabords og skal lage seg litt nattmat før de legger seg. Så sovner de.

5. Ha et lokk i nærheten

Julas mest risikofylte prosjekt er smultkoking.

Skal du for eksempel lage smultringer i en smultgryte, så kan det raskt bli til en brannbombe.

– Om det begynner å brenne i gryta, er det siste du må gjøre å slokke med vann. Forsøk for all del heller ikke å flytte gryta, da kan det ta fyr i klærne dine.

– Begynner det å brenne i smultgryta, så må du legge lokk på den for å kvele flammene. Vent lenge med å ta av lokket. Om du tar av lokket for tidlig, kan brannen blusse opp igjen og fort bli stor.

6. Pass deg for katta!

I jula elsker vi å tenne levende lys. Og jo mer rødvin vi drikker, jo flere lys tenner vi.

Men ikke bare alkohol og levende lys er en skummel kombinasjon. Det samme er stearinlys og husdyr.

Mange tenker ikke på at særlig katter raskt er oppe på bordet når eierne går ut av rommet. Da er det fort at lysestaken går over ende.

– Blås alltid ut et levende lys når du forlater et rom, råder Steen-Hansen.

7. Gi telysene luft

Brannprofessoren har selv gjort et forskningsprosjekt om telys. Det ga henne noen aha-opplevelser.

– I laboratoriet har vi sett at telys kan få flammer som er 30 cm høye.

– Det viktigste er å ikke stenge telyset for mye inne. Har du en telysholder, så må den være åpen og slippe inn luft til lyset. Med for lite luft, kan parafinen i telyskoppen bli så varm at det fører til brann.

Du bør også unngå å sette mange telys tett sammen. Da varmer lysene opp hverandre og det kan bli til et skikkelig bål, forteller brannforskeren.

8. Slå av elektriske julelys når du legger deg

Over 40 prosent av alle branner i Norge starter i elektrisk utstyr.

I jula har vi montert masse elektriske lys, både innendørs og utendørs. Noen av disse har vi arvet fra foreldre og besteforeldre. Det er mye mer sannsynlig at det er feil med ledningen på den gamle julestjerna enn den du kjøpte i fjor med LED-lys i. Med heller ikke den siste er helt ufarlig.

– De nye LED-lampene utvikler ikke så mye varme. Likevel er det et elektrisk system der som kan feile og føre til brann. Jo flere elektriske apparater du har i huset, jo større er sannsynligheten for at det er noe som går galt. Jeg slår derfor alltid av alt elektrisk utstyr når jeg legger meg om kvelden, sier brannforskeren.

9. Ha brannøvelse før jul

Mange har nok å tenke på før jul. Likevel kan dette være tiden for å få familien med på en brannøvelse, mener Steen-Hansen.

– Brann er ubehagelig å tenke på, men det er viktig å være forberedt hvis uhellet først er ute.

Først og fremst bør du tenke på hvordan du og familien din skal komme dere ut av huset eller leiligheten om det begynner å brenne. Har du en brannstige på veggen i eneboligen, så test om du klarer å slå den ut. Bor du i blokk, så finn ut hvor rømningsveiene er.

Alle boliger i Norge skal ha produkter som dekker minstekravet til utstyr for slukking av brann.

Best av alt er en brannslange som er montert sentralt i huset og dekker hele boligen, mener Steen-Hansen.

– De fleste har ett eller flere pulverapparater stående et par steder i boligen. Men skal du kunne bruke et slikt apparat i en stresset situasjon, så må du ha øvd deg på å bruke det. Et pulverapparat kan være vanskelig å åpne om du aldri har gjort det før. Og når du har fått åpnet det, så tar pulveret slutt etter bare 20 sekunder. Pulverapparatet må også sjekkes regelmessig.

10. Kom deg ut!

Begynner det å brenne, så er likevel det aller beste tipset fra brannforskeren å få sagt fra til andre i boligen, komme deg ut og varsle brannvesenet. I den rekkefølgen.

Brannen skal være veldig liten, om du selv skal gå i gang med å slokke den.

– En brannsjef sa en gang at en brann som er større enn at den kan slukkes med skostørrelse 45, bør overlates til brannvesenet. En liten brann som kan se kontrollerbar ut, kan utvikle seg fryktelig fort. En stue kan bli overtent på fem til ti minutter.

– Det er bedre å ringe brannvesenet en gang for mye enn for lite.

Les også

Er vi godt nok forberedt på en krise?